Sketches fra Hove

Jeg innser at jeg aldri kommer til å skrive en ekte Hove-post hvor jeg legger ut om alt som skjedde og forteller det i detalj på en fin måte. Derfor følger isteden highlights fra notatet "Hove notatbok" på mobilen.

- jeg får en øl og et par nye venner, og jeg blir gjenkjent av en fyr fra Samfundet jeg åpenbart har snakket med, men ikke bitt meg merke i. Pinlig! Men det er sol og øl og alle er glade.
- søster og jeg går tur i matchende regnjakker og forteller hverandre hemmeligheter. Festivalen starter imorgen.
- dønninger på en rullesteinsstrand... for en fin lyd!
- ny musikk å elske: The Black Kids. The Teenagers. Vi danser med såre føtter, men det er verdt det.
- en fremmed gutt kommer bort til meg, klokken er kanskje fem om ettermiddagen og han har gul bukse og en t-skjorte hvor det står "Jackie did it". Han drar i min blå t-skjorte for å se på trykket, gjenkjenner bandnavnet og gir meg tommelen opp. Bra band! The Wombats.
- og det er favorittbandet mitt, gladsangen og verdens skjønneste tekniker som danser backstage. Mamma ringer og forteller meg sensuren på eksamen (det gikk superbra!), jeg blir tilbudt jobb som runner på Leonard Cohen, og verden er bare sinnsykt grei med meg.
- perfekt lykke. To pils, en glad sjef, godmusikken, gamle samfundetbekjente og nye folkenvenner, soloppgang, det blir ikke bedre.
- Blood Red Shoes og en brisen Matias Tellez. Moro.
- vanligvis danser jeg ikke, og jeg danser ihvertfall ikke til elektro-musikk. Men nå danser jeg, jeg danser tullemoves og tenker at indiekids kan da virkelig ikke danse, men noe må jeg ha gjort riktig, for dette gikk jo fint.
- gratis kaffe! Bakfull, men gratis kaffe løser det meste. Følte meg som verste bakfulltrollet da jeg kom bort, men ble gjenkjent før jeg var nær nok til å se hvem jeg ble gjenkjent av og etter litt koffein og småprat, var formen på vei oppover.
- Yesayer, the Raconteurs, sliten i føttene og i hodet. Trenger desperat en sofa! Stikker backstage og slapper av, koser meg med sykt bra folk og DJ-musikk i bakgrunnen. Digg! Hjem og sove nå.
- Babyshambles kom ikke. Ikke overrasket, bare irritert.
- på National Bank-konsert, og så nær lykken som mulig. Det er gamle og nye sanger, "baby you and me are just a coincidence" og jeg er så glad! Jeg er sliten, men enormt glad. Jeg har tatt ut øreproppene og danser edru.
- og så er det over. Jeg forlater nye venner etter tre klemmer og et "vi sees", ser soloppgangen og kryper inn i teltet for aller siste gang på en stund. Fine minner.

Alt i alt en særs vellykket uke, selv om åtte dager i telt er litt stivt. Greit nok oppsummert av en ny venn: "Veldig bra festival, men den varte en dag for lenge, for idag har det ikke vært så mange bra konserter og alle er skitne, bakfulle og har lyst til å tisse på en skikkelig do."

(Ingrids fortellinger fra både under og etter festivalen, kan du lese her)

Don´t panic

Jeg drar på Hove idag, og jeg blir borte i godt over en uke. Neppe tilgjengelig på nett før neste lørdag/søndag/mandag, men relativt god på mobil, håper jeg. Dog lover jeg intet... Det blir iallfall deilig med en uke langt fra allfarvei, med god musikk, sistas in da hoodies, øl und krøll, rigging, mygg og teltliv, bading og løpe barbeint på stranda og alt annet som måtte dukke opp. Jeg er klar for alt! Programmet ligger her, så vet du hvor jeg er til enhver tid, eventuelt også hva du kan irritere deg grønn over at du går glipp av, selv om det er mulig å sende en SMS med kodeord (i´m a) "LOSER" til nittiåtteblablabla og fortelle hvilken konsert du vil jeg skal ringe deg under så du får med deg en sang eller to. Dessuten fikk jeg tidenes gladnyhet for noen dager siden: mine aller beste venner dukker opp på festivalen. Så da er jeg trygg på at jeg kommer meg opp om morgenen, når Fuglen-folka står klare med en dobbel cortado til meg.

Som sett på MSN

13.39.59 Astrid: jeg spiste sushi igår :) :)
13.40.11 Adøllinn: bitch
13.40.19 Adøllinn: jeg hadde sex hele morgenen
13.40.24 Astrid: bitch

Høhø. Hø.

Oh God, could it be the weather

Seriøst, det kan regne så mye det bare vil så lenge jeg har mammas regnjakke, en gratis sydvest, blå Converse (tok med blå og røde hjem, for de som lurte) og Queens of the Stone Age og Foo Fighters står på scenen. Slike ting blir det tog av, i god FK-ånd. To favorittband på to dager er kjempestas, og festivalsommeren er herved igang. (For dere som leser på Planet Samfundet, under her er det en video hvis dere ikke ser den, for det gjør ikke jeg på Planeten.)



Fride og jeg snek oss rundt for å titte på det tekniske utstyret. Fun fact: Samme mikser på Wood-scenen som på Klubben, nei, Knaus faktisk, siden man kjøpte ny Klubbenmikser i våres. Høhø. Samme lysbord som i Storsalen. Pluss et bord til og rundt 40 hoder i riggen! Og min arbeidsoppgave på denne festivalen er å plukke søppel... Bittert, men satser på litt mer moro på Hove.

