Working Class Hero, del 7

For å ikke snakke om det aller beste:

Ti minutter før jeg skulle gå hjem igår, ringte det en fyr som ville ha assistanse, men som ikke hadde dekning. Han ble rasende, på gebrokkent stavangersk, og forlangte å få tilbake pengene for medlemsskapet sitt snarest siden han ikke har fått det han har betalt for, blablabla. (Les villkårene dine!)

Jeg hørte på klagingen hans en stund, før jeg svarte, rolig og tydelig: "Beklager, men hvis du vil diskutere medlemsskapet ditt og eventuelt melde deg ut, må du ta kontakt med Medlemsservice på mandag. MANDAG."

Da er jeg long gone, for å si det sånn. Frihet smaker best når den føles så fortjent som nå!

Stor skuffelse på Stockfleths

Det er kjipt å være en sånn sur kunde som klager og whiner. Du prøver jo bare å gjøre jobben din så godt du kan. Kanskje er du også en ubrukelig sommervikar, kanskje er du bakfull. Jeg er fullt klar over alt dette, og jeg prøver å være grei. Som oftest.

Men når jeg har stått og lest på menyen deres at dere har iscortado, jeg har bestilt det på cafeen din fire ganger før (blant annet av fyren ved siden av deg), internettsiden deres "slår et slag for iscortadoen" deres, og du ser på meg som om jeg har bestilt en cortado med lamamelk fra Andesfjellene, og du lurer "jaha, og hvordan har du liksom fått den servert her før?", jeg guider deg gjennom hvordan du skal lage den, og du allikevel presterer å gjøre det feil (pappkopp istedenfor plast, itno sukker og lettmelk istedenfor H-melk), beklager, men da blir jeg litt grinete.

Min eneste hevn var at du slo inn feil pris, så jeg betalte 5 kr mindre enn ellers. Der fikk du den, liksom.

Idag skal jeg ikke bli arkitekt

Akkurat idag skulle jeg gitt hva som helst for å gå på andre året på en bachelor i fransk på Dragvoll. Eller sitte og lese til 3. avdeling juss i Oslo.

Prosjektet og jeg... er ikke så gode venner. Men det er vi sjelden for tiden. Det er sikkert litt som å være gift: man er nyforelsket i starten og får aldri nok av hverandre, men så etterhvert, som man vokser og blir bedre kjent, ser man dårlige sider ved hverandre og bruker mesteparten av tiden på å irritere seg over skjevheter og uvaner man ikke får unna. Av og til ser man det som gjorde at man forelsket seg til å begynne med.

Jeg ser ikke det idag.

Mest sannsynlig ser jeg det ikke før noen dulter meg i siden og sier "fytterakkern! bra mann! eh. jeg mener. prosjekt." og minner meg på hva jeg elsket da jeg begynte, hva jeg jobber med hver eneste dag, og hva som er resultatet, og at det potensielt er helt ok.

Ååååh, jeg vil ut i solen.

Nysnø

Det handler om små gleder:

- gøyale vestlendinger på Knaus, både on stage og off stage
- å tenke "hoho, et hvitt lerret!" om nysnø på vei hjem, og bruke lang tid på å trampe opp obskøniteter i løssnøen i høyskoleparken
- kompiskonsert og danseglad venninne
- kokkelimonke på Edgar en søndag med vennene og sjokoladekake

Allikevel klarer det ikke helt å nulle ut mitt livs største sorg:
- jeg kan ikke drikke melk for tiden. Ingen cappuccino og ingen sjokomelk, helt frem til en gang uti mars.

Livet liksom

Og sånn går det. Det går opp og det går ned, og det aller meste av tiden går det opp opp opp, det er gamle venner nye venner tegnesaker og kaffe, det er snø akebrett hemmelige smil og råkkenråll, det er sen kveld tidlig morgen sprit och musik, det er sjokolade lys og klatresko.

Men idag er en pledd pjusk og ensom-dag. For man må ha noen sånne også, sies det, for å vite hvor bra alle de andre dagene er.

