Noen ganger

Noen ganger vet man bare at det kommer til å gå bra. Som når man sitter i en sofa på Brukbar i slutten av oktober og ikke kunne brydd seg mindre om bandet som spiller og om lyden er dårlig, selv om det er det man snakker om. Som når man drikker te og hører på the Smiths og det er høst og mørkt ute. Som når man sitter rett under taket i Storsalen og titter på de som jobber, og der nede ser man en tynn gutt med band-t-skjorte og alt for mange nøkler.

Som når man går nedover gaten et par uker senere med en annen hånd i sin hånd og vet at det har gått bra. Denne gangen gikk det bra.

The great escape: Bergen

Av og til kan det bli litt mye av UKA, selv for en ihuga entusiast som meg. Derfor tok jeg med meg en litt tett nese, skissebok, paraply og en fin kjole til Bergen i helgen for å gjøre litt andre ting enn trønderfest og hybelfyll. Enkelt og greit. Tarjei skulle egentlig vært sidekicken min, men holdt sengen i barteland istedenfor med influensaen sin. Synd for ham! For Bergen var gøy!

Obligatorisk stopp på Bryggen i Bergen. Dette er utsikten fra en cafe som heter Sakristiet, hvor jeg fikk verdens beste kaffe med melk (seriøst. Så himla god da.), pratet kaffetull med fineste Magnus og baristaen Jan, som ifølge ryktene lager Bergens beste kaffe. Men Sakristiet altså, gå dit.

Midt i Bergen fant jeg plutselig Paris hengende på veggen, og da ble jeg ganske glad. Mesteparten av tiden gikk jeg bare rundt og virret, uten kart eller ide om hvor jeg var eller hvor jeg skulle, men med tegnebok og kamera. Meget vellykket.

Det var fantastisk fint vær, slik det alltid er når jeg er i Bergen. Så da kan man sitte ute og lese og se på utsikten. Eller smugfotografere de som gjør det.

Cappuccino på Kaffemisjonen. Magnus begynner å bli farlig flink til å lage kaffe. Jeg fikk lest ut boken om ressursansvarlig arkitektur og følte meg flink.

Jeg var også på loppis med Marie og venninnene hennes. Loppisen var litt så som så, men vi har iallfall funnet antrekkene til Bergens nye store supergruppe, Applepop. Datarock er bare så last year.

Ellers har jeg drukket enda mer kaffe, danset 60-talls dansing på Landmark med Röyksopp, spist grøt med Maya og på generell basis hatt det helt ekkelt bra. Livet er godt når man har få planer, det dukker opp kjentfolk og gratis kaffe overalt, tiden går i akkurat passe tempo, og man ikke skulle ønske man var på trønderfest en eneste gang.

Flere bilder her.

UKA 09: SKABARÉ

ska bare på premiere
ska bare på fest
ska bare lyse på Pirum
ska bare sove lenge for første gang på tre uker
ska bare drikke cava
ska bare gå i kjole
ska bare utsette skolen litt
ska bare få gode klemmer
ska bare løpe rundt i høyhælte sko
ska bare se en million bra band på Knaus
ska bare gå hjem kjempesent
ska bare en tur til Bergen
ska bare henge rundt med fine venner
ska bare drikke kaffe
ska bare ha det godt over gjennomsnittet bra
ska bare se revyen igjen og igjen og igjen
ska bare plinge

Det er oktober, det er UKA, og livet er godt å leve.

Ladyhawke

Da: Øyanatt og god stemning på toppen av Oslo sammen med fineste Marie og halve Smuglesning.

Nå: bakgrunnsmusikk til et hektisk liv: UKA nærmer seg, bestegjengen har tatt opp tidenes kull, jeg prøver å lære tektonikk og bygningsfysikk på si.

Stop, you´re playing with my delirium

Det kiler i magen, er så mye på trappene nå. Hektisk høst, men jeg er så glad, akkurat nå, er så gira og klar, det eneste jeg trenger er tid til alt. Neste uke er det frem med arbeidsbukse og sveisemaske og så går det slag i slag i en salig blanding av bygging og ballkjole ut oktober.

Dreamweaver

Det er høst nå, snart vinter, trærne har mistet nesten alle bladene, det har snødd to ganger og jeg har funnet frem gamle skjerf og vintersko. Det er fire uker til min aller første individuelle prosjektinnlevering, fem uker til eksamener, seks eller sju uker til jeg er hjemme til jul. Høst betyr lange netter og lange setninger, og jeg gleder meg til eksamensperioden, til å være på skolen hele tiden og jobbe rævva av meg, til å høre på musikk mens jeg bygger modell og til å ake ned bakken fra skolen, til å sette meg foran peisen og grille marshmellows med Ruben på kvelden.

