Tulla!

Det var vår forrige helg: strålende sol, iskaffe langs elva og rusletur på et sted vi ikke har vært før, men vi så på utsikten og snakket om byggeskikk (nerd? jeg?) og vi traff gamle venner og alle var glade for nå, endelig, etter en lang og iskald vinter, var det vår.

Men så kom strømregningen og det begynte å snø igjen.

Jeg savner det mer oppriktige været på Østlandet.

Besøk og boller

Skolebrød!, originally uploaded by humerfelt.

Erle er på besøk fra Tromsø, og det er helt fabelaktig. Idag bakte vi skolebrød, som vi tok med oss opp i Høyskolebakken sammen med sitteunderlag, termos med kaffe og en litt syk Ruben. Så satt vi der da, i solen rett nedenfor El-bygget og latet som det var påskeferie og at vi egentlig var på fjellet. Topp stemning! Topp boller!

Soundtrack for studiestart

Dette hører jeg på mens jeg aker, drikker kakao og går med ullundertøy. Sommermusikk til vinterdager er ikke så verst, synes jeg.

The Drums
Vampire Weekend - Contra (kom idag! Juhu!)
Mhoo
Surfer Blood
Mumford & Sons

Hverdagen sniker seg på plass, med tegne/male på skolen, en ødelagt kaffemaskin, en ny støvsuger og entusiasme for semesteret som kommer.

I tøfler igjen

Det er umulig å unngå, det er den tiden på året igjen og det er bare å tømme Moleskinen for andre avtaler enn ARKITEKTUR 3: EKSAMENSPROSJEKT. Tarjei og jeg har slått hodene våre enda mer sammen enn tidligere i semesteret, og jobber nå som én (sinnsforvirret? tvekjønnet? kaffetørst?) person. Vi er i synk, vi er sånn ca i rute og foreløpig klarer vi oss ganske greit. Tror vi. Imorgen er det delgjennomgang, så da får vi vite om det stemmer eller om det bare er inni hodene våre alt er riktig.

Plassering av volumer på tomten med bearbeiding i Photoshop. Eyecandy til gjennomgang som vi satser på at slår an. Tomten vår er forøvrig parkeringsplassen rett ovenfor 7-11 på Bakklandet, hvilket betyr at alle tomtebefaringer ender opp med kaffeskitzing på Dromedar.

Vi har valgt oss tegl som materiale, og endelig har jeg fått bruk for min materialsamling på Flickr. Foreløpig vet vi ikke så mye om hvordan vår tegl kommer til å se ut, men den blir helt sikkert fin.

Hva det skal bli, spurte du? Stay tuned!

This is where I live

Trondheim må være det eneste stedet i verden hvor man kan være på vei fra A til B ca 0130 på en mandagskveld og treffe tre mennesker underveis: Alle er kjentfolk.

Sier det mest om døgnrytmen til meg og mine venner, eller strekningen jeg beveger meg?

17. mai i Trondheim

17. mai at Samfundet, originally uploaded by humerfelt.

Nå er det tradisjon: øltest og festligheter 16. mai med bestegjengen - champagnefrokost med bra folk - slacke rundt og spise dyr, dyr is - grilling og hvitvin i bakgården med de som måtte finne på å ramle innom - Festmøtet på Samfundet og et spedt forsøk på fest og moro etterpå.

Det er ikke Kongen på Slottsbalkongen, men det er ikke så dumt det her heller.

Politimester Bastian is back

Kardemomme by, originally uploaded by humerfelt.

...og så går vi på konsert dere

Bob Hund - Bob Hnud - danse og svette i fin kjole - treffe alle de fine menneskene - rope og hoie - ekstranummer herfra og til månen - rom&cola - lete etter folket - perlekjeder og maske - hvor er hitsene daaaaa (argh)

Jose Gonzalez - stol og venninne - masse røyk og bare litt lys - fint lys sådan - vakre harmonier - introvert type - kos kos kos - cognac og sukker - franske vitser - siste vanlige kveld for meg på Huset i år

Kaizers Orchestra på Blæst - OH MY GAAAWD!! - skjulte hits - allsang - svett og hipp - danse - synge - litt tinnitus - urut å glemme øreproppene... - øl og mojitos - tight - intenst - Under Månen for siste gang - max potensiale i OW og én strobe (note to self) - rock, ompa, skrangle og generell lykke i det vi vandrer ut i den varme natten med litt fuktige sko og klam rygg

Yeah.

