Hell i uhell

Jeg forstuet foten etter en litt lei kombinasjon av vin, høyhælte sko og en rampe
Og vips måtte jeg ta den pausen fra Livet jeg burde ha tatt for lenge siden
Kom meg jo ingen steder når jeg er halt og har en ankel som ser ut som en lilla appelsin

Hvem hadde trodd at det var så digg å ligge på sofaen
(Med foten høyt og bandasjert)
Spise sjokolade, drikke te, høre på Chopin og lese Norsk Murarkitektur?

Tror jeg må skade meg mer.

UKA 09: SKABARÉ

ska bare på premiere
ska bare på fest
ska bare lyse på Pirum
ska bare sove lenge for første gang på tre uker
ska bare drikke cava
ska bare gå i kjole
ska bare utsette skolen litt
ska bare få gode klemmer
ska bare løpe rundt i høyhælte sko
ska bare se en million bra band på Knaus
ska bare gå hjem kjempesent
ska bare en tur til Bergen
ska bare henge rundt med fine venner
ska bare drikke kaffe
ska bare ha det godt over gjennomsnittet bra
ska bare se revyen igjen og igjen og igjen
ska bare plinge

Det er oktober, det er UKA, og livet er godt å leve.

Bare innom for å sjekke at ovnen er skrudd av

Det er den siste fridagen min. Jeg hører på musikk som minner meg om bra dager, jeg ser folk helle kaffe fra to meters høyde mens vi roper "høyere! høyere!", jeg går på konsert og ser på alle mine vakre venner, jeg leverer neste ukes øving i varmelære, jeg danser i høyhælte sko, jeg smører matpakke, jeg tar på verneskoene.

Ikveld. Ikveld begynner det: byggebyggebyggebyggebygge øløløl byggebygge øløl byggebygge galla byggebygge stress!!stress! premiere!

Øya 09: Kärlek och musik

På to intense dager på besøk i Oslo for å gå på Øya, har jeg opplevd mer enn jeg gjorde på to måneders ferie i Oslo.

Øya er... gamle venner fra Oslo, Trondheim og Berlin, det er den gode musikken jeg visste om og den gode musikken jeg oppdager, det er band man kanskje ikke hadde trengt å se, det er gode minner fra tidligere festivaler, det er pappglass med øl og økologisk mat, det er ivrige regnskurer og allværsjakke eller det er sol og Ray-Bans, det er nachspiel med vinyl, det er teknikerbekjentskaper, det er fine samtaler om arkitektur, det er kjole og Converse, og det er å se utover Oslo fra Stratos mens Ladyhawke spiller i bakgrunnen og man tenker at nå har jeg det sykt bra.

Slottsfjell 09: en suksess

Det var...
hardt arbeid, fine folk, brødskiver med pålegg, MAlite og LED, sprø døgnrytme, verdens skjønneste teknikergutter som jeg håper jeg snubler over en annen gang, bra band, høy lyd, punktlighet, mobiltelefon som ringer til alle døgnets tider, frokost på Bare Barista med Jane Eyre, vakre gutter, ØL, nachspiel, sol, kos, og sinnsykt stas.

Nå har...
jeg ikke lenger fingeravtrykk på venstre tommel lenger, men desto mange flere gode minner.

Gleder meg til neste år allerede.

Åpningsreplikken du kan få billig av meg

Trikkestoppet på Olaf Ryes plass, lørdag kveld kl 2355. Ung kvinne i kattekjole og ballerinasko venter på trikken med kakeboks fra Deli di Luca i hendene, omringet av glade og mer eller mindre fulle folk.

Skallet mann, liksom tilfeldig: "Fordi du er den du er!"
Ung kvinne: "Hæ?"
Skallet mann, igjen: "Fordi du er den du er. Det står på kakeboksen din."
Ung kvinne: "Åja. Ha. Ha."

Ung kvinne snur seg bort og har ikke tenkt å fortsette samtalen. Skallet mann har.

Et kvarter senere går han av i Brugata etter å ha lagt ut om seg selv og sin eminense, og jeg har fortalt at jeg heter Karina og går kjemi på fjerde året.

Klarer ikke helt bestemme meg for om det var underholdende eller om jeg må få ladet iPoden min snarest.

