Popaganda 2011

Så var det på tide med sommerens siste festival. Jeg forlot et tåkete Göteborg til fordel for et svært solfylt Stockholm, fant Randi og dro på Popaganda! Etter en kjapp tur på Claes Ohlson for å kjøpe sovepose og liggeunderlag (som egentlig var en rosa luftmadrass til 49:- istedenfor det dyre liggeunderlaget til 349:-) og lunch på Randis hybel, var vi klare for lite musik!

Popaganda ligger i Eriksdalsbadet på Söder i Stockholm og har en stor oppblåsbar and i det ene bassenget. Festivalen har to scener, pent publikum og relativt høy hipster-kred på programfronten. I tillegg serverte de kjøtt i store stykker med klyftpotatis til.

Festivalen byr også på pingis, og det er et godt tegn, mente vi. Det som derimot ikke var et godt tegn, var at alle rundt oss drakk vann og brus. Er det en alkoholfri festival? Vi tittet oss rundt, og så et stort skilt med ÖL. Bak et gjerde. Ölen var altså adskilt fra selve festivalområdet, hvordan skal man nå kunne gå rundt med en øl i hånden til enhver tid? Det viste seg at söta bror har gjort det umulig. Sikkert fint for kidsa, og det var mindre fyll og renere doer enn noensinne på Øya, men minus i boken for Popaganda. Det ble derimot gjort godt igjen av at en stärköl kostet 50 spenn.

Fredagen ble avsluttet med festivalens høydepunkt: Arcade Fire.

Her er de! Ekstatisk opplevelse! Fantastisk band! Men han høye fyren som stod foran oss, må lære seg at det ikke er okei å danse veldig mye frem og tilbake når man står foran folk på under 1.70. Etter konserten var gammal tant 1 og 2 slitne, og dro tilbake til Lappis (et slags Moholt i Stockholm) hvor de tyrkiske ERASMUS-studentene spilte etnisk pop i bakgården. Gammal tant 1 gikk ut og ba dem skru av, og så sov tantene søtt.

Etter en bedre frokost er vi tilbake på festival. Randi er søt. Vi venter på festivalens høydepunkt nummer to: Stockholm Konstsim Herr.

I programmet står det at "konstsim, kanskje värdens snyggaste sport?" Vi sa oss enige. Enhver mann som driver med konstim, har min fulle oppmerksomhet.

Det var masse pene og velkledde mennesker på festivalen. Jeg hadde en nær-Elsa-Billgren-opplevelse, som muligens dekkes nærmere i egen bloggpost. Gjerdet i forgrunnen markerer altså skillet mellom hvor det er greit med öl og ikke. (Som en sidenote kan jeg nevne at stärköl er en kjempeidé på festival! 2 for 1, på en måte!)

Lykke Li avsluttet lørdagen på mystisk vis, og gammal tant 1 og 2 dro hjem igjen.

Søndag spiste vi brunch etter vill jakt i SoFo etter et sted hvor det ikke var fullt av bloggere som var ferdig med brunchen sin men som insisterte på å trekke opp macbooken og titte litt på køen av brunchsultne mennesker av og til. Deretter fiket vi mer, gikk på Beyond Retro og så tok jeg flyet hjem igjen.

Fin avslutning på sommeren!

Øya 09: Kärlek och musik

På to intense dager på besøk i Oslo for å gå på Øya, har jeg opplevd mer enn jeg gjorde på to måneders ferie i Oslo.

Øya er... gamle venner fra Oslo, Trondheim og Berlin, det er den gode musikken jeg visste om og den gode musikken jeg oppdager, det er band man kanskje ikke hadde trengt å se, det er gode minner fra tidligere festivaler, det er pappglass med øl og økologisk mat, det er ivrige regnskurer og allværsjakke eller det er sol og Ray-Bans, det er nachspiel med vinyl, det er teknikerbekjentskaper, det er fine samtaler om arkitektur, det er kjole og Converse, og det er å se utover Oslo fra Stratos mens Ladyhawke spiller i bakgrunnen og man tenker at nå har jeg det sykt bra.

Slottsfjell 09: skoene

Sommerens festivalsko klarte å holde seg relativt rene forbausende lenge. Helt til nachet søndag morgen.

