Stockholm i stikkordsform

Fire dager i Stockholm med Erle, i snø og førjulsstress. Det handlet om...

Intens kaffenerding og sifonbrygging på Johan & Nyström rett ved Mariatorget.

Mat! Her representert ved frukost på Cafe Rival, Mariatorget.

Makroner (f.v) med safran og eplesmak, bringebærsmak og sjokoladesmak på Petite France på Kungsholmen.

Syk surdeigsbaguette på Saturnus i Norrmalm-traktene (Eriksberggatan 6).

Etterfulgt av en like insane saffransbulla!

Julestemning på Saturnus.

Glad Erle i snøkavet.

Og uendelig mange flotte vintagekjoler med tilhørende underskjørt.

Gøy i kulda

(Bildet er tatt av Asbjørn. På Regi, såklart.)

Vi har sett det før på Her & der, men jeg synes dette bildet er så utrolig trivelig. Det får meg til å huske at selv om det er -20 ute, hålke og kalde føtter, så er det relativt god stemning i bartebyen for tiden. Og om tre uker er jeg i København!

Besøk og boller

Skolebrød!, originally uploaded by humerfelt.

Erle er på besøk fra Tromsø, og det er helt fabelaktig. Idag bakte vi skolebrød, som vi tok med oss opp i Høyskolebakken sammen med sitteunderlag, termos med kaffe og en litt syk Ruben. Så satt vi der da, i solen rett nedenfor El-bygget og latet som det var påskeferie og at vi egentlig var på fjellet. Topp stemning! Topp boller!

Astrid innfører: Spatirsdag

Som et ledd i krigføringen mot vinterdepresjoner og kalde føtter, har jeg innført Spatirsdag. Spatirsdag fører nemlig til at tirsdag blir den aller beste dagen i uken, og jeg er klar for resten av uken. Tirsdag ettermiddag starter med en og en halv time yoga, bøy og tøy og strekk på Gløs, før jeg setter kursen hjem. Det lages og spises en sunn veggismiddag, og så, SÅ kommer vi til selve Spa-biten av Spatirsdag. Det dusjes. Skrubbes, peeles, smøres inn med krem. På med rene klær og frem med tekopp og bok. Det er perfekt, og jeg er både støl, ren og godluktende innen kvelden er halvveis. Je.

Nå skal det sies at jeg aldri har vært særlig girly-girly, men akkurat det her har jeg troen på. Iallfall så lenge det er både mørkt og glatt i Barteby, og grill og utepils aldri har virket lenger unna.

Soundtrack for studiestart

Dette hører jeg på mens jeg aker, drikker kakao og går med ullundertøy. Sommermusikk til vinterdager er ikke så verst, synes jeg.

The Drums
Vampire Weekend - Contra (kom idag! Juhu!)
Mhoo
Surfer Blood
Mumford & Sons

Hverdagen sniker seg på plass, med tegne/male på skolen, en ødelagt kaffemaskin, en ny støvsuger og entusiasme for semesteret som kommer.

Nysnø

Det handler om små gleder:

- gøyale vestlendinger på Knaus, både on stage og off stage
- å tenke "hoho, et hvitt lerret!" om nysnø på vei hjem, og bruke lang tid på å trampe opp obskøniteter i løssnøen i høyskoleparken
- kompiskonsert og danseglad venninne
- kokkelimonke på Edgar en søndag med vennene og sjokoladekake

Allikevel klarer det ikke helt å nulle ut mitt livs største sorg:
- jeg kan ikke drikke melk for tiden. Ingen cappuccino og ingen sjokomelk, helt frem til en gang uti mars.

Godt nytt år

Fride: Jeg har troen på 2009.
Meg: Jeg og. Det har gått jevnt oppover siden... 07? Så det kan jo bare fortsette en vei.
Fride: 2009, her kommer vi!
Meg: Jess. Dette blir bra.

Og jeg tror det blir bra! Hittil blir det eksamen og Londontur i januar, ISFiT i februar, bursdag og Italiatur i mars-april, mer eksamen og prosjektperiode i mai, ferie, festivaler og Færøyenetur i juni-juli-august og høsten forsvinner nok i det store kaoset som heter UKA-09. Hva mer kan man be om?

You could have been someone -well, so could anyone!

Da er det offisielt juleferie og på tide å slappe av... Eller gjøre alle de tingene jeg ikke har rukket å gjøre i eksamensperioden. Så nå jobbes det for harde livet, mens jeg lager julegaver på si, og egentlig bare vil gå på konserter og sitte på cafe og drikke kaffe. Hardt liv, og så drar jeg til Oslo på søndag.

Dette semesteret kan oppsummeres som
-arkitek-tull, arkitek-tur til Titran, arkitek-tunes og arkitek-tufser
eller
-regifanter, mummitroll, rockenisser og andre gode venner
eller
-up up up and away med verdens beste klatrekompiser
eller
- kaffe øl kaffe øl kaffe øl kaffe kaffe kaffe øl kaffe øl øl øl kaffe kaffe kaffe
eller
- klippe lime bygge rive ned strikke sy rydde stryke lese
eller
- Fride og Ruben og Astrid <3

Det har vært et fantastisk bra semester, rett og slett.

Eksamenshumor

Ruben: Har du hørt denne?
"Mayday mayday, we are sinking, mayday mayday, we are sinking!" og så svarer den franske kystvakten (med kraftig fransk aksent) "what are you zinking about?"

Og vi lo masse!

En slags form for kontroll

Denne uken har jeg offisielt hatt husfri. Det skulle bety at jeg skulle være litt mindre på Samfundet og litt mer på skolen. I praksis betød det at jeg bare var på Samfundet mandag på jobbing, tirsdag på møte med Lilleskogen, onsdag på styrevafler, fredag på hybelvask og søndag for å finne et sceneteppe. Bare fem av ukens syv dager, det er god innsats... Eller?