...og så går vi på konsert dere

Bob Hund - Bob Hnud - danse og svette i fin kjole - treffe alle de fine menneskene - rope og hoie - ekstranummer herfra og til månen - rom&cola - lete etter folket - perlekjeder og maske - hvor er hitsene daaaaa (argh)

Jose Gonzalez - stol og venninne - masse røyk og bare litt lys - fint lys sådan - vakre harmonier - introvert type - kos kos kos - cognac og sukker - franske vitser - siste vanlige kveld for meg på Huset i år

Kaizers Orchestra på Blæst - OH MY GAAAWD!! - skjulte hits - allsang - svett og hipp - danse - synge - litt tinnitus - urut å glemme øreproppene... - øl og mojitos - tight - intenst - Under Månen for siste gang - max potensiale i OW og én strobe (note to self) - rock, ompa, skrangle og generell lykke i det vi vandrer ut i den varme natten med litt fuktige sko og klam rygg

Yeah.

Etter en lat helg med gøyal bursdagsfest, caféturer, rusling på Bakklandet, Ila, sentrum og Solsiden, seiltur med nordnorske gutter, generell musikklykke og mye moro med franske besøket, er det ingen unnskyldninger igjen for å ikke starte på eksamensprosjektet snarest. Nå er det galleriet og meg i fire uker.

Nysnø

Det handler om små gleder:

- gøyale vestlendinger på Knaus, både on stage og off stage
- å tenke "hoho, et hvitt lerret!" om nysnø på vei hjem, og bruke lang tid på å trampe opp obskøniteter i løssnøen i høyskoleparken
- kompiskonsert og danseglad venninne
- kokkelimonke på Edgar en søndag med vennene og sjokoladekake

Allikevel klarer det ikke helt å nulle ut mitt livs største sorg:
- jeg kan ikke drikke melk for tiden. Ingen cappuccino og ingen sjokomelk, helt frem til en gang uti mars.

Det er dette det handler om

- gutter i grønne bukser
- venninner som smugleser
- en øl som ble til fem
- gutter som ikke kan danse på bordene men gjør det likevel
- modeller man plutselig finner ut hvordan skal bygges
- den Rockettotheskysangen
- røde t-skjorter og sort genser, jeg traff fire med samme outfit som meg
- klatring - jeg klarte en 5- rute! bare vent til våren
- avtaler om kaffe på Gløs
- den Gode Samtalen
- å være sjenert og keitete fortsatt
- Damien Rice som snek seg opp i høstmørket og krevde å bli hørt på
- små limpistolbrannsår
- cappuccino og strikketøy

Astrid lytter til de eldre

Det er onsdag, og jeg skal på skolen tidlig på torsdag for å ha fotokurs. Vi har vært på piknik i Storsalen, det er oppbruddstemning og folk lurer på om de skal videre og drikke mer vin andre steder. Jeg har ambisjoner om å dra hjem og skrive øving etter å ha drukket min tilmålte mengde vin og spist større mengder ost enn hva som er godt for en, i det jeg snubler over min akkurat ferdigutdannede arkitektvenn.

Han: Skal du være med og drikke mer eller?
Jeg: Nja, hadde egentlig tenkt meg hjem, har en øving å gjøre og ... så har jeg fotokurs klokka åtte imorgen.
Han: Fotokurs ja. Du vet, etterhvert lærer man seg liksom hva man skal prioritere å gjøre og ikke gjøre. Og fotokurs... tja... Det lærer du deg alltids. Men midtukefylla, den kan du ikke gå på når du er ferdig utdannet. Jeg savner ikke helgefylla i det hele tatt, men midtukefylla, den savner jeg masse. Det går ikke når du er ferdig utdannet, vet du! Jeg skal på jobb klokka ni imorgen.
Jeg: Du har vært ferdig utdannet i en uke.
Han: Ja, men poenget er...

Jeg var solgt for den kvelden, iallfall.

Og de kaller det skole!

Se arkitektstudenten! (Ja, mamma, jeg tror det er din gamle anorakk...)

Jeg klager ikke! De siste to ukene har vi vært på Ringve og tegnet, på Øysand og lekt i sanden, på pub-til-pub-runde på ca alle steder i Trondheim med skjenkebevilling, på byvandring, på beach party... Og vi har altså bygget drager, som ble behøring dokumentert av NRK. Les mer her! Klassen min er helt fantastisk, masse bra folk, lærerne er skjønne og jeg har flyttet inn på tegnesalen. Dette blir et fantastisk år.

