Siste trikk mot sentrum

Slår aldri feil når det kommer til god humor for oss mindre drita en fredagskveld.

Gutt med eplecider og pubertalt fjes: "Skål da!"
Jente med glitterstrømpis: "Neei."
Gutt: "Åååh, du skal ikke ut?"
Jente: "Nei du, jeg skal hjem til kjæresten min."
Gutt: "Jeg kan bli med jeg!"
Jente: "Til kjæresten min? Du tror ikke det blir litt rart?"
Gutt: "Nei nei, vi blir bestiser vi to, vett."

Gutt med rød dynejakke til to jenter som ikke har begrenset seg på foundationbruken: "Jeg tipper dere to er kjærester på Facebook... skriver en blogg sammen hvor dere skriver om klær og gutter og sånn... og at dere er født i 1993"
Jentene: "Fnisfnisfnis, JAA!"

Hell i uhell

Jeg forstuet foten etter en litt lei kombinasjon av vin, høyhælte sko og en rampe
Og vips måtte jeg ta den pausen fra Livet jeg burde ha tatt for lenge siden
Kom meg jo ingen steder når jeg er halt og har en ankel som ser ut som en lilla appelsin

Hvem hadde trodd at det var så digg å ligge på sofaen
(Med foten høyt og bandasjert)
Spise sjokolade, drikke te, høre på Chopin og lese Norsk Murarkitektur?

Tror jeg må skade meg mer.

The great escape: Bergen

Av og til kan det bli litt mye av UKA, selv for en ihuga entusiast som meg. Derfor tok jeg med meg en litt tett nese, skissebok, paraply og en fin kjole til Bergen i helgen for å gjøre litt andre ting enn trønderfest og hybelfyll. Enkelt og greit. Tarjei skulle egentlig vært sidekicken min, men holdt sengen i barteland istedenfor med influensaen sin. Synd for ham! For Bergen var gøy!

Obligatorisk stopp på Bryggen i Bergen. Dette er utsikten fra en cafe som heter Sakristiet, hvor jeg fikk verdens beste kaffe med melk (seriøst. Så himla god da.), pratet kaffetull med fineste Magnus og baristaen Jan, som ifølge ryktene lager Bergens beste kaffe. Men Sakristiet altså, gå dit.

Midt i Bergen fant jeg plutselig Paris hengende på veggen, og da ble jeg ganske glad. Mesteparten av tiden gikk jeg bare rundt og virret, uten kart eller ide om hvor jeg var eller hvor jeg skulle, men med tegnebok og kamera. Meget vellykket.

Det var fantastisk fint vær, slik det alltid er når jeg er i Bergen. Så da kan man sitte ute og lese og se på utsikten. Eller smugfotografere de som gjør det.

Cappuccino på Kaffemisjonen. Magnus begynner å bli farlig flink til å lage kaffe. Jeg fikk lest ut boken om ressursansvarlig arkitektur og følte meg flink.

Jeg var også på loppis med Marie og venninnene hennes. Loppisen var litt så som så, men vi har iallfall funnet antrekkene til Bergens nye store supergruppe, Applepop. Datarock er bare så last year.

Ellers har jeg drukket enda mer kaffe, danset 60-talls dansing på Landmark med Röyksopp, spist grøt med Maya og på generell basis hatt det helt ekkelt bra. Livet er godt når man har få planer, det dukker opp kjentfolk og gratis kaffe overalt, tiden går i akkurat passe tempo, og man ikke skulle ønske man var på trønderfest en eneste gang.

Flere bilder her.

UKA 09: SKABARÉ

ska bare på premiere
ska bare på fest
ska bare lyse på Pirum
ska bare sove lenge for første gang på tre uker
ska bare drikke cava
ska bare gå i kjole
ska bare utsette skolen litt
ska bare få gode klemmer
ska bare løpe rundt i høyhælte sko
ska bare se en million bra band på Knaus
ska bare gå hjem kjempesent
ska bare en tur til Bergen
ska bare henge rundt med fine venner
ska bare drikke kaffe
ska bare ha det godt over gjennomsnittet bra
ska bare se revyen igjen og igjen og igjen
ska bare plinge

Det er oktober, det er UKA, og livet er godt å leve.

Sofaprat

JT: Hva er likheten mellom en sofa og en stol?
Ø: Ingenting.
JT: Hvorfor?
Ø: Fordi. Sofa: Bra. Stol: Nei.

E: Hva skiller en sofa og en stol?
JT: Alt.

M setter seg på en stol ved siden av oss i sofaen.