Etter en lat helg med gøyal bursdagsfest, caféturer, rusling på Bakklandet, Ila, sentrum og Solsiden, seiltur med nordnorske gutter, generell musikklykke og mye moro med franske besøket, er det ingen unnskyldninger igjen for å ikke starte på eksamensprosjektet snarest. Nå er det galleriet og meg i fire uker.

Det spirer

Og så, snart, er det tilbake til Trondheim igjen, for første gang på noe som føles som altfor lenge. Jeg gleder meg til å legge meg i min egen seng, jeg gleder meg til å treffe alle de fine folkene jeg ikke har sett på evigheter, jeg gleder meg til å sette meg på plassen min på skolen og konstatere at det fortsattt er rotete i skuffene, jeg gleder meg til å vandre rundt i nye sko i et Trondheim som er klar for vår, jeg gleder meg til å være tilbake på Samfundet, jeg gleder meg til å lage kaffe, egg og bacon med samboerne, jeg gleder meg til å stikke innom Stella Snella, jeg gleder meg til å åpne min egen Mac igjen med mitt eget rot på, jeg gleder meg til å bane meg vei på Stripa kl 12.

Eksilet har gitt meg tid til å planlegge alt som skal gjøres før semesteret er over: Nå skal det bli buldring sent og tidlig, nye joggesko som skal innvies, et garderobeskap skal kjøpes og monteres, et annet skal males og shines opp, grillings i parken, den spede starten på UKE-jobbing, lese Harry Potter på italiensk, gå til legen og tannlegen for å sjekke at alt virker og at det fortsatt er null hull, begynne på eksamensprosjektet (!!!), jobbe på konserter igjen, prate, drikke mojitos på SS på torsdager, lese, drikke kaffe på tegnesalen og på Sito, levere selvangivelsen, finne sommerjobb, sove. Og så får vi jo se hvor mye av dette som lar seg gjennomføre på de åtte ukene som er igjen av semesteret.

Tøvær

Det var masse snø i Trondheim, 20 cm pudder dekket byen i et mykt teppe i flere dager, vi tråkket små stier gjennom Høyskoleparken og akte hjem fra skolen i mykt mykt pudder. Så kom tøværet, og så frøs det igjen. Og nå er det som det alltid er her, lange flak med is dekker asfalt og bakken ned fra Gløs er livsfarlig, så vi går rundt isteden, og kommunen strør alt for lite og alt for sent. Men dagene blir lenger og lenger, og prosjektet mitt ser ut til å bli en flytebrygge, så skalafigurene og jeg drømmer om sommer og bading, og om tre uker er jeg i Italia. Jeg kan ikke vente.

Den gang da.

Hei mamma!

Jeg lever!

Så vet du det.

You could have been someone -well, so could anyone!

Da er det offisielt juleferie og på tide å slappe av... Eller gjøre alle de tingene jeg ikke har rukket å gjøre i eksamensperioden. Så nå jobbes det for harde livet, mens jeg lager julegaver på si, og egentlig bare vil gå på konserter og sitte på cafe og drikke kaffe. Hardt liv, og så drar jeg til Oslo på søndag.

Dette semesteret kan oppsummeres som
-arkitek-tull, arkitek-tur til Titran, arkitek-tunes og arkitek-tufser
eller
-regifanter, mummitroll, rockenisser og andre gode venner
eller
-up up up and away med verdens beste klatrekompiser
eller
- kaffe øl kaffe øl kaffe øl kaffe kaffe kaffe øl kaffe øl øl øl kaffe kaffe kaffe
eller
- klippe lime bygge rive ned strikke sy rydde stryke lese
eller
- Fride og Ruben og Astrid <3

Det har vært et fantastisk bra semester, rett og slett.

