Å bygge bolig

Den siste uken har jeg vært mye på skolen. Innlevering i boligprosjektering krever sitt av både tid og krefter, og det var en lettelse å endelig levere igår. (Litt kritisk da jeg skjønte at plansjen var en katastrofe, men hei, det er ikke alt man er istand til å se når man bare vil levere og gå hjem...) Boliger er gøy, men komplekst, og jeg føler jeg bare har fått tak på en bitteliten flik av alt man trenger å vite for å klare å tegne gode boliger. Likefullt, spennende! Men nå - velfortjent helg før vi starter med nye oppgaver på mandag.

Stor takk rettes min fabelaktige familie som kjøpte speilrefleks til meg til jul. Fikk masse skryt for modellbildene på gjennomgang!

Psst! The Magnetic Fields!

Åh herregud. Dette må være den fineste bloggen på en evighet. 69 lovesongs, illustrated! Jeg dør av glede. For noen fantastiske illustrasjoner - til et av de flotteste albumene jeg vet om.

Og og - nytt album: Realism. Jeg hører nå, men har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes. Du kan jo finne ut hva du selv synes, siden albumet ligger på Spotify.

Musikknerdlykke!

PS - The Magnetic Fields spiller på Rockefeller 25. mars.

E N S E M B L E

Våkner til en telefon som bråker om konsert og alkoholinntak. Mumler ja, ergh, vet ikke, jaja, snart, legger på, lurer på hva som egentlig skjedde. Finner seg selv med putemerker i ansiktet, fullt påkledd, sovende i en seng dekket av rene klær, på et rotete rom dominert av en IKEA-pose full av papp og bøker om mur.

Vi har levert, og nå starter livet igjen. Klikk på plansjen for å se hva Tarjei (fine, flinke Tarjei!) og jeg har bedrevet tiden med innimellom kaffekonsumering og musikkprat. Vi er kjempestolte av resultatet, og venter i spenning på hva sensor kommer til å si på mandag!

To dager til innlevering

Produksjon: Tegne snitt, plan, skisser, diagrammer. Photoshop / InDesign. Scanne, printe, rescanne.

Middag på tegnesalen for x-te dag på rad. Variasjonsmønster: Fjordland - Rett i Koppen - nudler. Idag glemte jeg å skaffe papptallerken, så da fikk boksen lov å bli teipet sammen til tallerken også. Legg merke til posene under øynene.

Men for all del, vi blir ferdige vi.

Innspurt

Vi begynner å nærme oss innleveringsdatoen. Det er 4H-blyant, reduksjonsstav og tracer. Det er capa, kniv og modellering. Det er Rett-i-Koppen til middag, Walters mandler for å holde motet oppe og kaffe hele tiden. Vi har ikke vært å se utenfor aksen skolen-sengen på et par dager (med unntak av min lille eskursjon til Dragvoll for å ta 7,5 studiepoeng i psykologi). Men det er greit. Vi er fortsatt synk, vi er i rute, og vi sover mellom 6 og 8 timer hver natt.

Tirsdag skal det leveres, onsdag skal det flikkes og endres, torsdag skal det plottes og fredag er det vernissage. Da slår vi dørene opp og ønsker velkommen til Tarjei og Astrids teaterskole på Bakklandet. Gled dere!

I tøfler igjen

Det er umulig å unngå, det er den tiden på året igjen og det er bare å tømme Moleskinen for andre avtaler enn ARKITEKTUR 3: EKSAMENSPROSJEKT. Tarjei og jeg har slått hodene våre enda mer sammen enn tidligere i semesteret, og jobber nå som én (sinnsforvirret? tvekjønnet? kaffetørst?) person. Vi er i synk, vi er sånn ca i rute og foreløpig klarer vi oss ganske greit. Tror vi. Imorgen er det delgjennomgang, så da får vi vite om det stemmer eller om det bare er inni hodene våre alt er riktig.

Plassering av volumer på tomten med bearbeiding i Photoshop. Eyecandy til gjennomgang som vi satser på at slår an. Tomten vår er forøvrig parkeringsplassen rett ovenfor 7-11 på Bakklandet, hvilket betyr at alle tomtebefaringer ender opp med kaffeskitzing på Dromedar.

Vi har valgt oss tegl som materiale, og endelig har jeg fått bruk for min materialsamling på Flickr. Foreløpig vet vi ikke så mye om hvordan vår tegl kommer til å se ut, men den blir helt sikkert fin.

Hva det skal bli, spurte du? Stay tuned!

Typisk Oslo

På cafe. Måtte bare tegne litt. Eller skrive opp en sang.

Jeg har blitt en Vanskelig Kunde

Dagens offer: Java. En cafe jeg egentlig liker, om enn litt dyrt, de er flinke, cafeen er drevet av en arkitekt og de har supernice bakervarer.

