Popaganda 2011

Så var det på tide med sommerens siste festival. Jeg forlot et tåkete Göteborg til fordel for et svært solfylt Stockholm, fant Randi og dro på Popaganda! Etter en kjapp tur på Claes Ohlson for å kjøpe sovepose og liggeunderlag (som egentlig var en rosa luftmadrass til 49:- istedenfor det dyre liggeunderlaget til 349:-) og lunch på Randis hybel, var vi klare for lite musik!

Popaganda ligger i Eriksdalsbadet på Söder i Stockholm og har en stor oppblåsbar and i det ene bassenget. Festivalen har to scener, pent publikum og relativt høy hipster-kred på programfronten. I tillegg serverte de kjøtt i store stykker med klyftpotatis til.

Festivalen byr også på pingis, og det er et godt tegn, mente vi. Det som derimot ikke var et godt tegn, var at alle rundt oss drakk vann og brus. Er det en alkoholfri festival? Vi tittet oss rundt, og så et stort skilt med ÖL. Bak et gjerde. Ölen var altså adskilt fra selve festivalområdet, hvordan skal man nå kunne gå rundt med en øl i hånden til enhver tid? Det viste seg at söta bror har gjort det umulig. Sikkert fint for kidsa, og det var mindre fyll og renere doer enn noensinne på Øya, men minus i boken for Popaganda. Det ble derimot gjort godt igjen av at en stärköl kostet 50 spenn.

Fredagen ble avsluttet med festivalens høydepunkt: Arcade Fire.

Her er de! Ekstatisk opplevelse! Fantastisk band! Men han høye fyren som stod foran oss, må lære seg at det ikke er okei å danse veldig mye frem og tilbake når man står foran folk på under 1.70. Etter konserten var gammal tant 1 og 2 slitne, og dro tilbake til Lappis (et slags Moholt i Stockholm) hvor de tyrkiske ERASMUS-studentene spilte etnisk pop i bakgården. Gammal tant 1 gikk ut og ba dem skru av, og så sov tantene søtt.

Etter en bedre frokost er vi tilbake på festival. Randi er søt. Vi venter på festivalens høydepunkt nummer to: Stockholm Konstsim Herr.

I programmet står det at "konstsim, kanskje värdens snyggaste sport?" Vi sa oss enige. Enhver mann som driver med konstim, har min fulle oppmerksomhet.

Det var masse pene og velkledde mennesker på festivalen. Jeg hadde en nær-Elsa-Billgren-opplevelse, som muligens dekkes nærmere i egen bloggpost. Gjerdet i forgrunnen markerer altså skillet mellom hvor det er greit med öl og ikke. (Som en sidenote kan jeg nevne at stärköl er en kjempeidé på festival! 2 for 1, på en måte!)

Lykke Li avsluttet lørdagen på mystisk vis, og gammal tant 1 og 2 dro hjem igjen.

Søndag spiste vi brunch etter vill jakt i SoFo etter et sted hvor det ikke var fullt av bloggere som var ferdig med brunchen sin men som insisterte på å trekke opp macbooken og titte litt på køen av brunchsultne mennesker av og til. Deretter fiket vi mer, gikk på Beyond Retro og så tok jeg flyet hjem igjen.

Fin avslutning på sommeren!

Frokosttid

Inspirert av Siri, som er viden kjent for sine fantastiske frokoster, bestemte jeg meg for å la 2011 bli året der jeg ikke spiste to skiver med leverpostei eller skinke til frokost hver eneste dag. Jeg bestemte meg for å lage granola! Igjen inspirert av Siri, men fordi jeg har en filosofi om more is more når det kommer til nøtter, er denne oppskriften hakket mer kompleks enn originalen. La meg si det slik, det er lenge til de to skivene med leverpostei gjør reprise. Granola is the new breakfast.

Granola

(fritt etter hukommelsen og Siris oppskrift)

ca 300 g havregryn, havrekli og kruskakli
50 g linfrø
ca 300 g mandler, valnøtter, hasselnøtter og cashewnøtter, grovt hakket
60 g solsikkefrø
50 g sesamfrø
2 ts kanel
1/2 ts malt ingefær
1/2 ts havsalt
1/2 ts kardemomme
1/2 ts muskat
90 g eplemos
90 g honning

Bland havegryn, kli, linfrø, nøtter, solsikkefrø og sesamfrø i en stor bolle. Varm opp honning og eplemos i en liten gryte til honningen er flytende og bland inn kanel, ingefær, kardemomme, muskat og salt i blandingen. (Siri har egentlig krydderne oppi bollen sammen med det tørre, men da fikk jeg en musli med veldig tydelige "kanelområder" og "saltområder". Ved å blande med det våte, blir smakene mer blended.) Hell honningblandingen over det tørre og rør godt så alt blir dekket. Spre alt sammen utover en langpanne, og sett i ovnen på 150 grader. La det stå i ca 45 minutter, men pass på å røre i blandingen omtrent hvert 10. minutt så den blir jevnt brun. La avkjøle helt før du heller over i lufttett beholder. Der kan den bo i en måned, men jeg spiser opp min på ca en uke. Godt!