JT, Ø og E i kor: Nei!

Humøret er med andre ord på topp et lite stykke ut i byggeperioden! Internhumor + overtrøtt + bakfull gjør susen.

Bare innom for å vanne plantene

...og informere alle venner og kjente i andre land og byer om at UKEprogrammet er ute: www.uka.no, så nå er det bare å finne ut når du vil komme på besøk for å henge ut på verdens lengste uke. Det blir bra!

Jeg gleder meg til premiere på UKErevyen, Je Suis Animal på Knaus, baristakurs, First Aid Kit på Klubben og Franz Ferdinand i Teltet, bare sånn of the top of my head.

En fordel med å være syk

Jeg har laget verdens beste blåbærkake! Den er så god at jeg kjenner at det kiler helt ned i tærne når jeg spiser den.

Og det beste er ... du vil ikke ha! Fordi jeg har influensa!

Øya 09: Kärlek och musik

På to intense dager på besøk i Oslo for å gå på Øya, har jeg opplevd mer enn jeg gjorde på to måneders ferie i Oslo.

Øya er... gamle venner fra Oslo, Trondheim og Berlin, det er den gode musikken jeg visste om og den gode musikken jeg oppdager, det er band man kanskje ikke hadde trengt å se, det er gode minner fra tidligere festivaler, det er pappglass med øl og økologisk mat, det er ivrige regnskurer og allværsjakke eller det er sol og Ray-Bans, det er nachspiel med vinyl, det er teknikerbekjentskaper, det er fine samtaler om arkitektur, det er kjole og Converse, og det er å se utover Oslo fra Stratos mens Ladyhawke spiller i bakgrunnen og man tenker at nå har jeg det sykt bra.

HER OG DER

Adeline og jeg har startet et nytt prosjekt: en billedblogg. To jenter, i hver sin by, med hvert sitt kamera.

Jeg synes du skal følge med på oss!

Working Class Hero, del 7

For å ikke snakke om det aller beste:

Ti minutter før jeg skulle gå hjem igår, ringte det en fyr som ville ha assistanse, men som ikke hadde dekning. Han ble rasende, på gebrokkent stavangersk, og forlangte å få tilbake pengene for medlemsskapet sitt snarest siden han ikke har fått det han har betalt for, blablabla. (Les villkårene dine!)

Jeg hørte på klagingen hans en stund, før jeg svarte, rolig og tydelig: "Beklager, men hvis du vil diskutere medlemsskapet ditt og eventuelt melde deg ut, må du ta kontakt med Medlemsservice på mandag. MANDAG."

Da er jeg long gone, for å si det sånn. Frihet smaker best når den føles så fortjent som nå!

Slottsfjell 09: skoene

Sommerens festivalsko klarte å holde seg relativt rene forbausende lenge. Helt til nachet søndag morgen.

Slottsfjell 09: en suksess

Det var...
hardt arbeid, fine folk, brødskiver med pålegg, MAlite og LED, sprø døgnrytme, verdens skjønneste teknikergutter som jeg håper jeg snubler over en annen gang, bra band, høy lyd, punktlighet, mobiltelefon som ringer til alle døgnets tider, frokost på Bare Barista med Jane Eyre, vakre gutter, ØL, nachspiel, sol, kos, og sinnsykt stas.

Nå har...
jeg ikke lenger fingeravtrykk på venstre tommel lenger, men desto mange flere gode minner.

Gleder meg til neste år allerede.

Working Class Hero, part 3

Det hender seg folk ringer og lurer på hvordan de ligger an i køen, eller vil melde en endring, eller noe annet jeg må skrive på saken. Da ser man også initalene på den som har vært inne på saken før.

I det siste har jeg fått veldig mange saker med initalene til han kjekke på jobben, som jeg ikke en gang har turt å hilse på, bare smugtitter på. Lurer på om det er mange fordi Noen prøver å fortelle meg noe. Eller om jeg bare legger ekstra godt merke til det når det er hans bokstaver. Eller om han bare får masete kunder som vil sjekke status.

Eller om jeg burde begynne å sosialisere mer igjen. Förbannad vara att starta 0700, jeg blir jo helt ødelagt!

Hint: spist mye is i det siste

Ca en gang i semesteret har jeg en Sterk Mening, som jeg passer på å sende inn til Dagbladet. Jeg har ikke noe særlig meninger om ting som ikke angår meg direkte, så en titt i arkivet viser at jeg enten mener ting om idioter på kaffebar, eller min egen eksamensvegring.

