Astrid innfører: Spatirsdag

Som et ledd i krigføringen mot vinterdepresjoner og kalde føtter, har jeg innført Spatirsdag. Spatirsdag fører nemlig til at tirsdag blir den aller beste dagen i uken, og jeg er klar for resten av uken. Tirsdag ettermiddag starter med en og en halv time yoga, bøy og tøy og strekk på Gløs, før jeg setter kursen hjem. Det lages og spises en sunn veggismiddag, og så, SÅ kommer vi til selve Spa-biten av Spatirsdag. Det dusjes. Skrubbes, peeles, smøres inn med krem. På med rene klær og frem med tekopp og bok. Det er perfekt, og jeg er både støl, ren og godluktende innen kvelden er halvveis. Je.

Nå skal det sies at jeg aldri har vært særlig girly-girly, men akkurat det her har jeg troen på. Iallfall så lenge det er både mørkt og glatt i Barteby, og grill og utepils aldri har virket lenger unna.

Hell i uhell

Jeg forstuet foten etter en litt lei kombinasjon av vin, høyhælte sko og en rampe
Og vips måtte jeg ta den pausen fra Livet jeg burde ha tatt for lenge siden
Kom meg jo ingen steder når jeg er halt og har en ankel som ser ut som en lilla appelsin

Hvem hadde trodd at det var så digg å ligge på sofaen
(Med foten høyt og bandasjert)
Spise sjokolade, drikke te, høre på Chopin og lese Norsk Murarkitektur?

Tror jeg må skade meg mer.

Oppdagelser / manifest

I det siste har jeg oppdaget to ting med Livet jeg synes er verdt å dele. Den ene handler om de rundt meg, og den andre handler om meg selv. På sett og vis henger de sammen.

1 ) Jeg vil være et fantastisk medmenneske, jeg vil se mine venner, jeg vil gi dem omsorg, klemmer, oppmerksomhet og kake, jeg vil være den man kan ringe til midt på natten.
Jeg vil gi deg troen på deg selv, jeg vil vise deg en flik av magi, jeg vil at du skal forlate meg og føle deg mer verdt enn da du traff meg.
Jeg vil dele mine gleder, min latter, min kjærlighet, så også du blir varm og lykkelig inni deg. Jeg vil overføre så mye godhet jeg kan, når jeg legger armene rundt deg.

2) Jeg vil være meg selv. Jeg trenger ikke være best til noe, for det er nok å bare være meg. I noen sammenhenger kan jeg være flinkest med verktøy, i andre sammenhenger kan jeg kunne mest om musikk. Jeg trenger ikke bruke tiden min på noe jeg ikke liker fordi jeg tror andre liker meg bedre om jeg gjør det. Det holder å bare være Astrid.

Er det rart jeg er fornøyd for tiden?

Bare innom for å vanne plantene

...og informere alle venner og kjente i andre land og byer om at UKEprogrammet er ute: www.uka.no, så nå er det bare å finne ut når du vil komme på besøk for å henge ut på verdens lengste uke. Det blir bra!

Jeg gleder meg til premiere på UKErevyen, Je Suis Animal på Knaus, baristakurs, First Aid Kit på Klubben og Franz Ferdinand i Teltet, bare sånn of the top of my head.

Ladyhawke

Da: Øyanatt og god stemning på toppen av Oslo sammen med fineste Marie og halve Smuglesning.

Nå: bakgrunnsmusikk til et hektisk liv: UKA nærmer seg, bestegjengen har tatt opp tidenes kull, jeg prøver å lære tektonikk og bygningsfysikk på si.

Stop, you´re playing with my delirium

Det kiler i magen, er så mye på trappene nå. Hektisk høst, men jeg er så glad, akkurat nå, er så gira og klar, det eneste jeg trenger er tid til alt. Neste uke er det frem med arbeidsbukse og sveisemaske og så går det slag i slag i en salig blanding av bygging og ballkjole ut oktober.