Slottsfjell 09: en suksess

Det var...
hardt arbeid, fine folk, brødskiver med pålegg, MAlite og LED, sprø døgnrytme, verdens skjønneste teknikergutter som jeg håper jeg snubler over en annen gang, bra band, høy lyd, punktlighet, mobiltelefon som ringer til alle døgnets tider, frokost på Bare Barista med Jane Eyre, vakre gutter, ØL, nachspiel, sol, kos, og sinnsykt stas.

Nå har...
jeg ikke lenger fingeravtrykk på venstre tommel lenger, men desto mange flere gode minner.

Gleder meg til neste år allerede.

Øya 08: Sunday

Øya innfridde alle forventinger, som alltid. Evig lykkerus til herlige band sammen med gode venner og masse øl. Gode historier kommer senere.

Veldig, veldig sliten nå. Og skolen begynner på tirsdag.

Øya 07: Rest In Peace

Da jeg hørte Maris og mitt "hemmelige" canadiske band som synger på fransk (oppdaget i Vika på Øya 2007, CD kjøpt på Tigers stand senere på dagen) i en butikk i Bordeaux i påsken, var det greit, for da var det jeg som kunne mye om fransk musikk og var kul. Da jeg hørte dem på Hennes & Mauritz i Sandefjord i sommer, skjønte jeg at Malajube var blitt mainstream og tilgjengelig for allmennheten. Bittert.

Men Øya 2008 kommer til å føre med seg mye bra! Dette blir min femte Øya, og jeg forventer like mange gode musikkopplevelser, gamle og nye venner, økologisk mat, freshe t-skjorter, kjekke gutter, gratis kaffe og fint vær som alle de andre årene. Det er én festival i mitt hjerte, og det er Øya. Alle de andre festivalene tidligere på sommeren, er bare et vorspiel. Det er Øya som er festen, siste innspurt før skolestart og før alvoret starter.

Øya 08: Preparations

• Los Campesinos!
  
• Cold Mailman
  
• Les Petits Pilous
  
• Pilooski
  
• A Place To Bury Strangers
  
• Yoyoyo Acapulco
  
• Master Piece of Cake
  
• Love Octopus
  
• American Suitcase
  
• Samfunnshelvete

Listen over band man burde se bare fordi de har kule navn. Aner ikke hvordan musikk de spiller whatsoever.

Det fikk Bodegaen til å blekne, liksom...

Vi er tilbake fra Slottsfjell! Og herregud, for et mojo vi må ha hatt! Jeg tror aldri jeg har blitt sjekket opp så mange ganger på så mange teite måter. Same goes for mine venninner. Favorittene følger her i tilfeldig rekkefølge.

- "Hvorfor ble du så fin nå?"
Sånn på din fjortende pils mener du, når du begynner å bli litt smådesp og hypp på å få med deg noe hjem? Hørt på Kastellnatt under Slagsmålsklubben.

- "Jag trodde först du var svensk, för svenska flickor är så mycket snyggare enn norska."
Nei, jeg er norsk og norsk to tha bone! Fortsettelsen var heller ikke særlig pen, en generell undervurdering av mine tekniske ferdigheter ("Kan du hente gaffa? Det er sånn sort, bred teip man pleier å bruke på scenen...") kombinert med å bytte ut navnet mitt med søtnos, førte til at jeg var ganske sinna etter åtte timers selskap med min med-frivillige stagehands.

- "Veldig hyggelig å treffe dere, men jeg må skikkelig tisse altså. Må du tisse? Skal du være med å tisse? Nei? Ikke?"
Går det greit hvis jeg må bæsje eller? En bekjent av en venn av oss som snublet over oss på vei til do, og førte en lengre samtale med en av tre jenter. Dette var avslutningen. Så herlig lite subtilt, og så hysterisk morsomt. Vi har ledd lenge av tissegutten etterpå...

- "Hvis ikke jeg kysser deg nå, så dør jeg!"
Hvis du ikke kjøper øl til meg nå, så dør jeg! Og så kan vi se an den kliningen senere. Kastellnatt igjen, i baren. Kompisen hans hadde akkurat kjøpt tre øl som han som var døden nær og en annen tok hver sin av og lot kompisen stå igjen og betale, før han gikk for å slå "vennene" sine. Da stod det igjen en øl til meg, som jeg tok før jeg løp bortover i sølepyttene til vennene mine.