Less morale and more caffeine

Jeg har eksamen imorgen. Jeg har lest halvparten av pensum. Tror jeg. Jeg kan... svært lite. Det er et eneste stort surr i hodet mitt av Descartes, Poppler, Aristoteles, idéverdener, moral, samfunnsteori, fysikk og Gud.

Jeg ser det allerede for meg, hvordan jeg kommer til å løpe ned Klostergata imorgen for å rekke å finne eksamenslokalet i siste liten, sette meg heseblesende ned på en ledig pult og finne frem kaffetermos og pennal. Få utdelt oppgaven, åpne den, lese: "Gjør rede for ... og drøft ...s utvikling i lys av ..." og tenke: "Ja. Jeg husker navnene, og var ikke han fransk? Engelsk" og så bruke de neste fire timene på å klø meg i hodet og ta hyppige dopauser, mens jeg egentlig ikke klarer å produsere noe som helst fornuftig tekst.

Jeg har eksamensangst, og for første gang i mitt liv, er den velbegrunnet.

...og dette som er eksamensperiode

- 11 timers dager på tegnesalen med en uregjerlig modell
- mobiler som lades ut
- en bod stappfull av ved som en gang har vært et arkitekt(student)tegnet bygg
- nysnø og å ta med rumpeakebrett på skolen
- vonde håndledd etter ivrig buldring og boling
- et stort behov for å strikke lue
- å spise shitty middag på skolen og frossenpizza, for første gang siden jeg flyttet
- høy musikk på iPoden for å blokke alle andre lyder på tegnesalen ute
- løfter om å aldri aldri røre isopor igjen, etter å ha oppdaget at de tre limtypene man har i skuffen ikke limer isopor, men a) smelter isoporen, b) aldri tørker eller c) ikke tar tak.

To uker til innlevering og jeg er allerede her, liksom. Dette lover ikke godt i det hele tatt.

Jeg føkkings hater å fly

Jeg virkelig genuint hater å fly. Misforstå meg rett, jeg er ikke redd for å fly, jeg har ingen problemer med å sitte inni en liten stålboks langt over bakken. Jeg bare hater hele prosessen rundt det å fly, alt som følger med pakken "å fly" for å forflytte seg fra A til B, i denne omgang fra Trondheim til Oslo.

Jeg hater selve prosessen med alle de små leddene som aldri gjør at du får sovet ordentlig: vente på flybuss, flybuss, vente på å sjekke inn bagasjen, vente på security, vente på flyplassen, boarde, vente i flyet, selve flyturen som også bare er venting, vente på å komme ut, vente på bagasjen, vente på flytoget, togturen som også bare er venting.

Jeg hater alle menneskene på fly som er altfor langt inn i intimsonen min: flyvertinner som ser helt like ut og snakker med samme monotone stemme når de forteller hvordan jeg skal løse ut redningsvesten min, barna som synger og gråter og sparker i setet hvis de sitter bak meg eller legger det ned i fanget ditt hvis de sitter foran meg, menn som lukter røyk eller dyr parfyme, folk ved siden av meg som bretter ut VG i fanget mitt så det eneste som er igjen av intimsonen min er inni meg, jeg hater de som snakker høyt og brautende eller kanskje aller verst, de som snakker til meg, selv om jeg har bygget opp så høye vegger rundt meg som jeg kan, men både iPod og bok. Ja, jeg er student, ja, jeg skal hjem for helgen, og for å være helt ærlig, så driter jeg ganske mye i å smalltalke med deg fordi vi ikke kan smalltalke i dette landet.

Jeg hater selve konstruksjonen fly hvor alt er rasjonalisert på bekostning av menneskelighet: beinplassen selv mine ben finner klaustrofobisk, doen, vinduene og setene som aldri stemmer overens, trallene... Og hvorfor er de eneste fargetonene som er lov i fly gråhvit og kjedeligblå?

Jeg hater kaffen på flyplassen og på flyet.

Jeg hater forsinkelsene, sikkerhetssjekkene og følelsen av å bli sett på som potensiell terrorist bare fordi tøyskoene mine har maljer i metall eller jeg er den heldige eier av en laptop, jeg hater å bli beepet over hele kroppen bare for å konstatere at tidligere nevnte tøysko har maljer i metall, jeg hater inkonsekventheten mellom ulike flyplasser og hvordan du noen steder mer eller mindre ender opp i bare trusa, mens andre steder kan dure igjennom med kniv og strikkepinner.