En fordel med å være syk

Jeg har laget verdens beste blåbærkake! Den er så god at jeg kjenner at det kiler helt ned i tærne når jeg spiser den.

Og det beste er ... du vil ikke ha! Fordi jeg har influensa!

Hint: spist mye is i det siste

Ca en gang i semesteret har jeg en Sterk Mening, som jeg passer på å sende inn til Dagbladet. Jeg har ikke noe særlig meninger om ting som ikke angår meg direkte, så en titt i arkivet viser at jeg enten mener ting om idioter på kaffebar, eller min egen eksamensvegring.

Så nå er det bare å gjette, mens jeg venter på å få gavekortet mitt på Platekompaniet i postkassen. Er det ikke egentlig ganske passé å gi bort gavekort på CD-er...?

17. mai i Trondheim

17. mai at Samfundet, originally uploaded by humerfelt.

Nå er det tradisjon: øltest og festligheter 16. mai med bestegjengen - champagnefrokost med bra folk - slacke rundt og spise dyr, dyr is - grilling og hvitvin i bakgården med de som måtte finne på å ramle innom - Festmøtet på Samfundet og et spedt forsøk på fest og moro etterpå.

Det er ikke Kongen på Slottsbalkongen, men det er ikke så dumt det her heller.

Übermensch, liksom

Lang to-do-liste.

Litt lenge til fristen på Prosjektet gjør at det føles okå enn så lenge.

Italienskeksamen drar seg nærmere fortere enn jeg får lest.

Har skapt en slags kaoskontroll i å ligge litt på forskudd med ting som ikke er så prekære, men som likefullt må gjøres.

Våkner hver morgen senest 0800 av solen som står opp over EL-bygget: vekkerklokke unødvendig.

Digresjoner og kaffepauser har man tid til enn så lenge.

Klatring også. Mye klatring.

Klarer til og med å holde mynteplanten i live.

Det spirer

Og så, snart, er det tilbake til Trondheim igjen, for første gang på noe som føles som altfor lenge. Jeg gleder meg til å legge meg i min egen seng, jeg gleder meg til å treffe alle de fine folkene jeg ikke har sett på evigheter, jeg gleder meg til å sette meg på plassen min på skolen og konstatere at det fortsattt er rotete i skuffene, jeg gleder meg til å vandre rundt i nye sko i et Trondheim som er klar for vår, jeg gleder meg til å være tilbake på Samfundet, jeg gleder meg til å lage kaffe, egg og bacon med samboerne, jeg gleder meg til å stikke innom Stella Snella, jeg gleder meg til å åpne min egen Mac igjen med mitt eget rot på, jeg gleder meg til å bane meg vei på Stripa kl 12.

Eksilet har gitt meg tid til å planlegge alt som skal gjøres før semesteret er over: Nå skal det bli buldring sent og tidlig, nye joggesko som skal innvies, et garderobeskap skal kjøpes og monteres, et annet skal males og shines opp, grillings i parken, den spede starten på UKE-jobbing, lese Harry Potter på italiensk, gå til legen og tannlegen for å sjekke at alt virker og at det fortsatt er null hull, begynne på eksamensprosjektet (!!!), jobbe på konserter igjen, prate, drikke mojitos på SS på torsdager, lese, drikke kaffe på tegnesalen og på Sito, levere selvangivelsen, finne sommerjobb, sove. Og så får vi jo se hvor mye av dette som lar seg gjennomføre på de åtte ukene som er igjen av semesteret.

Livet liksom

Og sånn går det. Det går opp og det går ned, og det aller meste av tiden går det opp opp opp, det er gamle venner nye venner tegnesaker og kaffe, det er snø akebrett hemmelige smil og råkkenråll, det er sen kveld tidlig morgen sprit och musik, det er sjokolade lys og klatresko.

Men idag er en pledd pjusk og ensom-dag. For man må ha noen sånne også, sies det, for å vite hvor bra alle de andre dagene er.