(Ti poeng til den som tar referansen i tittelen og sporer den til et av høydepunktene på Wooden -05 og -07!)

Hvordan låser man et telt, liksom?

Jeg skal på Hovefestivalen og jobbe opprigg, og min kjære søster skal jobbe under festivalen med noe pressegreier. Problemet er bare at hun ikke har tenkt seg ned samtidig som meg, men to-tre dager etter meg. Så derfor, kjære venner, skal jeg reise til Tromøya alene, sette opp telt alene, jobbe på Hoves største scene alene, sove i telt alene, skaffe meg venner alene osv osv osv. Jeg merker den sosiale angsten tar tak allerede. For å ikke snakke om at det å slå opp telt, kanskje ikke er det jeg er aller best til her i verden. Dessuten ligger både arbeidsbukse og hansker i Trondheim, vi snakker urutinert til tusen her! Knurr.

Skal du på Hove? Eller enda bedre, skal du jobbe med Hoveoppriggen? Let me know!

Luksus hos ´a mor

Deilig med økologiske grønnsaker, fancy juice, ubegrensede mengder fetaost og egen hage, men best av alt... tørketromlede truser.

Jeg slikker på en Split mens jeg runder Mathiesen

Nå er jeg hjemme i sengen på barnerommet. Livet mitt i Trondheim er stuet i høyden på rundt regnet 4 kvadratmeter, og resten av tingene har jeg i tursekken her hjemme. Nå venter jobb imorgen tidlig, Wooden til helgen og massevis av gamle venner jeg bare dør etter å treffe. Men først: semesterkavalkade.

Dette var semesteret da...
...Fride ble min store kjærlighet, vi var først mye på fylla og så mye på skolen, men hele tiden med et arsenal av gode vitser, kaffe, klemmer, teite historier og råkkenråll.
...jeg pådro meg tidenes verste blåmerke på leggen noensinne etter en litt lei historie.
...jeg spiste grøt hver fredag i Hangaren med gode venner, og satt og drodlet på Realfagsbiblioteket etterpå.
...vinteren var tung og lei og mørk og jeg låste meg inne sammen med Thomas Dybdahl, og jeg kom ikke ut igjen før jeg møtte et skikkelig snodig band på Klubben som fikk meg til å danse og le. Og etter det kunne ikke verden gjøre noe annet enn å gå oppover.
...jeg lærte å sveise! Og ikke minst, fikk mye skryt for fine sveiser.
...kjærligheten var som en stor tallerken med tagliatelle: sjansen for at du fikk tak i den samme snoren hvis du dro i to tilfeldige ender, var lik null, med de knuter og forviklinger det førte med seg. Men det var god saus på tagliatellen.
...jeg ble litt mer voksen på mange måter: jeg tok beslutninger jeg ikke trodde jeg skulle ta, kjøpte en leilighet, kom meg hjem i tide (iallfall i én av ti tilfeller) og lærte meg å like både broccoli og sild.
...verden åpnet seg: jeg dro til Frankrike i påsken i over en uke og opplevde både Paris og Bordeaux på egen hånd, og jeg dro til Lofoten midt i eksamensinnspurten for å surfe og se lyse netter.
...jeg hilste på Stig van Eijk. Det i seg selv var ikke så spennende, men resten av kvelden var hysterisk morsom, for å ikke snakke om at Spitposten kunne rapportere om at Stig hadde spydd på Dusken.
...vi grillet i Høyskoleparken istedenfor i Frognerparken, men ellers var alt helt det samme.

Flyttedistanse: 2 km

Sakte men sikkert forsvinner livet ned i esker, poser, sekker og kofferter. Rommet mitt ser ut som Beirut, det er ting overalt, poser, klær, vinflasker, gummistøvler og registropper i hopetall. Jeg lurer på hvor alle tingene kommer fra. Det blir nok en lang natt med rydding og pakking.

Imorgen flytter vi. Og jeg leverer siste eksamen.

I overimorgen drar jeg hjem. Jeg har bodd i Trondheim et helt år, og fy flate så fort det har gått.

Christians motetips, del 1

Hørt på Choco Boco, etter en flaske rødvin, en onsdagskveld i mai:

Astrid: jeg fatter bare ikke hva jeg skal ha på meg... Jeg gidder jo ikke se ut som om jeg har pyntet meg masse for det her, men jeg vil jo ikke være stygg og komme i hettegenser heller da.
Christian: du må jo ha på en kjole! Men altså... En kjole du kunne gått med Converse til. Da vet du at du er causual nok. Kan du gå med Converse til det, så er du ikke overdressed.
Astrid: men jeg kan jo ikke gå med Converse på restaurant?
Christian: neinei, men du kunne ha gått med Converse, og det er det viktigste.

Jeg tok ballerinasko isteden.
Derimot vil jeg gjerne ha innspill på hvilke par som burde få bli med til Oslo, Wooden og Hove, siden jeg bare har plass til to par mens to andre må (hysj, ikke si det til dem!) sove litt i en bod ved Høyskoleparken til jeg kommer og redder dem i juli.

Man tager en espresso, litt sukker, isbiter og melk...

Plutselig skjønte jeg hvor utrolig lett det var å lage iskaffe på egen hånd, for å ikke snakke om at det er mye, mye billigere enn Dromedar.

Litt kvalm nå. (Og ikke bare på grunn av det store iskaffeinntaket) Men mest glad.