Jeg elsker å sitte på Flytoget i det vi kommer innover mot Oslo, og jeg kan se ut på bygårdene i Gamlebyen og tenke på bra nach jeg har vært på, se Middelalderparken og alltid tenke Øya, se huset hvor pappaen til Fride bor, se Operaen og fjorden - alltid fjorden - og til slutt, hoppe av Flytoget og finne en trikk hjem.

Et lite knurr

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg kommer til å begynne på feil studium til høsten på grunn av fuckup hos Samordna Opptak. Gud så lei jeg er av ettersending av papirer, vitnemål som havner i feil postkasser og telefonkøer... Og det er bare å vente i spenning til 20. juli for å se hvor mye papirer Opptakskontoret fikk til slutt og gadd å vurdere. Herregud!

The cranky bitch is back

Jeg har utrolig mye innestengt irritasjon, frustrasjon og whining, men jeg bare klarer ikke få det ut. Det er intet mindre enn en skandale. Hva gjør man med sutring som man bare ikke blir kvitt liksom? Blir den liggende og mugne, eller vokser den ut av proposjoner og ender med å leve sitt eget liv?

Jeg fikk ikke leiligheten, og jeg er grinete. Jeg liker ikke mat for tiden, og det gjør meg litt bekymret. Jeg sliter med å finne serienummeret på macen så jeg kan få reparert den, og det irriterer meg grenseløst. Jeg synes kjærligheten er vanskelig og fascinerende lite gjensidig, og jeg er frustrert. Jeg har ikke så lyst til å henge med folk, og det forundrer meg. Det er trøndervær igjen, og det fører lett til whining. Jeg skulle ønske jeg var ferdig med eksamen, og bare tanken får meg til å gå i vinkel.

Good news: Endelig i rute igjen med fysikkoppgavene.

Ærede storsal, kjære UKE-Lise

Jeg sa aldri noe på Eventuelt fordi jeg følte jeg hadde drukket en øl for mye til å bli tatt seriøst. Siden da har jeg drukket omtrent tre til, men dette er min blogg, og jeg har lov å si hva jeg vil.

Først og fremst, det å stemme blankt er ikke det samme som å ikke ta en bevisst avgjørelse på hvem man ønsker som UKEsjef. Det er heller det motsatte. Det å stemme blankt er å si at ingen av de kandidatene som står her idag, er tilfredsstillende kandidater i ens øyne. Og siden Samfundet er et demokrati, burde det være lov å ha denne meningen uten å få refs av en sippende UKEsjef fra 07 stående på talerstolen. Som Jonas sa, Ap går ikke ut og sipper i media fordi Frp fikk flere stemmer enn de mente de burde.

Hvorfor stemte vi blankt? Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg tror jeg kanskje har flere med meg. Mine inntrykk av kandidatene kommer både fra UKA og fra valget idag. Det er kanskje tydelig hvilke som er fra hvor.

Mitt inntrykk av den ene kandidaten, er at det var han som stresset mest under UKA. De gangene jeg jobbet med ham, virket han stressa og uprofesjonell, han var den som forverret stressende situasjoner med å mase mer, og som ikke sjekket med de tekniske gjengene før han slapp inn publikum. Jeg vil ikke ha en UKEsjef som ikke takler stress. Si gjerne at sånne ting er trivielle, men det er den delen av ham jeg har sett og jeg kan vurdere ham utifra. Ellers har jeg bare hørt historier om hvordan han har uttalt "Fuck tradisjoner!" på H-helg, mens han idag sa at han ville ta vare på tradisjonene under UKA. Beklager, slikt henger ikke på greip. Mangelen på deltakelse i GRUS og fraværet av et fornuftig svar på Frides spørsmål, er også klare minus for min del. Det var mange fine svar, men det var lite substans, og det holder ikke. Jeg vil ha klare svar. Jeg vil ikke ha fine ord og lange setninger og visjoner og fjas, jeg vil ha klare, enkle og gode svar.