Godt nytt år

Fride: Jeg har troen på 2009.
Meg: Jeg og. Det har gått jevnt oppover siden... 07? Så det kan jo bare fortsette en vei.
Fride: 2009, her kommer vi!
Meg: Jess. Dette blir bra.

Og jeg tror det blir bra! Hittil blir det eksamen og Londontur i januar, ISFiT i februar, bursdag og Italiatur i mars-april, mer eksamen og prosjektperiode i mai, ferie, festivaler og Færøyenetur i juni-juli-august og høsten forsvinner nok i det store kaoset som heter UKA-09. Hva mer kan man be om?

Just not cut out for it

Da jeg satt i Trondheim og gledet meg til å dra til Oslo, surfet jeg innom en hel del hipsterblogger. Livet i Oslo fremstod som meget glamorøst og hipt, og jeg bestemte meg for at akkurat det skulle jeg også gjøre når jeg var hjemme: henge på kule fester eller på kule utesteder med kule folk, gå i fargesprakende bukser og sånne teite briller, gå på undergroundkonserter med de neste store bandene, spise sushi hele tiden og ha leppestift på tennene. Litt sånn her. Eller sånn her.

Etter to dager i Oslo, har jeg strikket ferdig en julegave og laget to skjerf, handlet julegaver, bakt pepperkakehus og vært i kirken. Det eneste som kan redde et eventuelt hipster-image, er at jeg har drukket en eneste cortado - på Fuglen, såklart.

Å være hipster ligger åpenbart ikke for meg. Ikke i julen, iallfall.

You could have been someone -well, so could anyone!

Da er det offisielt juleferie og på tide å slappe av... Eller gjøre alle de tingene jeg ikke har rukket å gjøre i eksamensperioden. Så nå jobbes det for harde livet, mens jeg lager julegaver på si, og egentlig bare vil gå på konserter og sitte på cafe og drikke kaffe. Hardt liv, og så drar jeg til Oslo på søndag.

Dette semesteret kan oppsummeres som
-arkitek-tull, arkitek-tur til Titran, arkitek-tunes og arkitek-tufser
eller
-regifanter, mummitroll, rockenisser og andre gode venner
eller
-up up up and away med verdens beste klatrekompiser
eller
- kaffe øl kaffe øl kaffe øl kaffe kaffe kaffe øl kaffe øl øl øl kaffe kaffe kaffe
eller
- klippe lime bygge rive ned strikke sy rydde stryke lese
eller
- Fride og Ruben og Astrid <3

Det har vært et fantastisk bra semester, rett og slett.

Med fare for å bli arrogant

Mitt åh-så-rette prosjekt. (Mer her)

Vi fikk sensuren på prosjektene våre idag. Det gikk bra med meg. Veldig bra faktisk. Helt enormt bra, mye bedre enn jeg hadde turt å håpe på, og jeg er ekstatisk! Skryt fra sensorer, skryt fra venner og bekjente i klassen, og gratulasjoner fra nær og fjern. Fantastisk! Fin modell, fine tegninger, godt gjennomtenkt, gode valg, pent utført. Prosjektet ble plutselig verdt de sene nattetimene på tegnesalen i mild alkoholrus, skalpellkutt og mørkelilla poser under øynene. Hurra for meg!

Vi har feiret med biff og cava her hjemme, og nå tar jeg meg en velfortjent frikveld før lesing til eksamen på lørdag begynner imorgen tidlig. Jeg har tross alt hatt eksamen i italiensk idag også.

Takk til syrran her altså

Min elskelige søs tagget meg i bloggen sin, og da er det visstnok god kotyme å følge reglene, svare på meme-taggen og sende den videre. Siden både søss og mamma nå har vært tagget, er jeg litt usikker på hvem jeg skal utfordre på dette. Men men.