Ikke akkurat ferdig med å pakke ut

Det er viktig å gjøre det viktigste først. Derfor hadde jeg vært i Trondheim i under en time da jeg laget kaffe på espressomaskinen, i omtrent seks timer da jeg jekket den første ølen, og i omtrent tretten timer da jeg til slutt kom meg hjem. Dette lover godt...

Etter ca fire timer var det kjøleskapsironi på gang.

Min min min!

Jeg har flyttet inn i verdens fineste leilighet i helgen. Husker du den scenen i Løvenes Konge når Mufasa viser Simba hele Løveriket? "One day, son, all of this will be yours." Sånn følelse hadde jeg da jeg våknet etter den første natten på det nye rommet mitt. Men så er det mitt allerede! Det oppdaget jeg da jeg gikk på badet, skrudde på de dimmede lysene i taket (hvor nørd er ikke det...?) og så gikk på kjøkkenet for å lage meg en kopp cappuccino på espressomaskinen Tim. Min egen leilighet! Mitt hjem! For en følelse. Jeg gleder meg til høsten.

Ja, dette er skryt uten forbehold og jeg er veldig stolt. Men det er lov, er det ikke det?

Jeg slikker på en Split mens jeg runder Mathiesen

Nå er jeg hjemme i sengen på barnerommet. Livet mitt i Trondheim er stuet i høyden på rundt regnet 4 kvadratmeter, og resten av tingene har jeg i tursekken her hjemme. Nå venter jobb imorgen tidlig, Wooden til helgen og massevis av gamle venner jeg bare dør etter å treffe. Men først: semesterkavalkade.

Dette var semesteret da...
...Fride ble min store kjærlighet, vi var først mye på fylla og så mye på skolen, men hele tiden med et arsenal av gode vitser, kaffe, klemmer, teite historier og råkkenråll.
...jeg pådro meg tidenes verste blåmerke på leggen noensinne etter en litt lei historie.
...jeg spiste grøt hver fredag i Hangaren med gode venner, og satt og drodlet på Realfagsbiblioteket etterpå.
...vinteren var tung og lei og mørk og jeg låste meg inne sammen med Thomas Dybdahl, og jeg kom ikke ut igjen før jeg møtte et skikkelig snodig band på Klubben som fikk meg til å danse og le. Og etter det kunne ikke verden gjøre noe annet enn å gå oppover.
...jeg lærte å sveise! Og ikke minst, fikk mye skryt for fine sveiser.
...kjærligheten var som en stor tallerken med tagliatelle: sjansen for at du fikk tak i den samme snoren hvis du dro i to tilfeldige ender, var lik null, med de knuter og forviklinger det førte med seg. Men det var god saus på tagliatellen.
...jeg ble litt mer voksen på mange måter: jeg tok beslutninger jeg ikke trodde jeg skulle ta, kjøpte en leilighet, kom meg hjem i tide (iallfall i én av ti tilfeller) og lærte meg å like både broccoli og sild.
...verden åpnet seg: jeg dro til Frankrike i påsken i over en uke og opplevde både Paris og Bordeaux på egen hånd, og jeg dro til Lofoten midt i eksamensinnspurten for å surfe og se lyse netter.
...jeg hilste på Stig van Eijk. Det i seg selv var ikke så spennende, men resten av kvelden var hysterisk morsom, for å ikke snakke om at Spitposten kunne rapportere om at Stig hadde spydd på Dusken.
...vi grillet i Høyskoleparken istedenfor i Frognerparken, men ellers var alt helt det samme.

Flyttedistanse: 2 km

Sakte men sikkert forsvinner livet ned i esker, poser, sekker og kofferter. Rommet mitt ser ut som Beirut, det er ting overalt, poser, klær, vinflasker, gummistøvler og registropper i hopetall. Jeg lurer på hvor alle tingene kommer fra. Det blir nok en lang natt med rydding og pakking.

Imorgen flytter vi. Og jeg leverer siste eksamen.

I overimorgen drar jeg hjem. Jeg har bodd i Trondheim et helt år, og fy flate så fort det har gått.