Men altså, idag bestilte jeg en cappuccino. Den ble servert med store bobler - jeg kunne speile meg i dem. Og den smakte vondt. Brent, dårlig, litt sånn Ruben og jeg lagde dem i starten på FrancisFrancisen, før vi skjønte hvordan maskinen virket. Jeg hadde betalt 38 kr. Ikke fornøyd. Satt i vinduet og funderte litt. Klage eller ikke klage? Liker ikke være vanskelig, men liker ikke vond kaffe heller. Gikk tilbake til kassen.

"Åh, vil du ha en kaffe til?"
"Eh, nei. Jeg vil klage på denne."

Kaffen blir diskutert. Han smaker. Er enig, den smaker dritt. Han sier takk for at jeg klager, det er sånn han blir bedre, lager en ny, jeg smaker, den er god, han sier takk igjen og spør om jeg vil ha en biscotti til kaffen, og sier takk enda en gang.

Vanskelig Kunde = Bra Kunde?

Siste innspurt / siste rester

Stansted, januar 2009: "Hi, can I have... ten bags of dried mango, please? You see, I really adore them, but I haven´t found them anywhere in Norway, so yes, I am kind of stocking up on them..." Følte meg litt teit, men det var verdt det. Og så sparte jeg et par-tre poser til en gang jeg virkelig trengte dem.

NÅ.

Gløshaugen, mai 2009: Produsere alt materiale. Høre all musikken på iPoden. Drikke enda mer kaffe. Ha reservepult på EL i tilfelle det blir for mye støy eller for lite strøm på tegnesalen. Og spise tørket mango. Digg!

Idag skal jeg ikke bli arkitekt

Akkurat idag skulle jeg gitt hva som helst for å gå på andre året på en bachelor i fransk på Dragvoll. Eller sitte og lese til 3. avdeling juss i Oslo.

Prosjektet og jeg... er ikke så gode venner. Men det er vi sjelden for tiden. Det er sikkert litt som å være gift: man er nyforelsket i starten og får aldri nok av hverandre, men så etterhvert, som man vokser og blir bedre kjent, ser man dårlige sider ved hverandre og bruker mesteparten av tiden på å irritere seg over skjevheter og uvaner man ikke får unna. Av og til ser man det som gjorde at man forelsket seg til å begynne med.

Jeg ser ikke det idag.

Mest sannsynlig ser jeg det ikke før noen dulter meg i siden og sier "fytterakkern! bra mann! eh. jeg mener. prosjekt." og minner meg på hva jeg elsket da jeg begynte, hva jeg jobber med hver eneste dag, og hva som er resultatet, og at det potensielt er helt ok.

Ååååh, jeg vil ut i solen.

Midlertidig flyttemelding

Den offisielle starten på eksamensperioden kommer først når Sniffkoppen flytter inn i tegneskuffen.

Übermensch, liksom

Lang to-do-liste.

Litt lenge til fristen på Prosjektet gjør at det føles okå enn så lenge.

Italienskeksamen drar seg nærmere fortere enn jeg får lest.

Har skapt en slags kaoskontroll i å ligge litt på forskudd med ting som ikke er så prekære, men som likefullt må gjøres.

Våkner hver morgen senest 0800 av solen som står opp over EL-bygget: vekkerklokke unødvendig.

Digresjoner og kaffepauser har man tid til enn så lenge.

Klatring også. Mye klatring.

Klarer til og med å holde mynteplanten i live.

Det spirer

Og så, snart, er det tilbake til Trondheim igjen, for første gang på noe som føles som altfor lenge. Jeg gleder meg til å legge meg i min egen seng, jeg gleder meg til å treffe alle de fine folkene jeg ikke har sett på evigheter, jeg gleder meg til å sette meg på plassen min på skolen og konstatere at det fortsattt er rotete i skuffene, jeg gleder meg til å vandre rundt i nye sko i et Trondheim som er klar for vår, jeg gleder meg til å være tilbake på Samfundet, jeg gleder meg til å lage kaffe, egg og bacon med samboerne, jeg gleder meg til å stikke innom Stella Snella, jeg gleder meg til å åpne min egen Mac igjen med mitt eget rot på, jeg gleder meg til å bane meg vei på Stripa kl 12.

Eksilet har gitt meg tid til å planlegge alt som skal gjøres før semesteret er over: Nå skal det bli buldring sent og tidlig, nye joggesko som skal innvies, et garderobeskap skal kjøpes og monteres, et annet skal males og shines opp, grillings i parken, den spede starten på UKE-jobbing, lese Harry Potter på italiensk, gå til legen og tannlegen for å sjekke at alt virker og at det fortsatt er null hull, begynne på eksamensprosjektet (!!!), jobbe på konserter igjen, prate, drikke mojitos på SS på torsdager, lese, drikke kaffe på tegnesalen og på Sito, levere selvangivelsen, finne sommerjobb, sove. Og så får vi jo se hvor mye av dette som lar seg gjennomføre på de åtte ukene som er igjen av semesteret.