Ikke akkurat ferdig med å pakke ut

Det er viktig å gjøre det viktigste først. Derfor hadde jeg vært i Trondheim i under en time da jeg laget kaffe på espressomaskinen, i omtrent seks timer da jeg jekket den første ølen, og i omtrent tretten timer da jeg til slutt kom meg hjem. Dette lover godt...

Etter ca fire timer var det kjøleskapsironi på gang.

Det fikk Bodegaen til å blekne, liksom...

Vi er tilbake fra Slottsfjell! Og herregud, for et mojo vi må ha hatt! Jeg tror aldri jeg har blitt sjekket opp så mange ganger på så mange teite måter. Same goes for mine venninner. Favorittene følger her i tilfeldig rekkefølge.

- "Hvorfor ble du så fin nå?"
Sånn på din fjortende pils mener du, når du begynner å bli litt smådesp og hypp på å få med deg noe hjem? Hørt på Kastellnatt under Slagsmålsklubben.

- "Jag trodde först du var svensk, för svenska flickor är så mycket snyggare enn norska."
Nei, jeg er norsk og norsk to tha bone! Fortsettelsen var heller ikke særlig pen, en generell undervurdering av mine tekniske ferdigheter ("Kan du hente gaffa? Det er sånn sort, bred teip man pleier å bruke på scenen...") kombinert med å bytte ut navnet mitt med søtnos, førte til at jeg var ganske sinna etter åtte timers selskap med min med-frivillige stagehands.

- "Veldig hyggelig å treffe dere, men jeg må skikkelig tisse altså. Må du tisse? Skal du være med å tisse? Nei? Ikke?"
Går det greit hvis jeg må bæsje eller? En bekjent av en venn av oss som snublet over oss på vei til do, og førte en lengre samtale med en av tre jenter. Dette var avslutningen. Så herlig lite subtilt, og så hysterisk morsomt. Vi har ledd lenge av tissegutten etterpå...

- "Hvis ikke jeg kysser deg nå, så dør jeg!"
Hvis du ikke kjøper øl til meg nå, så dør jeg! Og så kan vi se an den kliningen senere. Kastellnatt igjen, i baren. Kompisen hans hadde akkurat kjøpt tre øl som han som var døden nær og en annen tok hver sin av og lot kompisen stå igjen og betale, før han gikk for å slå "vennene" sine. Da stod det igjen en øl til meg, som jeg tok før jeg løp bortover i sølepyttene til vennene mine.

- Dårlig dansing. Alltid en slager. Alltid!

Ellers var det fint å henge med fine venninner, treffe gamle og nye teknikervenner, drikke øl, snakke fransk på hytta, sitte foran lysbordet og se Kaizers og Superfamily, samt sjekke Samordna Opptak... Egen post kommer.

Hørt om dansing

Fride etter at jeg har fortalt en morsom historie om da jeg var og danset til MSTRKRFT på Hove: "Astrid, jeg har sett deg danse, og tro meg, du har ikke sjekket opp noen som helst ved å danse. Sorry, men du kan virkelig ikke danse."

En kompis av min firmenning som observerer meg og firmenning danse på et lugubert sted på Grønland til ABBA: "Dere var ikke så heldige med dansegenene i deres familie, eller hva?"

Fra nå av kaller jeg meg bare Astrid Dance Dance Jump Jump.

GS ser meg

Som konstatert så ofte før, Trondheim er en ganske liten by, og faren for at du treffer noen du kjenner på gaten, er skyhøy. Det er sjelden jeg kommer meg et sted uten å ha sagt hei tre-fire ganger på veien, men nå i det siste har det blitt helt ekstremt.

Jeg ble venn med Einar og Nils Christian i virkeligheten og på Facebook rett før påske, og via Facebook oppdaget vi at vi er så godt som naboer. Jeg har aldri sett noen av dem på Bakklandet i de syv månedene jeg har bodd her. Det var frem til nå. Nå treffer jeg Nils overalt og ingensteder, og jeg kan ikke bevege meg på cafe, eller ut om morgenen for å kjøpe brød og melk, uten å treffe Einar. Opplevelsen som topper det meste, var å treffe Einar klokken fem om morgenen på vei hjem fra Samfundet, hvorpå han kan fortelle meg ting jeg ikke kan huske å ha gjort, fra en fest i februar. Dagen min er rett og slett ikke komplett uten at jeg har truffet Einar, Nils eller begge to, det har nå blitt såpass rutine å snuble over en eller to av dem at det kan likestilles med å pusse tenner eller drikke kaffe til frokost. 