Baby You´re a Rich Man

Det lukter så godt ute. Det lukter Frognerparken og Akerselva, det lukter grønne trær og nyklippet gress. Vi går barbeinte, spiser is midt på dagen og spiller fotball og kubb på kvelden. Jeg går omveier for å unngå å gå på asfalt, men foretrekker gangveiene langs Nidelven, eller å gå langs Høyskoleparken i Klæbuveien istedenfor Elgeseter. Hvis jeg vil, kan jeg gå like fort som elven.

Jeg spaserer til Ila en tidlig morgen, signerer de viktigste papirene i mitt liv hittil og får det fotodokumentert. Meg, selger og en slesk megler (som etter et kjapt googlesøk viser seg å være et år eldre enn meg, skremmende saker!), og så går vi ut i solen igjen og jeg fatter ikke hvorfor jeg tok på jakke, og jeg og selger går til Gløs og snakker om skole, ferie, hans bror og leiligheten. Leiligheten jeg akkurat har kjøpt! Jeg feirer med iskaffe og solbrente skuldre i Ilaparken på dagen, og med rødvin og en gammel kompis på kvelden. Det er en uke og to dager til jeg drar hjem, og før den tid skal jeg flytte, ringe, skrive en oppgave, spise sushi, drikke mer vin, sosialisere, ligge i en park og slappe av på Løvepleddet og ti tusen andre ting. Men det er best å slappe av idag og, nyte stillheten og roen før jeg får en ny hjemmeeksamen, og prøve å jevne ut skillet på ryggen.

Kjære alle kjente i Trondheim: gled dere til innflyttingsfest! Tipper det blir i september en gang.

Parkliv

Det er sol og sommer i Trøndelag, og vi ruller frem grillmobilen, jekker en øl og slår oss ned i Høyskoleparken og spiller boccia til vi går lei og begynner å kaste freesbee isteden. Vi sitter på pledd med solbriller og vifter med nakne tær og sier at "til uken skal jeg begynne å lese." Folk vi kjenner kommer forbi, gamle sanger driver gjennom luften og det finnes ingen bekymringer. Det er fint.

Det er snart eksamen, og jeg er glad for at jeg for en gangs skyld klarer å konsentrere meg ganske godt når jeg først kommer meg inn i skyggene og inn på biblioteket. Det er ikke så mye som får tankene til å drive avsted, utenom drømmen om sommer i Sandefjord, ikke noe guttefjas som får meg til å se drømmende ut i luften, eller pille istykker viskelæret mitt i ren frustrasjon over teite ting jeg har gjort i fylla.

Men enn så lenge sitter vi i parken og ser mot solen, kjenner det varme i kinnene og strekker frem de vinterbleke leggene. Og jeg tror dette er starten på en sinnsykt bra sommer.

Il primo caffè freddo

For meg er årets første iskaffe minst like viktig som den første utepilsen. Den første iskaffen kommer i kombinasjon med pilotbriller, strålende sol, ullsokker i skoene (for det er kaldt på kvelden, må vite) og en liten gressflekk hvor man kan sitte med plastbegeret sitt og vende pilotbrillene mot solen. Denne dagen var altså idag. Og bare for å drive hemningsløs reklame: iskaffen på Dromedar var sinnsykt god. Nå er det vår for alvor. 

Fjasejente

Påskeferie kan begynne å bli prekært. Jeg har begynt å lese bøker om Paris, og jeg har begynt å drømme om sushi i Bordeaux, og vin, og ost, og Adeline, og ... og ... Ja.

Det er ikke det at jeg ikke har det fint, Trondheim er nemlig toppers for tiden, her er det god stemning, gamle venner og panger på besøk, min aller første kjøring på egenhånd med en kjemperigg og det er bare litt vondt i ankelen. Det er godt med følelsen av mestring, være seg av nyervervet kunnskap eller gamle triks, og å gjøre ting bare fordi man vet man kan, og ikke nødvendigvis bare fordi man må.

Men ferie... Ingenting er som ferie. Og det blir deilig å henge med la famiglia, og snakke fransk igjen, og ikke tenke på matte, fysikk og sånn i godt over en uke.