- Dårlig dansing. Alltid en slager. Alltid!

Ellers var det fint å henge med fine venninner, treffe gamle og nye teknikervenner, drikke øl, snakke fransk på hytta, sitte foran lysbordet og se Kaizers og Superfamily, samt sjekke Samordna Opptak... Egen post kommer.

Astrids tips til en vellykket Oslosommer

- Ta en spasertur over Frogner/Urra/Briskeby og kjøp (evnt få, hvis du har de rette kontaktene) en deilig iskaffe på Mocca. Eventuelt en dobbel cortado hvis det blåser.
- Kjør en ekstra runde i rundkjøringen ved Bislet Stadion bare fordi det minner deg om den gangen du kjørte femten runder rundt samme rundkjøring i russetiden med to gode venner, mens folket som satt og drakk på Store Stå Pub holdt tellingen for dere.
- Hør på Black Kids!
- Besøk en gammel venn på Vinderen og grill skikkelige hamburgere, og prat om alt og ingenting.
- Kjøp jordbær, økologisk vaniljeis og mørk sjokolade. Rens bærene og riv sjokoladen over is og jordbær. Nytes best sammen med en fin venninne man kan plukke opp i dodgy strøk på østkanten, med Den Gode Samtalen om sommerens festivalopplevelser og de kjekke guttene som tilbehør.
- Vend ansiktet mot solen og ignorer at du er bakfull.

Mmm, for et liv! Jeg virkelig elsker å være i Oslo om sommeren. Det er ennå mange kule ting som må gjøres før sommeren er komplett: Øya, søndagsmarked i Birkelunden, blåskjell på Lanternen, tilbringe mer tid i Frognerparken, havefester, cupping hos Tim Wendelboe hvis han driver med slikt ennå, oppdage hva som er sommerens kuleste utesteder (Revolver? Oslo Mek. Verksted? Dattera til Hagen?), ekspedisjon til Nordstrand og mye mer caféliv. Juli og starten av august ser ut til å bli meget bra, med andre ord!

Sketches fra Hove

Jeg innser at jeg aldri kommer til å skrive en ekte Hove-post hvor jeg legger ut om alt som skjedde og forteller det i detalj på en fin måte. Derfor følger isteden highlights fra notatet "Hove notatbok" på mobilen.

- jeg får en øl og et par nye venner, og jeg blir gjenkjent av en fyr fra Samfundet jeg åpenbart har snakket med, men ikke bitt meg merke i. Pinlig! Men det er sol og øl og alle er glade.
- søster og jeg går tur i matchende regnjakker og forteller hverandre hemmeligheter. Festivalen starter imorgen.
- dønninger på en rullesteinsstrand... for en fin lyd!
- ny musikk å elske: The Black Kids. The Teenagers. Vi danser med såre føtter, men det er verdt det.
- en fremmed gutt kommer bort til meg, klokken er kanskje fem om ettermiddagen og han har gul bukse og en t-skjorte hvor det står "Jackie did it". Han drar i min blå t-skjorte for å se på trykket, gjenkjenner bandnavnet og gir meg tommelen opp. Bra band! The Wombats.
- og det er favorittbandet mitt, gladsangen og verdens skjønneste tekniker som danser backstage. Mamma ringer og forteller meg sensuren på eksamen (det gikk superbra!), jeg blir tilbudt jobb som runner på Leonard Cohen, og verden er bare sinnsykt grei med meg.
- perfekt lykke. To pils, en glad sjef, godmusikken, gamle samfundetbekjente og nye folkenvenner, soloppgang, det blir ikke bedre.
- Blood Red Shoes og en brisen Matias Tellez. Moro.
- vanligvis danser jeg ikke, og jeg danser ihvertfall ikke til elektro-musikk. Men nå danser jeg, jeg danser tullemoves og tenker at indiekids kan da virkelig ikke danse, men noe må jeg ha gjort riktig, for dette gikk jo fint.
- gratis kaffe! Bakfull, men gratis kaffe løser det meste. Følte meg som verste bakfulltrollet da jeg kom bort, men ble gjenkjent før jeg var nær nok til å se hvem jeg ble gjenkjent av og etter litt koffein og småprat, var formen på vei oppover.
- Yesayer, the Raconteurs, sliten i føttene og i hodet. Trenger desperat en sofa! Stikker backstage og slapper av, koser meg med sykt bra folk og DJ-musikk i bakgrunnen. Digg! Hjem og sove nå.
- Babyshambles kom ikke. Ikke overrasket, bare irritert.
- på National Bank-konsert, og så nær lykken som mulig. Det er gamle og nye sanger, "baby you and me are just a coincidence" og jeg er så glad! Jeg er sliten, men enormt glad. Jeg har tatt ut øreproppene og danser edru.
- og så er det over. Jeg forlater nye venner etter tre klemmer og et "vi sees", ser soloppgangen og kryper inn i teltet for aller siste gang på en stund. Fine minner.