Kort oppsummert: Dette er første gangen i mitt liv jeg synes det er på sin plass at jeg føler meg overvåket.

Derimot er det godt mulig det også bare er finværet som gjør at vi henger ute alle sammen, eller at jeg har havnet i en litt ufin mastergradsstudentrytme, eller at det er sånn det går med husfolk. Og så føler jeg meg jo litt kul som alltid kan vinke til noen da.

Følelsen av søndag, del 2

Alpeluen har jeg mistet. Stripete genser ligger på gulvet. Skjørt og småsko ble byttet ut med bukse og Converse etterhvert, og jeg er fortsatt svimmel etter å ha kjørt karusell. Det var varmt på vingården, hett på Moulin Rouge, svett i Tour de France og generelt god stemning i hele Frankrike i går. Nevnte jeg den hjemmelagde karusellen? Lurer på om noen berget hestene. Herregud. Obelix ble møkkings, Pink Panter var der, en Brie strippet i buret, loffen, french dogen og drueklasen var litt varme, og det var høy alpelueføring, samt mange pantomimeartister, bohemer og rødvinsdrikkende menn med tynn bart. For å ikke snakke om den gående pappvinen og Marie Antoinette. Og følelsen av å gå hjem tidlig om morgenen i strålende solskinn og høre riffet fra "Suser avgårde" og synge "Det er grålysning og ikke en lyd i byn, og jeg er på vei hjem til en uoppredd seng..." for seg selv. Bilde av Toska og meg foran Eiffeltårnet kommer etterhvert. Vi var pene!

Nå venter en kopp kaffe, og så skal jeg på skolen.

Ærede storsal, kjære UKE-Lise

Jeg sa aldri noe på Eventuelt fordi jeg følte jeg hadde drukket en øl for mye til å bli tatt seriøst. Siden da har jeg drukket omtrent tre til, men dette er min blogg, og jeg har lov å si hva jeg vil.

Først og fremst, det å stemme blankt er ikke det samme som å ikke ta en bevisst avgjørelse på hvem man ønsker som UKEsjef. Det er heller det motsatte. Det å stemme blankt er å si at ingen av de kandidatene som står her idag, er tilfredsstillende kandidater i ens øyne. Og siden Samfundet er et demokrati, burde det være lov å ha denne meningen uten å få refs av en sippende UKEsjef fra 07 stående på talerstolen. Som Jonas sa, Ap går ikke ut og sipper i media fordi Frp fikk flere stemmer enn de mente de burde.

Hvorfor stemte vi blankt? Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg tror jeg kanskje har flere med meg. Mine inntrykk av kandidatene kommer både fra UKA og fra valget idag. Det er kanskje tydelig hvilke som er fra hvor.

Mitt inntrykk av den ene kandidaten, er at det var han som stresset mest under UKA. De gangene jeg jobbet med ham, virket han stressa og uprofesjonell, han var den som forverret stressende situasjoner med å mase mer, og som ikke sjekket med de tekniske gjengene før han slapp inn publikum. Jeg vil ikke ha en UKEsjef som ikke takler stress. Si gjerne at sånne ting er trivielle, men det er den delen av ham jeg har sett og jeg kan vurdere ham utifra. Ellers har jeg bare hørt historier om hvordan han har uttalt "Fuck tradisjoner!" på H-helg, mens han idag sa at han ville ta vare på tradisjonene under UKA. Beklager, slikt henger ikke på greip. Mangelen på deltakelse i GRUS og fraværet av et fornuftig svar på Frides spørsmål, er også klare minus for min del. Det var mange fine svar, men det var lite substans, og det holder ikke. Jeg vil ha klare svar. Jeg vil ikke ha fine ord og lange setninger og visjoner og fjas, jeg vil ha klare, enkle og gode svar.

Han andre er det vel ikke så mye å si om. Jeg synes han snakket mye, men om lite, og jeg synes det er feil å stille til valg for å være et alternativ til en annen, som man senere skryter opp i skyene. Man skal bli UKEsjef fordi man ønsker å gjøre noe bra for UKA, noe bra for Samfundet, ikke fordi man synes den andre er en dust. Dessuten tror jeg ikke to måneder erfaring på Huset er nok hvis motivasjonen for å stille er som jeg fikk inntrykk av at det var. Du trenger mer tid, mer erfaring, mer meninger, tror jeg, for å kunne ta på deg det komplekse ansvaret det er å være UKEsjef.

