Om Oslo

Det er mye som kan sies etter fem dager på ferie. Fem dager hjemme, fem dager på fetekur hos mor og fem dager på cafe. Først og fremst skal man nok si at det var godt å slappe av. Jeg burde såklart ikke ha gjort det, men jeg tok en timeout, og lot skole være skole, Samfund være Samfund og intriger være intriger. Det hjalp. Det var ordentlig, ordentlig godt.

Jeg har...
...besøkt gamle venner i nye leiligheter på überhippe Grünerløkka og byttet en genser mot et vingebein.
...besøkt nye bekjente på Kringså etter følgende overveining: "Skeptisk til mennesker jeg har møtt på nett, men han så ganske svak ut, så i verste fall klarer jeg vel å banke ham..." og fått riktig så god frokost. (For de skeptiske: Jeg sov hjemme i min egen seng, tok trikken opp og så spiste jeg frokost)
...drukket så mye kaffe - god kaffe, sådan - at jeg nesten fikk vondt i magen.
...spist mammas mat, fått mammas klemmer, gått med mammas skjerf og generelt blitt dullet med. (Much needed, much needed)
...hatt gode samtaler på cafe med jentevenner om alle de tingene man ikke snakker om i Trondheim av frykt på at de på nabobordet vet hvem du snakker om.
...drukket bare bittelitt øl.
...snakket om te og kjøpt te og fått enda en Mummitrollkopp.
...sett Kattateateret og oppdaget at teatersjelen fortsatt er i live. Gå og se det, folkens, det var sinnsykt bra. Jeg gråt fra sistescenen, gjennom hele applausen, gjennom hele klemme-alle-de-flinke-skuespillerne-og-alle-andre-jeg-kjenner-seansen og enda litt til. De var så utrolig flinke. Og jeg skulle så gjerne, om enn bare for en kveld, vært 16 år og med på mitt aller første teater, og drukket en cider og blitt skikkelig full og gått på premierefest og tatt siste trikk hjem.
...oppdaget at en av mine bekjente har blitt lærer på Katta. Om enn i halv stilling, men likevel!
...sett en film som gjør at jeg misliker måker enda litt mer enn før.
...ruslet rundt i gamle gater og vært meget nostalgisk, og tenkt på at jeg savner bygårder. Mye.
...vært første kunde på Stockfleths Tinghuset tirsdag morgen og henge med P-Erle før hun dro til Sombreroland og jeg til Barteland.
...tatt snarveier man vet om fordi man er utrolig kul og godt kjent.
...spist sushi, åh herregud det var godt!
...vært gjennom den obligatoriske "Åh gud, hvorfor flyttet jeg herfra, kanskje jeg bare skal flytte hjem til mamma og begynne på juss og leve et trygt og godt liv i Oslo"-diskusjonen med meg selv, som alltid ender med "Nei, det vil du egentlig ikke. Men det overordede målet for livet er jo å komme tilbake til Oslo etter en stund og dø lykkelig her, med et passelig fint hus med en passelig fin hage med et epletre eller to i."

Oslo i mitt hjerte altså.

Time to get geeky

Nå er det slutt. Det er ikke mer fest og moro på en stund nå, det er ikke mer "bare en liiiten pils til" og så bli til klokka sju, eller plinging, eller berging, eller alt det andre fjaset jeg har bedrevet hele denne vinteren. Det skal bli stille, hvitt og rolig i Astridland, og denne gangen mener jeg det.

Nå er det skole fra 8 til 16 eller lenger hver dag til jeg er i rute igjen. Jeg kom ajour med fysikken idag, og forhåpentligvis er jeg ajour i matte enten imorgen eller i løpet av onsdagen, og da kan jeg begynne på de ti kapitlene jeg skal lese i kunsthistorie, samt levere øving. Det kan bli en stund til du ser meg jekke en øl igjen. Og ikke bare fordi jeg tror jeg er svart.

De gode nyhetene er derimot at jeg drar til Oslo i helgen. Det blir sushi, Kaffefuglkaffe, Kattateateret og familietid. Hått hått. Vil du henge, rop ut!

Steike

UKA, her representert ved Barneteateret, har spist meg.

Den siste uken har jeg (som alltid) vært tilstede i alle mattetimene mine, og i tillegg har jeg:

Hengt opp lys, strukket kabler, båret det sykt tunge dimmerracket og det nesten like tunge lysbordet inn og ut hver morgen og kveld fordi de ikke kan sove i teltet, stilt lys, hatt gjennomkjøringer, fått kjeft og ros, laget vulkan, stilt lys igjen fordi de ubrukelige skuespillerne snubler i gulvkannene, løpt opp og ned trapper, bannet, programmert lysbord vi ikke skal bruke, poket Erling, drukket vann, spist kjeks og sjokolade for å holde blodsukkeret oppe, ledd av Gorgor, powernappet i manus, skrudd opp blacklights, mast på FK for å få den superlekre grønne jack-kabelen, lett etter en wire, lett etter enda en gulvkanne, lett etter meg selv, kødda med skuespillerne, filtret, filtret om, fått klem av et godt menneske, og et godt menneske til, vasket hendene igjen og igjen og igjen og de er fortsatt sorte, klødd meg i huet.

Drukket øl, blitt full, gått hjem, forsovet meg.

Skrevet øving i KUH1011 om gresk skulptur.

Nå har jeg vært våken i 20 timer, og jeg får ikke sove. Opp igjen om 6 timer... Og klokka tikker.

Amerikansk poet og nordlending i gullsusp

I forigårs var jeg og Mark på konsert på Garage med et helt ukjent amerikansk band som heter Cold War Kids. De var dødsflinke. Etter oppvarmingsbandet hadde de en poet på scenen, en venn av bandet, som leste dikt. Han var også bare skandaløst flink, og hadde skrevet et dikt som het ”Kvinne”. Bestemoren hans var norsk. Mark og jeg ble stående og prate med poeten etter konserten, og han var dødskul. Og Astrid var det peneste navnet han visste om! Han kunne sånn fire norske navn, og mitt var et av dem. Jeg fikk gratis CD fordi jeg er søt og sjarmerende, og alt for sent gikk Mark og jeg hjem, og stod opp morgenen etter alt for tidlig. Vi følte oss forferdelig intellektuelle på vei hjem, fra et utested hvor alle hadde politisk korrekte buttons og Kafka på innerlomma, skjegg og Converse. Men vi var de som fanget både poeten og trommisen.

I går var jeg en tur på Romerike Folkehøyskole for å se Hannah spille Gjertrude i Hamlet. For et show! Hannah er heitekveite og danset dørty med en nordlending i gullsusp. Vi hang på Romerike en time eller så etter forestilling og hilste på alle de gale menneskene som lever av teatralsket. Litt leirskole, litt teatersjel, litt jeg skulle ønske jeg gikk på lyslinjen her og litt takk og lov jeg er her bare en time. Og så hørte vi på Knutsen og Ludvigsen i bilen.