Serveres med gresk youghurt og feks tørket mango. Mye bedre enn brødskiver!

Ps. Indiapost er på vei!

Stockholm i stikkordsform

Fire dager i Stockholm med Erle, i snø og førjulsstress. Det handlet om...

Intens kaffenerding og sifonbrygging på Johan & Nyström rett ved Mariatorget.

Mat! Her representert ved frukost på Cafe Rival, Mariatorget.

Makroner (f.v) med safran og eplesmak, bringebærsmak og sjokoladesmak på Petite France på Kungsholmen.

Syk surdeigsbaguette på Saturnus i Norrmalm-traktene (Eriksberggatan 6).

Etterfulgt av en like insane saffransbulla!

Julestemning på Saturnus.

Glad Erle i snøkavet.

Og uendelig mange flotte vintagekjoler med tilhørende underskjørt.

Bigbang-nostalgi

Litt spontant ble jeg med på Bigbang-konsert på Operataket på torsdag.

For fem år siden dro jeg på Bigbang-konserter så ofte jeg kunne, og de spilte overalt, så det ble en del konserter etterhvert. Jeg tror jeg har sett dem nærmere tjue ganger. Jeg hørte på Bigbang på fest, på biltur, på trikken og overalt ellers. Etterhvert har interessen roet seg til et mer normalt nivå, jeg synes de nyeste platene er middels, og jeg farter ikke lenger Østlandet rundt for å se dem en gang til. Gjort det før, kjenner greia nå. Har kommet videre.

Og selv om det er lenge siden jeg var på toppen av mitt kjærlighetsforhold til Bigbang, så er det fortsatt noen av de gamle låtene som tar tak i meg, drar meg tilbake til alle følelsene jeg har følt mens jeg hørte dem og elsket dem intenst, og jeg kjenner meg igjen. Igjen og igjen. Det slår ikke feil. For meg er det magisk.

Det hjelper såklart også på den lett ekstatiske følelsen at Grenien stagedivet i Oslofjorden og at vi stakk backstage etterpå og hilste på bandet. Sukk.

En gang blodfan, alltid blodfan.

Frognerparken, je t´aime

Noen ganger hopper jeg i det. Forrige uke fikk jeg spørsmål om jeg ville jobbe et par dager i Frognerparken med noe festivalgreier, mot en pen sum penger. Arbeid: litt uvisst, men det innebar gjerder og litt diverse organisering. Eneste haken var at festivalen gikk av stabelen samtidig som min siste eksamen. Etter litt overveing, kom jeg frem til at jeg trengte penger mer enn studiepoeng, at jeg var bedre forberedt på festival enn eksamen uansett, så jeg dro til Oslo mens resten av klassen slet seg gjennom pensum i hurtigtempo.

Fire dager i Frognerparken. Fire dager med støv, sol, shorts, fine folk, gjerder, strips, fjas, smoothies, lite søvn, bord, polakker og scene. Fire dager som kulminerte i en finfin festivaldag som endte i en fabelaktig fest med så mye champagne som jeg aldri har sett før. Gratis. For de som lurte på hva jeg gjorde mens de andre i klassen min hadde eksamen i Arkitekturens teori og historie A.

Tilbake i Trondheim for å pakke før jeg kommer hjem permanent på onsdag. Og selv om solen skinner i gresset ved Elbygget, er det ikke det samme som Frognerparken. Åh, Frognerparken, jeg kommer tilbake snart, og jeg skal ta med pledd og jordbær og gode venner og tilbringe hele dager med deg, jeg skal drikke øl og grille og le av historier fra året som har gått med deg, jeg skal ligge under trærne og lese bok og høre på musikk og jeg lover å være med deg så mye jeg kan, helt frem til august.

Jeg tror vi kommer til å få det strålende i sommer. Du og jeg, Frognerparken, du og jeg.

København-guide

Det ble visst en litt lang påskeferie her på bloggfronten, men nå kommer den endelig: Astrids Københavnguide, eller et slags kort resymé av 10 dager i en av de fineste byene jeg vet om. Mer utfyllende bildeoppsummering kan man finne på min photostream.

