Übermensch, liksom

Lang to-do-liste.

Litt lenge til fristen på Prosjektet gjør at det føles okå enn så lenge.

Italienskeksamen drar seg nærmere fortere enn jeg får lest.

Har skapt en slags kaoskontroll i å ligge litt på forskudd med ting som ikke er så prekære, men som likefullt må gjøres.

Våkner hver morgen senest 0800 av solen som står opp over EL-bygget: vekkerklokke unødvendig.

Digresjoner og kaffepauser har man tid til enn så lenge.

Klatring også. Mye klatring.

Klarer til og med å holde mynteplanten i live.

You could have been someone -well, so could anyone!

Da er det offisielt juleferie og på tide å slappe av... Eller gjøre alle de tingene jeg ikke har rukket å gjøre i eksamensperioden. Så nå jobbes det for harde livet, mens jeg lager julegaver på si, og egentlig bare vil gå på konserter og sitte på cafe og drikke kaffe. Hardt liv, og så drar jeg til Oslo på søndag.

Dette semesteret kan oppsummeres som
-arkitek-tull, arkitek-tur til Titran, arkitek-tunes og arkitek-tufser
eller
-regifanter, mummitroll, rockenisser og andre gode venner
eller
-up up up and away med verdens beste klatrekompiser
eller
- kaffe øl kaffe øl kaffe øl kaffe kaffe kaffe øl kaffe øl øl øl kaffe kaffe kaffe
eller
- klippe lime bygge rive ned strikke sy rydde stryke lese
eller
- Fride og Ruben og Astrid <3

Det har vært et fantastisk bra semester, rett og slett.

Jeg vil også... nei vent, ikke nå!

Lille Tiril er kjempeskjønn! 15 dager gammel, godt pakket inn i vognen, lå hun og så på oss med store, blå øyne.

Øystein følte det var på plass med en introduksjon: "Jeg er onkel Øystein, og det er tante Astrid, og oss blir du nok bedre kjent med etterhvert!"

Mens vi klatret, smugtittet vi av og til bort på den lille familien på tre. De er helt fantastiske sammen. Mine venner, og en bitteliten baby de har fått sammen! Folk som sier at de ikke vil ha barn og familie, kan ikke ha sett hvor utrolig fint de har det. Nååååw!

N & H Arkitekter og Klatreteam A/S

Jeg har fått meg en god venninne i klassen min, og vi er ivrige på det meste. Dette har ført til at vi allerede har stiftet vårt eget arkitektkontor og laget logoen til dette, før vi i det hele tatt har lært oss å beregne snølast på saltak på hus i Trondheim kommune som ligger på en 50 meter høy topp og ikke er skjermet av terrenget.

Eget kontor førte såklart til en bedriftsplan som ble utformet i buldrerommet på Gløs etter en mildt sagt demotiverende økt som ettertrykkelig beviste mangelen på muskler. I kategorien for langsiktige mål finner vi: Innen diplomen er ferdig (dvs om omtrent fem år) skal vi være gode til å klatre. Dritgode. Og vi skal klare ti hangups, minst. Semestermålene lyder som følger: Kanten er toppen! Klare en til to hangups. Neste semester skal jeg ta Brattkort.

Og som ethvert kontor med respekt for seg selv, skal vi ut i verden for å hente inspirasjon. Før Romaturen vi skal på med klassen, planlegger vi generell loffing med tog i Italia for å spise oliven, se på kunst og gamle hus, drikke vin, klatre og prate sjit.

Dette er bare nødt til å bli bra.