Han andre er det vel ikke så mye å si om. Jeg synes han snakket mye, men om lite, og jeg synes det er feil å stille til valg for å være et alternativ til en annen, som man senere skryter opp i skyene. Man skal bli UKEsjef fordi man ønsker å gjøre noe bra for UKA, noe bra for Samfundet, ikke fordi man synes den andre er en dust. Dessuten tror jeg ikke to måneder erfaring på Huset er nok hvis motivasjonen for å stille er som jeg fikk inntrykk av at det var. Du trenger mer tid, mer erfaring, mer meninger, tror jeg, for å kunne ta på deg det komplekse ansvaret det er å være UKEsjef.

Jeg tror vi stemte blankt fordi vi ikke kan se for oss en UKE under noen av disse. Jeg kan iallfall ikke det. Jeg kan ikke stå bak å jobbe i et prosjekt med en av disse som øverste leder. Jeg hadde blitt regelrett flau over å se dem uttale seg i media uten å ha tenkt seg godt om, jeg hadde merket sinnet hver gang jeg ikke fikk mat på nattskift, jeg hadde blitt oppriktig skuffa hvis jeg ble nektet inngang i Storsalen mens jeg trengte den som mest siden jeg rigger ned på Knaus. Beklager, UKE-Lise, om du synes det er flaut, men jeg vil ikke jobbe under noen av disse. (Hvorfor jeg ikke stiller selv? Jeg vil heller være med på å bygge revyen-09. Men jeg stiller til UKA-11 hvis det passer med resten av livet mitt.)

Aller sist mener jeg at vi som stemte blankt har et ansvar. Vi har et ansvar for å gå i oss selv og å se en gang ekstra på venner og felles husfolk og enten stille til valg neste tirsdag selv, eller overtale noen vi kjenner og som vi har troen på, til å stille. Ved å stemme blankt sa vi at vi ikke støttet noen av dagens kandidater, men da burde vi faktisk klare å finne en bedre kandidat som kan stille neste tirsdag.

Fru Henriette Schønberg Erken og meg

Det skulle ikke være så vanskelig. Tre ingredienser, en kokk, armert med oppskrift fra 1916 og alle mulige hjelpemidler. Tre ingredienser!! Allikevel ser kokusmakronene mine sånn her ut. Jeg har mistet all min selvtillit på kjøkkenet etter denne fadesen.

Pinlig. Piiiinlig.

All I want for christmas is you...?

Ettersom det store flertallet av dere (4 stk, for å være eksakt) som leser bloggen min ønsker seg kjæreste til jul, kan jeg bare konstatere med at det må være mange ensomme sjeler der ute. Bittert... Jeg er litt enig, men jeg ønsker meg fortsatt ikke kjæreste som #1 gave til jul. Tenk hvis man får en man ikke liker og det ikke følger med byttelapp!?

Neste poll blir såklart: hvem vil du ha som kjæreste?

(meg, meg eller meg, hahaha)

EDIT: Etter denne posten, tok avstemningen seg heftig opp, og resultatet endte slik: 5 ønsker seg masse materialistiske duppeditter, 1 ønsker seg en symbolsk gave som betyr noe mer for noen andre, 6 ønsker seg ei hand å halde i, og 3 ønsker seg kaffe og klem. Gratulerer dere tre, sjansen for at dere får akkurat det dere ønsker dere av meg til jul, er overhengende stor.

En liten bønn

Kan ikke noen værsåsnill å sende meg en melding og spørre om jeg vil finne på noe ikveld? Jeg er innmari klar for kino, fest, middag, kaffeslabberas, vafler, rusletur, filmkveld, klatring, feng shui-konferanse, lete etter kyssekors på Vår Frues, telle snøfnugg, hva som helst!

Bare det tar meg bort fra semesteroppgaven om Kaspar, Melchior og Balthasar.

Godt vi har moccakanne

Ukens kaffe på Choco Boco: "Latte m/ krem, 37 kr"

What the fuck!?! Caffè latte med krem? KREM!?! Hva blir det neste, caffè mocca med krokanis og paraplysugerør?

Om 9 dager er jeg tilbake på Fuglen. Merker en dobbel cappuccino Fuglen-style begynner å bli prekært.