Architek-tur

Tietgenkollegiet - et studenthus som ligger ved universitetet nord i Ørestaden. Det er tegnet av Lundgaard & Tranberg. Huset er formet som en sirkel, med de private studenthyblene på utsiden og de sosiale rommene: fellesrom og kjøkken på innsiden, mot en bakgård. Veldig fint!

Skuespilhuset - det nye teateret, tegnet av samme arkitektfirma som over. Veldig flott, og en guidet tur her anbefales.

Spise og drikke

Sticks´n´sushi - en sushikjede med den beste fisken jeg har spist i mitt liv. Høydepunkter: norsk laks som bare smeltet på tungen, rispapirruller med laks, sticks med japansk gjetost pakket inn i bayonneskinke og teryaki-grillede kamskjell. Hvis jeg bare kunnet spist på et sted resten av livet, hadde jeg valgt meg Sticks´n´Sushi. Åååh, jeg vil tilbake.

Bankeråt - Ahlefeldsgade, Nørreport. Veldig god brunch med assortert utvalg ost, kjøttpålegg, leverpostei, egg og chilipølser. Samt utrolig god kaffe. Interiøret er verdt turen i seg selv, med høy faktor av utstoppede dyr i menneskeklær og dukker. Husk å gå på do, der er de beste utstoppede dyrene.

Parad-is - har filialer flere steder i byen og sykt god is som blir laget på stedet hver dag! Våre favoritter: hasselnøttisen, jordbærsorbet og nøttesjokolade.

Kaffe og vinyl - Skydebanegade, Vesterbro. Bitteliten kaffebar med et svært godt utvalg hipster-vinyl, god kaffe og ekstremt god krydderkake.

The Laundromat cafe - Elmegade, Nørrebro. Et konsept jeg kan like: kombinert bokcafé og myntvaskeri. Det aller fineste var retro-lampene og de fargesorterte bøkene.

Oppleve

Loppen, konsertscenen i Christiania. Veldig mye bra bookinger, så her skulle jeg gjerne hatt muligheten til å gå på konsert oftere!

Rusletur i Nørrebro, Københavns svar på Grønland. Området rundt Blåstedgade og Nørrebrogade var veldig trivelig, og vi fant mye bra vinyl i strøket her.

Rusletur i Vestebro, min favorittbydel. I Istedgade fant jeg verdens fineste blå kjole med tyllunderskjørt hos Dixie Grey, imellom toppløsbarer, kebabsjapper og bingohus. Vi var også innom et utall andre secondhandbutikker, blant annet en gammel tyrker som solgte skrot og klippet hår for en femtilapp. Og blant alle de gamle husene fant vi en helt ny balkong jeg synes var ganske najs.

Alt i alt var det en fantastisk tur!

Astrid tester: moteblogging

Jeg tror kanskje dette blir første og siste gang, men: jeg har kjøpt meg ny kjole, siden jeg har vært en flittig studine i det siste (premie til meg! haha!). Den har verdens fineste mønster, og hinter om ettermiddager i parken, rusleturer i København og glass med cava.

Se! Masse bittebittesmå hjerter!

Og så er den sånn fin i halsen, og med knyttebånd i midjen og med rysjer.

Men det var tydelig at selvutløsermoteblogging ikke var noe for meg.

Ikveld skal kjolen få svinge seg med arkitektene, og så tror jeg at vi skal ha mye moro sammen utover våren.

Astrid innfører: Spatirsdag

Som et ledd i krigføringen mot vinterdepresjoner og kalde føtter, har jeg innført Spatirsdag. Spatirsdag fører nemlig til at tirsdag blir den aller beste dagen i uken, og jeg er klar for resten av uken. Tirsdag ettermiddag starter med en og en halv time yoga, bøy og tøy og strekk på Gløs, før jeg setter kursen hjem. Det lages og spises en sunn veggismiddag, og så, SÅ kommer vi til selve Spa-biten av Spatirsdag. Det dusjes. Skrubbes, peeles, smøres inn med krem. På med rene klær og frem med tekopp og bok. Det er perfekt, og jeg er både støl, ren og godluktende innen kvelden er halvveis. Je.

Nå skal det sies at jeg aldri har vært særlig girly-girly, men akkurat det her har jeg troen på. Iallfall så lenge det er både mørkt og glatt i Barteby, og grill og utepils aldri har virket lenger unna.

Dagen før dagen

Kjøleskapet er fullt, huset er pyntet, alle gavene er pakket inn, jeg har sett Love Actually, hørt Sufjan synge julen inn, kakene er bakt, lysene er tent. Det eneste som mangler er å stryke bunadsskjorten. Så er alt klart.