Så nå er det bare å gjette, mens jeg venter på å få gavekortet mitt på Platekompaniet i postkassen. Er det ikke egentlig ganske passé å gi bort gavekort på CD-er...?

Politimester Bastian is back

Kardemomme by, originally uploaded by humerfelt.

...og så går vi på konsert dere

Bob Hund - Bob Hnud - danse og svette i fin kjole - treffe alle de fine menneskene - rope og hoie - ekstranummer herfra og til månen - rom&cola - lete etter folket - perlekjeder og maske - hvor er hitsene daaaaa (argh)

Jose Gonzalez - stol og venninne - masse røyk og bare litt lys - fint lys sådan - vakre harmonier - introvert type - kos kos kos - cognac og sukker - franske vitser - siste vanlige kveld for meg på Huset i år

Kaizers Orchestra på Blæst - OH MY GAAAWD!! - skjulte hits - allsang - svett og hipp - danse - synge - litt tinnitus - urut å glemme øreproppene... - øl og mojitos - tight - intenst - Under Månen for siste gang - max potensiale i OW og én strobe (note to self) - rock, ompa, skrangle og generell lykke i det vi vandrer ut i den varme natten med litt fuktige sko og klam rygg

Yeah.

Etter en lat helg med gøyal bursdagsfest, caféturer, rusling på Bakklandet, Ila, sentrum og Solsiden, seiltur med nordnorske gutter, generell musikklykke og mye moro med franske besøket, er det ingen unnskyldninger igjen for å ikke starte på eksamensprosjektet snarest. Nå er det galleriet og meg i fire uker.

14 kg -> 27 kg

Tre uker. Den tiden det tar for bagasjen min å bli nesten dobbelt så tung, og formere seg fra å være en sekk til å bli en veldig full sekk og en like full bag. Forklaringen kan finnes i:
- å ha med seg et kilo parmesan hjem. Mannen i butikken trodde vi tullet da vi (til sammen) ville ha to og et halvt kilo parmesan. Vakuumpakket. I 500 grams porsjoner.
- å kjøpe to par sko. Og litt klær.
- å gå bananas i Bialettibutikken: fra nå av er det ingen tvil om hvem som har tegnesalens kuleste kaffe.
- å kjøpe absurde mengder skissebøker i Assisi.
- å klare underverket å ikke miste noenting.

Spørsmålet nå er: klarer jeg å slanke bagasjen på en uke i Oslo/på hytta, eller blir den bare enda tyngre?

Dagens skuffelse

Aldri så entusiastisk som da jeg oppdaget at det stod DO NOT PANIC på den nyinnkjøpte røykvarsleren

Aldri så skuffa som da jeg innså at det egentlig stod DO NOT PAINT

Opposisjon

Man trenger: en arkitektureskursjon for å se på fagverk i tre i en gammel flyhangar, et digitalkamera og to arkitektstudenter med minst 60 studiepoeng i kunsthistorie.

Resultatet blir en impulsiv, aggressiv og spontan kunstserie. Man kan gjerne kalle det ready-mades, eller collage, med et sterkt samfunnspolitisk budskap. Les under bildene for å få tolkningen! (Obs - denne bloggposten kan tolkes noe ironisk)

Et symbol på samfunnet slik vi ser det. Det hvite arket symboliserer menneskeheten slik den en gang var, men det komforme samfunnet presser ned alt det vakre og fine menneskene bærer på. Noen prøver å bryte ut av mønsteret, men det går ikke! De er fanget, fanget i sin egen komformitet og av sine egne barrierer. Ingen slipper unna!

Samfunnet slår deg i trynet hver eneste dag. Her er det ikke noen milde begynnelser, bare harde fakta.

Du trodde du hadde funnet meningen med livet etter å fulgt den lange og krokete veien livet tar, men til slutt ender du bare i en haug med søppel uansett.

Lillestrøm - det mest konforme og nedpressede stedet på hele jorden. Og så her finnes det individer som ønsker å komme seg ut, men heller ikke her klarer det.

The Circle of Life - innesperret i et firkantet samfunn basert rundt masseproduksjon, og hvor alle er like. Like i den grad at alle tilsteber sin egen unikhet, men ender opp med å gå i Converse og trange jeans uansett. Unikt my ass.

Dagens trivia

Visste du at Gregers Gram var fra Heggeli? Og at det tilfeldigvis er stedet jeg har vokst opp? Sjekk filmen i linken, så skal jeg sjekke nøyere med farmor hvordan dette egentlig har seg.