Reglene:
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg

1) I skuffen min på tegnesalen har jeg dødningehodeplaster. Fredag kveld måtte jeg bruke et av dem, etter at jeg klippet meg i fingeren. Ouch.
2) Jeg har totalt angst for å bli kalt "ferm".
3) Det er ganske mange morgener jeg ikke står opp før Ruben frister meg med at kaffen er klar.
4) Hvis jeg måtte velge mellom å spise bare en type mat: enten rødt kjøtt, kylling, grønnsaker eller sjømat resten av livet, hadde jeg lett gått for sjømat. Jeg spiste sushi på fredag, nåmnåm!!
5) Jeg holder på å bli skikkelig forkjølet nå, men det har jeg ikke tid til.

Og det går videre til Ingrid, Kristin, Emelie, Siri, Karen og Maria.

Dreamweaver

Det er høst nå, snart vinter, trærne har mistet nesten alle bladene, det har snødd to ganger og jeg har funnet frem gamle skjerf og vintersko. Det er fire uker til min aller første individuelle prosjektinnlevering, fem uker til eksamener, seks eller sju uker til jeg er hjemme til jul. Høst betyr lange netter og lange setninger, og jeg gleder meg til eksamensperioden, til å være på skolen hele tiden og jobbe rævva av meg, til å høre på musikk mens jeg bygger modell og til å ake ned bakken fra skolen, til å sette meg foran peisen og grille marshmellows med Ruben på kvelden.

Jeg har laget min aller første mocca, satt på Thomas Dybdahl og krøpet opp i sofaen og strikket videre på the neverending story of mitt Gryffindor-skjerf som jeg begynte på ifjor. Det er mørkt ute og lyst inne, jeg hører gamle sanger jeg kan ut og inn og som minner meg om konserter vi gikk på da vi gikk på videregående og jeg stod forrest sammen med venninner i hjemmesydde skjørt og av og til får jeg meldinger hvor de skriver noe sånt som "hører på den og den sangen og tenker på deg." og sånne ting gjør meg glad.

Jeg er lei av å skrive (Dybvig og Dybvig, 2003...)

Tenkte jeg bare skulle nevne det... At jeg har krøpet til korset og kjøpt meg digitalkamera. Begynt å ta litt bilder, begynt å like det, sakte men sikkert, merker det vokser på meg og at jeg synes det er gøy. Og det er så lett nå til dags å ta fine bilder, mannen i butikken viste meg hvordan jeg stiller hvitbalansen og det gjør under for utfallet, og alt blir jo fint i sort-hvitt og sepia uansett. Og for å være kul og interaktiv og dele mitt gryende fototalent med verden (eller bare mamma), så har jeg fått meg sånn Flickr. Add meg gjerne!

Sånn ser jeg ut for tiden. Dette er i Dødens dal, ca 0900 mandag morgen, i det vi går rundt for å finne inspirasjon til "Verktøy 2: tekst" hvor vi skal skrive en tekst i valgfri sjanger og lengde om byggeprosjektet i Dødens dal. Hurra, stil!

Jag har kompisar i skogen

Selvtillitsboost for en stund siden. Jeg sitter altså på ryggen til en stor og sterk kompis.

Stor og sterk kompis: Hva veier du, Astrid?
Jeg: Ergh, aner ikke, har ikke vekt...
Stor og sterk kompis: For jeg bar 60 kg rein på ryggen i helgen, skjønner du.
Jeg: Og du mener jeg er tyngre enn det!?
Stor og sterk kompis: Nei, du er mye lettere.

JESS!

Hørt om dansing

Fride etter at jeg har fortalt en morsom historie om da jeg var og danset til MSTRKRFT på Hove: "Astrid, jeg har sett deg danse, og tro meg, du har ikke sjekket opp noen som helst ved å danse. Sorry, men du kan virkelig ikke danse."

En kompis av min firmenning som observerer meg og firmenning danse på et lugubert sted på Grønland til ABBA: "Dere var ikke så heldige med dansegenene i deres familie, eller hva?"

Fra nå av kaller jeg meg bare Astrid Dance Dance Jump Jump.