Noen ganger

Noen ganger vet man bare at det kommer til å gå bra. Som når man sitter i en sofa på Brukbar i slutten av oktober og ikke kunne brydd seg mindre om bandet som spiller og om lyden er dårlig, selv om det er det man snakker om. Som når man drikker te og hører på the Smiths og det er høst og mørkt ute. Som når man sitter rett under taket i Storsalen og titter på de som jobber, og der nede ser man en tynn gutt med band-t-skjorte og alt for mange nøkler.

Som når man går nedover gaten et par uker senere med en annen hånd i sin hånd og vet at det har gått bra. Denne gangen gikk det bra.

The great escape: Bergen

Av og til kan det bli litt mye av UKA, selv for en ihuga entusiast som meg. Derfor tok jeg med meg en litt tett nese, skissebok, paraply og en fin kjole til Bergen i helgen for å gjøre litt andre ting enn trønderfest og hybelfyll. Enkelt og greit. Tarjei skulle egentlig vært sidekicken min, men holdt sengen i barteland istedenfor med influensaen sin. Synd for ham! For Bergen var gøy!

Obligatorisk stopp på Bryggen i Bergen. Dette er utsikten fra en cafe som heter Sakristiet, hvor jeg fikk verdens beste kaffe med melk (seriøst. Så himla god da.), pratet kaffetull med fineste Magnus og baristaen Jan, som ifølge ryktene lager Bergens beste kaffe. Men Sakristiet altså, gå dit.

Midt i Bergen fant jeg plutselig Paris hengende på veggen, og da ble jeg ganske glad. Mesteparten av tiden gikk jeg bare rundt og virret, uten kart eller ide om hvor jeg var eller hvor jeg skulle, men med tegnebok og kamera. Meget vellykket.

Det var fantastisk fint vær, slik det alltid er når jeg er i Bergen. Så da kan man sitte ute og lese og se på utsikten. Eller smugfotografere de som gjør det.

Cappuccino på Kaffemisjonen. Magnus begynner å bli farlig flink til å lage kaffe. Jeg fikk lest ut boken om ressursansvarlig arkitektur og følte meg flink.

Jeg var også på loppis med Marie og venninnene hennes. Loppisen var litt så som så, men vi har iallfall funnet antrekkene til Bergens nye store supergruppe, Applepop. Datarock er bare så last year.

Ellers har jeg drukket enda mer kaffe, danset 60-talls dansing på Landmark med Röyksopp, spist grøt med Maya og på generell basis hatt det helt ekkelt bra. Livet er godt når man har få planer, det dukker opp kjentfolk og gratis kaffe overalt, tiden går i akkurat passe tempo, og man ikke skulle ønske man var på trønderfest en eneste gang.

Flere bilder her.

Oppdagelser / manifest

I det siste har jeg oppdaget to ting med Livet jeg synes er verdt å dele. Den ene handler om de rundt meg, og den andre handler om meg selv. På sett og vis henger de sammen.

1 ) Jeg vil være et fantastisk medmenneske, jeg vil se mine venner, jeg vil gi dem omsorg, klemmer, oppmerksomhet og kake, jeg vil være den man kan ringe til midt på natten.
Jeg vil gi deg troen på deg selv, jeg vil vise deg en flik av magi, jeg vil at du skal forlate meg og føle deg mer verdt enn da du traff meg.
Jeg vil dele mine gleder, min latter, min kjærlighet, så også du blir varm og lykkelig inni deg. Jeg vil overføre så mye godhet jeg kan, når jeg legger armene rundt deg.

2) Jeg vil være meg selv. Jeg trenger ikke være best til noe, for det er nok å bare være meg. I noen sammenhenger kan jeg være flinkest med verktøy, i andre sammenhenger kan jeg kunne mest om musikk. Jeg trenger ikke bruke tiden min på noe jeg ikke liker fordi jeg tror andre liker meg bedre om jeg gjør det. Det holder å bare være Astrid.

Er det rart jeg er fornøyd for tiden?

Mitt liv er fabelaktig

...En dans fra revy til konserter til vernissage til jentemiddager til besøk hjemmefra til kos til sene kvelder.

Øya 09: Kärlek och musik

På to intense dager på besøk i Oslo for å gå på Øya, har jeg opplevd mer enn jeg gjorde på to måneders ferie i Oslo.