Jeg har laget min aller første mocca, satt på Thomas Dybdahl og krøpet opp i sofaen og strikket videre på the neverending story of mitt Gryffindor-skjerf som jeg begynte på ifjor. Det er mørkt ute og lyst inne, jeg hører gamle sanger jeg kan ut og inn og som minner meg om konserter vi gikk på da vi gikk på videregående og jeg stod forrest sammen med venninner i hjemmesydde skjørt og av og til får jeg meldinger hvor de skriver noe sånt som "hører på den og den sangen og tenker på deg." og sånne ting gjør meg glad.

Jeg er lei av å skrive (Dybvig og Dybvig, 2003...)

Tenkte jeg bare skulle nevne det... At jeg har krøpet til korset og kjøpt meg digitalkamera. Begynt å ta litt bilder, begynt å like det, sakte men sikkert, merker det vokser på meg og at jeg synes det er gøy. Og det er så lett nå til dags å ta fine bilder, mannen i butikken viste meg hvordan jeg stiller hvitbalansen og det gjør under for utfallet, og alt blir jo fint i sort-hvitt og sepia uansett. Og for å være kul og interaktiv og dele mitt gryende fototalent med verden (eller bare mamma), så har jeg fått meg sånn Flickr. Add meg gjerne!

Sånn ser jeg ut for tiden. Dette er i Dødens dal, ca 0900 mandag morgen, i det vi går rundt for å finne inspirasjon til "Verktøy 2: tekst" hvor vi skal skrive en tekst i valgfri sjanger og lengde om byggeprosjektet i Dødens dal. Hurra, stil!

Besøk i barteby

Den Franske Jenta kom i år igjen, denne gangen med forsterkninger: Carola. Sammen rocket vi Trondheim en helg, vi snakket fransk, dro på Klinfæst på Samfundet (noen fikk klint!), fikk med oss alle tre gangene Haddaway sang "What is love" og kom oss hjem alt for sent. Knallsuksess! Vi sikret det kulturelle alibiet med å guide hverandre rundt på Trøndelag folkemuseum med røverhistorier om "the little Gnomes", bryllup og lafteteknikk, og selv ikke "kleinhet, regn og vind i orkans styrke" (sitat Carola) kunne stoppe oss i å ha en helt fantastisk dag der oppe. Takk og lov avsluttet vi med stor stor lunch og kakao på Tulla Fischer.

Gode venner, gode dager, gode minner, og etterhvert kommer det bilder også. (Jeg må bare klare å innstallere Nikon Transfer på macen min, samt finne kamerakabelen jeg allerede har rotet bort...)

Augustforsetter

Nytt semester, nye planer, ønsker, drømmer, håp.

- trene

- være flink på skolen

- gå hjem tidligere

- spise fem om dagen

- ikke baksnakke

- ikke impulsshoppe

- pusse opp skapet mitt

Haha. Ha.

Des feuilles rouges et jaunes

En eller annen gang mens jeg har vært på Samfundet, har det blitt høst. Eller, vinter. Jeg beveget meg helt til Universitetet i Gokk idag, bedre kjent som Dragvoll, bare for å konstatere at det blåser, snør, sludder, regner og er kaldt og ufyselig ute. Jeg kommer aldri til å venne meg til trønderværet.

Jeg er blitt syk i både halsen og i armene, men min nye fastlege vil ikke erkjenne at jeg er pasient ennå, og sitter inne med forkjølelseste og "Lasso rundt fru Luna", og kapittel 4, 5, 6 og 7 i matte. En jeg vil høre fra svarer ikke på melding, og på bordet mitt visner 9 roser i champagneflaskene som fungerer som vaser. Jeg mangler grønne fingre og blomster, tente lys og tre retters middag var aldri helt min greie. Jeg vil mye heller på konsert. Eller få en kopp kaffe.

Jeg har un jour francophil etter å ha sett Tatt av Kvinnen igår, og drømmer meg til Montmartre. På Montmartre ville jeg gått rundt i skjørt og med et skjerf om halsen, drukket café au lait, spist reblonchon og brie, og skrevet små noveller i en sort bok, mens jeg latet som jeg skjønte alt hva folk rundt meg sa, og undret meg over livene deres og hvem de egentlig er. Paris om høsten må være vakkert.

Det er ikke noe mer å gjøre enn å sette på Tom Waits, Nick Cave og Yann Tiersen, pakke seg inn i løvepleddet og drømme om bedre tider.