Jeg tror vi stemte blankt fordi vi ikke kan se for oss en UKE under noen av disse. Jeg kan iallfall ikke det. Jeg kan ikke stå bak å jobbe i et prosjekt med en av disse som øverste leder. Jeg hadde blitt regelrett flau over å se dem uttale seg i media uten å ha tenkt seg godt om, jeg hadde merket sinnet hver gang jeg ikke fikk mat på nattskift, jeg hadde blitt oppriktig skuffa hvis jeg ble nektet inngang i Storsalen mens jeg trengte den som mest siden jeg rigger ned på Knaus. Beklager, UKE-Lise, om du synes det er flaut, men jeg vil ikke jobbe under noen av disse. (Hvorfor jeg ikke stiller selv? Jeg vil heller være med på å bygge revyen-09. Men jeg stiller til UKA-11 hvis det passer med resten av livet mitt.)

Aller sist mener jeg at vi som stemte blankt har et ansvar. Vi har et ansvar for å gå i oss selv og å se en gang ekstra på venner og felles husfolk og enten stille til valg neste tirsdag selv, eller overtale noen vi kjenner og som vi har troen på, til å stille. Ved å stemme blankt sa vi at vi ikke støttet noen av dagens kandidater, men da burde vi faktisk klare å finne en bedre kandidat som kan stille neste tirsdag.

Still you don´t regret a single day

Øl. Beatles. Gamle venner. Mer øl. Nysnø. Latter. Et jævlig
stort juletre.

God avslutning på ferien er det.

The song is over

UKA er over. Teltet vårt er ribbet for kostymer, for lyskastere og snart for paller og kabler. Kostymene fikk sin siste sving på teknikergjennomgangen (mitt stolteste øyeblikk i Trondheim hittil er at jeg faktisk klarte å løfte opp han som spiller Gorgor, som er en _god_ del større en meg), kulissene er fulle av UV-maling, men blacklighten er rigget ned. My life as I know it is gone.

Poenget er at jeg har aldri opplevd hverdag i Trondheim. Siden jeg kom hit, har det alltid skjedd ett eller annet, det har vært fadderuke, opptak i Regi, byggeperiode og UKA. Men nå, når denne uken er over, blir det faktisk hverdag. Jeg ligger etter med ALT jeg gjør som ikke er Samfundetrelatert, være seg skole, sosiale relasjoner, søvn eller gamle venner. Jeg burde skaffe meg en jobb for å klare å overleve, for studielån rekker faktisk ikke til. Jeg må lese. Regne. Vaske klær som lukter gammel fyll, eller er fulle av gjørme. Sove ut. Henge med alle jeg har glemt de siste 5 ukene.

Allikevel, selv om jeg har gledet meg lenge til UKA er over fordi det har vært så mye stress, så lite søvn og så mye jobb, merker jeg nå at jeg er skikkelig trist for det. Da teknikergjennomgangen var over, og vi begynte å plukke ned parkanner og bar dimmerracket inn for siste gang, holdt jeg på å begynne å gråte. Det her har vært livet mitt, det er disse menneskene jeg har sett hver eneste fuckings dag i en måned, og nå er det borte. Dvs, jeg skal se dem idag på nedrigg og imorgen på UKEball, men... Man går så inn i en modus, lar seg oppsluke, rive med av øyeblikket, hater det, elsker det på en gang, man vil bare være akkurat der.

I tillegg har helgen vært full av fyll og teite utsagn. Jeg har måttet innrømme et par mindre nederlag for meg selv, drukket alt for mye og nå har jeg to kjoler som lukter røyk og gammel øl. Moro med korkfest, men jeg finner fortsatt bare en av de røde skoene mine i skapet. Og moments of truth fungerer sykt dårlig når begge to lyver.

Hvis noen føler behovet for å passe litt på meg en dag, ta en kaffe, Den Gode Samtalen, en tur på kino eller noe, er det bare å ringe. Jeg er mer tilgjengelig enn før. Dette gjelder særlig mine helter fra barneteateret, jeg savner dere! Og Fride da. Vi kan ta en øl.

Dårlig morgen

Kjolen ligger i en haug på gulvet, vannglasset står urørt på bordet, reginøkler og kort ligger under sengen, det smaker bæsj i munnen og jeg skal være på Samfundet om en times tid.

Det her krever kaffe.