Øya er... gamle venner fra Oslo, Trondheim og Berlin, det er den gode musikken jeg visste om og den gode musikken jeg oppdager, det er band man kanskje ikke hadde trengt å se, det er gode minner fra tidligere festivaler, det er pappglass med øl og økologisk mat, det er ivrige regnskurer og allværsjakke eller det er sol og Ray-Bans, det er nachspiel med vinyl, det er teknikerbekjentskaper, det er fine samtaler om arkitektur, det er kjole og Converse, og det er å se utover Oslo fra Stratos mens Ladyhawke spiller i bakgrunnen og man tenker at nå har jeg det sykt bra.

HER OG DER

Adeline og jeg har startet et nytt prosjekt: en billedblogg. To jenter, i hver sin by, med hvert sitt kamera.

Jeg synes du skal følge med på oss!

Intermezzo

og nå har vi levert
cavaen er drukket

solen skal nytes
venner skal treffes
mat skal grilles
klær skal vaskes
og rom skal ryddes

og på onsdag faller sensuren.

17. mai i Trondheim

17. mai at Samfundet, originally uploaded by humerfelt.

Nå er det tradisjon: øltest og festligheter 16. mai med bestegjengen - champagnefrokost med bra folk - slacke rundt og spise dyr, dyr is - grilling og hvitvin i bakgården med de som måtte finne på å ramle innom - Festmøtet på Samfundet og et spedt forsøk på fest og moro etterpå.

Det er ikke Kongen på Slottsbalkongen, men det er ikke så dumt det her heller.

Something Special

Dette er en fortelling om nostalgi. Jeg har truffet Bigbang så mange ganger før, sett dem på konsert et utall ganger i Oslo, hørt istykker Poetic Terrorism på biltur da vi akkurat hadde fått lappen, tatt imot Greni en gang han stagedivet, hilst på ham på Øya en gang, elsket de gamle albumene og følt at de (iallfall av og til) har vært definerende for livet. Sånn var det på videregående: Det var Bigbang, og det var annen musikk. Enkelt.

Slikt endrer seg jo, man blir større, oppdager Myspace, får seg Spotify og en iPod full av annen hipp musikk. Men når Bigbang først skal spille på Samfundet, er det liten tvil om at jeg skal jobbe.

Kan man angre? Nei. Fantastisk trivelig produksjon, med fine Maria som tour manager og teknikere som bare smiler og ler. Småpratet med bandet etter konserten og jeg liker å tro at jeg nesten fikk dem med på å surfe. Nesten. Og det er stas å høre sanger jeg fortsatt kan utenat og jeg vet akkurat hva de kommer til å si og hvordan konsertene er bygget opp, men det er fortsatt topp. Og det er i Storsalen, fine fine Storsalen!

En konsert til ikveld. Yeah.

Det spirer

Og så, snart, er det tilbake til Trondheim igjen, for første gang på noe som føles som altfor lenge. Jeg gleder meg til å legge meg i min egen seng, jeg gleder meg til å treffe alle de fine folkene jeg ikke har sett på evigheter, jeg gleder meg til å sette meg på plassen min på skolen og konstatere at det fortsattt er rotete i skuffene, jeg gleder meg til å vandre rundt i nye sko i et Trondheim som er klar for vår, jeg gleder meg til å være tilbake på Samfundet, jeg gleder meg til å lage kaffe, egg og bacon med samboerne, jeg gleder meg til å stikke innom Stella Snella, jeg gleder meg til å åpne min egen Mac igjen med mitt eget rot på, jeg gleder meg til å bane meg vei på Stripa kl 12.

Eksilet har gitt meg tid til å planlegge alt som skal gjøres før semesteret er over: Nå skal det bli buldring sent og tidlig, nye joggesko som skal innvies, et garderobeskap skal kjøpes og monteres, et annet skal males og shines opp, grillings i parken, den spede starten på UKE-jobbing, lese Harry Potter på italiensk, gå til legen og tannlegen for å sjekke at alt virker og at det fortsatt er null hull, begynne på eksamensprosjektet (!!!), jobbe på konserter igjen, prate, drikke mojitos på SS på torsdager, lese, drikke kaffe på tegnesalen og på Sito, levere selvangivelsen, finne sommerjobb, sove. Og så får vi jo se hvor mye av dette som lar seg gjennomføre på de åtte ukene som er igjen av semesteret.

Ut i verden

Tirsdag: Oslo
Onsdag: Milano
Torsdag: Venezia
Lørdag: Assisi
Om en stund: Siena
Så: Firenze
Tilslutt: Milano
En uke i: Oslo

Tilbake i Trondheim om en måned. Sakte men sikkert fylles sekken med tegnesaker, skissebøker, kamera, sitteunderlag, målebånd, viskelær og klær.

Si ifra hvis du vil ha kort! Jeg har ambisjoner om å tegne vakre kort til alle som sender meg adressen sin.