Opposisjon

Man trenger: en arkitektureskursjon for å se på fagverk i tre i en gammel flyhangar, et digitalkamera og to arkitektstudenter med minst 60 studiepoeng i kunsthistorie.

Resultatet blir en impulsiv, aggressiv og spontan kunstserie. Man kan gjerne kalle det ready-mades, eller collage, med et sterkt samfunnspolitisk budskap. Les under bildene for å få tolkningen! (Obs - denne bloggposten kan tolkes noe ironisk)

Et symbol på samfunnet slik vi ser det. Det hvite arket symboliserer menneskeheten slik den en gang var, men det komforme samfunnet presser ned alt det vakre og fine menneskene bærer på. Noen prøver å bryte ut av mønsteret, men det går ikke! De er fanget, fanget i sin egen komformitet og av sine egne barrierer. Ingen slipper unna!

Samfunnet slår deg i trynet hver eneste dag. Her er det ikke noen milde begynnelser, bare harde fakta.

Du trodde du hadde funnet meningen med livet etter å fulgt den lange og krokete veien livet tar, men til slutt ender du bare i en haug med søppel uansett.

Lillestrøm - det mest konforme og nedpressede stedet på hele jorden. Og så her finnes det individer som ønsker å komme seg ut, men heller ikke her klarer det.

The Circle of Life - innesperret i et firkantet samfunn basert rundt masseproduksjon, og hvor alle er like. Like i den grad at alle tilsteber sin egen unikhet, men ender opp med å gå i Converse og trange jeans uansett. Unikt my ass.

Av og til handler det om å ta seg fri

Det handler om å tenke: "Hei, vettu hva, det er fredag, det er helg, alle er tilbake og Samfundet holder åpent. Regne ikveld blir for teit. Seriously."

Det handler om å gjøre: kjempetrivelig kjøring med finfine pangen og 63 parkanner på bittelille Knaus til et band vi ikke helt hadde sansen for.

Det handler om å få: gode klemmer av alle, endeløse mengder kaffe, eksamenstips fra byggingeniørene, stryking på ryggen og to riggepils før sengen lokker.

Idag handler det om å jobbe: regne, lese, notere, forstå. Innen fredag kan jeg alt. Nok, iallfall.

Vær min undergurt!

- Eksamen = eksamenshumor, med tematikk hentet fra statikkens spennende verden. Det er faktisk så teit at jeg ikke føler for å poste det, og derfor forholder meg stille.

You could have been someone -well, so could anyone!

Da er det offisielt juleferie og på tide å slappe av... Eller gjøre alle de tingene jeg ikke har rukket å gjøre i eksamensperioden. Så nå jobbes det for harde livet, mens jeg lager julegaver på si, og egentlig bare vil gå på konserter og sitte på cafe og drikke kaffe. Hardt liv, og så drar jeg til Oslo på søndag.

Dette semesteret kan oppsummeres som
-arkitek-tull, arkitek-tur til Titran, arkitek-tunes og arkitek-tufser
eller
-regifanter, mummitroll, rockenisser og andre gode venner
eller
-up up up and away med verdens beste klatrekompiser
eller
- kaffe øl kaffe øl kaffe øl kaffe kaffe kaffe øl kaffe øl øl øl kaffe kaffe kaffe
eller
- klippe lime bygge rive ned strikke sy rydde stryke lese
eller
- Fride og Ruben og Astrid <3

Det har vært et fantastisk bra semester, rett og slett.

Med fare for å bli arrogant

Mitt åh-så-rette prosjekt. (Mer her)

Vi fikk sensuren på prosjektene våre idag. Det gikk bra med meg. Veldig bra faktisk. Helt enormt bra, mye bedre enn jeg hadde turt å håpe på, og jeg er ekstatisk! Skryt fra sensorer, skryt fra venner og bekjente i klassen, og gratulasjoner fra nær og fjern. Fantastisk! Fin modell, fine tegninger, godt gjennomtenkt, gode valg, pent utført. Prosjektet ble plutselig verdt de sene nattetimene på tegnesalen i mild alkoholrus, skalpellkutt og mørkelilla poser under øynene. Hurra for meg!

Vi har feiret med biff og cava her hjemme, og nå tar jeg meg en velfortjent frikveld før lesing til eksamen på lørdag begynner imorgen tidlig. Jeg har tross alt hatt eksamen i italiensk idag også.