The song is over

UKA er over. Teltet vårt er ribbet for kostymer, for lyskastere og snart for paller og kabler. Kostymene fikk sin siste sving på teknikergjennomgangen (mitt stolteste øyeblikk i Trondheim hittil er at jeg faktisk klarte å løfte opp han som spiller Gorgor, som er en _god_ del større en meg), kulissene er fulle av UV-maling, men blacklighten er rigget ned. My life as I know it is gone.

Poenget er at jeg har aldri opplevd hverdag i Trondheim. Siden jeg kom hit, har det alltid skjedd ett eller annet, det har vært fadderuke, opptak i Regi, byggeperiode og UKA. Men nå, når denne uken er over, blir det faktisk hverdag. Jeg ligger etter med ALT jeg gjør som ikke er Samfundetrelatert, være seg skole, sosiale relasjoner, søvn eller gamle venner. Jeg burde skaffe meg en jobb for å klare å overleve, for studielån rekker faktisk ikke til. Jeg må lese. Regne. Vaske klær som lukter gammel fyll, eller er fulle av gjørme. Sove ut. Henge med alle jeg har glemt de siste 5 ukene.

Allikevel, selv om jeg har gledet meg lenge til UKA er over fordi det har vært så mye stress, så lite søvn og så mye jobb, merker jeg nå at jeg er skikkelig trist for det. Da teknikergjennomgangen var over, og vi begynte å plukke ned parkanner og bar dimmerracket inn for siste gang, holdt jeg på å begynne å gråte. Det her har vært livet mitt, det er disse menneskene jeg har sett hver eneste fuckings dag i en måned, og nå er det borte. Dvs, jeg skal se dem idag på nedrigg og imorgen på UKEball, men... Man går så inn i en modus, lar seg oppsluke, rive med av øyeblikket, hater det, elsker det på en gang, man vil bare være akkurat der.

I tillegg har helgen vært full av fyll og teite utsagn. Jeg har måttet innrømme et par mindre nederlag for meg selv, drukket alt for mye og nå har jeg to kjoler som lukter røyk og gammel øl. Moro med korkfest, men jeg finner fortsatt bare en av de røde skoene mine i skapet. Og moments of truth fungerer sykt dårlig når begge to lyver.

Hvis noen føler behovet for å passe litt på meg en dag, ta en kaffe, Den Gode Samtalen, en tur på kino eller noe, er det bare å ringe. Jeg er mer tilgjengelig enn før. Dette gjelder særlig mine helter fra barneteateret, jeg savner dere! Og Fride da. Vi kan ta en øl.

Dårlig morgen

Kjolen ligger i en haug på gulvet, vannglasset står urørt på bordet, reginøkler og kort ligger under sengen, det smaker bæsj i munnen og jeg skal være på Samfundet om en times tid.

Det her krever kaffe.

Semiotikk er ikke min greie liksom

Jeg hater meg selv når jeg er forelsket. Jeg blir så dum og naiv og tror på alt og ingenting, og leser for mye i alt. Men jeg prøver å la være denne gangen. Orker ikke. Så jeg lar deg spille "Girl in Oslo" uten at den handler om meg, jeg lar deg hete det samme som det neste t-banestoppet hjemme uten å legge noe mer i det, jeg lar deg gi meg gratis kaffe gjentatte ganger uten at du er noe mer enn hyggelig, jeg lar deg se på meg med de fantastiske øynene dine og tro at du bare liker blikkontakt, jeg lar deg massere meg uten håp om at du er noe annet enn snill med mine stive skuldre.

Men jeg gleder meg veldig til vil skal drikke kaffe, "anytime", var det ikke det du sa?

Når UKA er over..

Skal jeg gjøre så mange ting jeg aldri rekker nå.
Matte. Kunsthistorie. Sove lenge. Gå på cafe og slappe av. Spise middag med Cecilie. Se andre steder enn røde runde. Deite folk. Spille klarinett. Fundere over livets uløste mysterier. Gå på fylla uten å vite at jeg skal tidlig opp dagen etter for å rigge mer. Reise til Oslo. Lese Agnar Mykle og Oscar Wilde. Sende brev til besteforeldre og venner i andre land.

Og allikvel gruer jeg meg sånn til det er over, for jeg vet det kommer til å bli et helt ekstremt vakuum uten.

Caféstøy

Jeg har som kjent eksamen for tiden - en nice hjemmeeksamen i exfac/Harry Potter, og jeg bruker tiden effektivt enten på biblioteket på Dragvoll, eller på cafe mens jeg drikker cortado, skriver notater og synes jeg fortjener belønningen det er å bruke en ublu sum på kaffe. Eller jeg er på Samfundet eller sover eller på teater eller på intervju eller skriver dillete blogginnlegg.

Men mens jeg sitter på café og skriver, undrer jeg meg også over de andre menneskene som drikker kaffe eller går forbi. Hvem er de, hva skjer i deres liv? Hvilken forskjell hadde det gjort om jeg hadde blitt kjent med akkurat den ene personen? Jeg lever jo i den troen at mine venner er fantastiske mennesker, men jeg blir jo stadig kjent med nye fantastiske mennsker, så kanskje alle mennesker er fantastiske? Men jeg kjenner jo kjipe folk også.

To tell shooting stars from satelites.

Dilemma

Sukk. Skal jeg sitte hjemme og skrive exfac idag, eller skal jeg trekke i penkjole og stikke på Samfundet og feste med barneteateret?

Fornuft vs. fornøyelse. Jeg vet hvordan det der pleier å gå.

Nous habitons là!

Her bor vi for tiden! Anmeldelsen står i Adressa, fin anmeldelse, selv om lyset ikke var nevnt... :)
Premieren på lørdag gikk sinnsykt bra! God premierefest også.

Fine fine teateret sitt.

Steike

UKA, her representert ved Barneteateret, har spist meg.

Den siste uken har jeg (som alltid) vært tilstede i alle mattetimene mine, og i tillegg har jeg:

Hengt opp lys, strukket kabler, båret det sykt tunge dimmerracket og det nesten like tunge lysbordet inn og ut hver morgen og kveld fordi de ikke kan sove i teltet, stilt lys, hatt gjennomkjøringer, fått kjeft og ros, laget vulkan, stilt lys igjen fordi de ubrukelige skuespillerne snubler i gulvkannene, løpt opp og ned trapper, bannet, programmert lysbord vi ikke skal bruke, poket Erling, drukket vann, spist kjeks og sjokolade for å holde blodsukkeret oppe, ledd av Gorgor, powernappet i manus, skrudd opp blacklights, mast på FK for å få den superlekre grønne jack-kabelen, lett etter en wire, lett etter enda en gulvkanne, lett etter meg selv, kødda med skuespillerne, filtret, filtret om, fått klem av et godt menneske, og et godt menneske til, vasket hendene igjen og igjen og igjen og de er fortsatt sorte, klødd meg i huet.

Drukket øl, blitt full, gått hjem, forsovet meg.

Skrevet øving i KUH1011 om gresk skulptur.

Nå har jeg vært våken i 20 timer, og jeg får ikke sove. Opp igjen om 6 timer... Og klokka tikker.