Alt i alt en særs vellykket uke, selv om åtte dager i telt er litt stivt. Greit nok oppsummert av en ny venn: "Veldig bra festival, men den varte en dag for lenge, for idag har det ikke vært så mange bra konserter og alle er skitne, bakfulle og har lyst til å tisse på en skikkelig do."

(Ingrids fortellinger fra både under og etter festivalen, kan du lese her)

Don´t panic

Jeg drar på Hove idag, og jeg blir borte i godt over en uke. Neppe tilgjengelig på nett før neste lørdag/søndag/mandag, men relativt god på mobil, håper jeg. Dog lover jeg intet... Det blir iallfall deilig med en uke langt fra allfarvei, med god musikk, sistas in da hoodies, øl und krøll, rigging, mygg og teltliv, bading og løpe barbeint på stranda og alt annet som måtte dukke opp. Jeg er klar for alt! Programmet ligger her, så vet du hvor jeg er til enhver tid, eventuelt også hva du kan irritere deg grønn over at du går glipp av, selv om det er mulig å sende en SMS med kodeord (i´m a) "LOSER" til nittiåtteblablabla og fortelle hvilken konsert du vil jeg skal ringe deg under så du får med deg en sang eller to. Dessuten fikk jeg tidenes gladnyhet for noen dager siden: mine aller beste venner dukker opp på festivalen. Så da er jeg trygg på at jeg kommer meg opp om morgenen, når Fuglen-folka står klare med en dobbel cortado til meg.

Oh God, could it be the weather

Seriøst, det kan regne så mye det bare vil så lenge jeg har mammas regnjakke, en gratis sydvest, blå Converse (tok med blå og røde hjem, for de som lurte) og Queens of the Stone Age og Foo Fighters står på scenen. Slike ting blir det tog av, i god FK-ånd. To favorittband på to dager er kjempestas, og festivalsommeren er herved igang. (For dere som leser på Planet Samfundet, under her er det en video hvis dere ikke ser den, for det gjør ikke jeg på Planeten.)



Fride og jeg snek oss rundt for å titte på det tekniske utstyret. Fun fact: Samme mikser på Wood-scenen som på Klubben, nei, Knaus faktisk, siden man kjøpte ny Klubbenmikser i våres. Høhø. Samme lysbord som i Storsalen. Pluss et bord til og rundt 40 hoder i riggen! Og min arbeidsoppgave på denne festivalen er å plukke søppel... Bittert, men satser på litt mer moro på Hove.

(Ti poeng til den som tar referansen i tittelen og sporer den til et av høydepunktene på Wooden -05 og -07!)

Hvordan låser man et telt, liksom?

Jeg skal på Hovefestivalen og jobbe opprigg, og min kjære søster skal jobbe under festivalen med noe pressegreier. Problemet er bare at hun ikke har tenkt seg ned samtidig som meg, men to-tre dager etter meg. Så derfor, kjære venner, skal jeg reise til Tromøya alene, sette opp telt alene, jobbe på Hoves største scene alene, sove i telt alene, skaffe meg venner alene osv osv osv. Jeg merker den sosiale angsten tar tak allerede. For å ikke snakke om at det å slå opp telt, kanskje ikke er det jeg er aller best til her i verden. Dessuten ligger både arbeidsbukse og hansker i Trondheim, vi snakker urutinert til tusen her! Knurr.

Skal du på Hove? Eller enda bedre, skal du jobbe med Hoveoppriggen? Let me know!