Det interessante man kan legge merke til her, er fraværet av husliv lørdag. Ja, mamma, tenk, jeg var faktisk hjemme lørdag kveld og spiste lasagne og gulrotkake! Fridulf og jeg var flinke og holdt oss unna huset; det var tøft, men vi klarte det. Vi rocker. Resultatet var at jeg, sprek som en loppe, var på Byåsen kl 12 søndag morgen og akte med barna. Slå den!

Tout à coup, je suis à Paris

Jeg vet ikke helt, men jeg tror det er trekkspillmusikken som gjør det. Eller soldaten som går på skøyter, eller lukten av ferskt bakverk, noen som roper på et fremmed språk. Dette er ikke lenger kalde Trondheim, jeg er ikke lenger på vei til trening med ny treningsbukse og gamle sko mens jeg myser mot det skarpe lyset som reflekteres i snø og is.

Det er Paris. Bienvenue. Verden er plutselig i sepia, jeg har skjørt og småsko og en baguette under armen. Jeg har vesken full av bøker, og jeg er på vei fra Sorbonne til en passende park hvor jeg skal møte noen av kunstnervennene mine til en piquenique. Jeg kan tenke meg at de for eksempel er en stum pantomimeartist, en ulovlig innvandret malerinne fra Chile, og en misforstått forfatter som røyker med sigaretten klemt mellom tynne fingre og som er aller vakrest når han lukker øynene og trekker inn røyken. I kveld skal vi sette oss på en fortauscafé og drikke rødvin og diskutere livet, og høre enda en deprimert mann med akustisk gitar covre Jeff Buckley med sterk fransk aksent. Jeg vil vingle meg hjemover litt utpå natten mens jeg hører småskoene klapp-klapp-klapre mot brosteinen på vei til en liten loftsleilighet med sjel og en katt ved navn Roxane.

Øyeblikket forsvinner, den lave solen treffer meg i øynene og jeg er tilbake i Trondheim. Men jeg tror jeg skal kjøpe med meg en brie på vei hjem.

Nysnø

Jeg vil så gjerne fortelle om det fine. Om hvordan jeg satt på café i dag og drakk gratis kaffe, og hvor godt livet var. Jeg vil fortelle om hvor utrolig godt den kaffen smakte, og at det var en hyggelig overraskelse, for de pleier å ha ganske skabb kaffe der, men jeg er heldig og får den gratis hvis han jeg kjenner, er på jobb. Jeg vil fortelle om den fine artikkelen jeg leste i søndagsbilaget til Dagbladet om en norsk jurist som har flyttet til et hus med store vinduer i en jungel i Brasil. Jeg vil fortelle om at han jeg kjenner, gir gode klemmer og hvor fint det er å høre ham le av whiskeystemmen min. Jeg vil fortelle om hvor hyggelig det var å ha søster på besøk, og hvordan hun sjarmerte alle vennene mine og at jeg håper hun skal studere her, og at vi skal bo sammen da. Jeg vil fortelle om alle vennene jeg traff i går kveld, og hvor hyggelig vi hadde det. Jeg vil fortelle om den fine musikken vi hørte i går, og den fine musikken jeg hører nå.

Jeg vil fortelle om hvor stille det er i Trondheim på en søndag når byen er dekket av nysnø. Byen er myk og stille.

Spor i snøen

Nysnø er så fint. Og her snør det hele tiden, så det er alltid nysnø. Iallfall har det vært sånn i det siste. Jeg ser det lave ned utenfor biblioteksvinduene så lenge det er lyst ute.

En fin ting med nysnø er spor. Mine fotspor og andres fotspor. Og når jeg går hjem ad omveier over Singsaker for å få litt frisk luft etter x antall timer på skolen, tenker jeg litt på sporene. Mange spor etter fremmede, etter Cherrox og vinterstøvler og støvletter og Converse og hunder og katter. Men noen spor tilhører nok noen jeg kjenner, noen jeg skulle ønske kom gående i sine egne spor akkurat nå, så vi kunne stå og prate på broen og bli enige om at det er forferdelig mye snø for tiden og mye stress med eksamen og når er du ferdig og det blir deilig å komme hjem til jul og hva ønsker du deg i år da? Men sporene tyder på at noen allerede har vært her, eller kanskje det er noen andre, noen fremmede, med like sko. Hvilke marginer passerer jeg mine venner med? Var det noen her jeg kjente for 5 minutter siden, en time siden, eller kommer de først sent ikveld og ser mine spor?

Heldigvis er det ofte sporene våre møtes samtidig, og jeg treffer mennesker jeg liker titt og stadig når jeg beveger meg ut av biblioteket. Og vi snakker om at det er mye snø for tiden og alle de andre tingene jeg vil snakke med mennesker om, og vi drikker SiT-kaffe og spiser klementin og sånn. Og ikveld dukket det opp noen tilfeldige fotspor fra Oslo utenfor hos oss, og jeg tror seriøst ikke jeg har blitt så overrasket i hele høst.

Snømenn ur vägen

Vinteren har inntatt byen. Sludd og snø over Domen, og hull i alle ullsokkene mine. Fredag kveld var byen lys og stille, og tre menn som snakket gebrokkent engelsk, holdt på å gjøre ferdig en snømann på Gamle Bybro da jeg var på vei hjem fra teateret. Jeg har kjøpt nye votter, hvite sådan, som jeg har tenkt å brodere sangtekster på. Pirum sendte opp fyrverkeri igår, det var fint. De serverte sodd som nattmat på Sangeren også, det var nesten like fint - om ikke annet var det akkurat det jeg trengte etter litt mye eplekake og Vin Mysterioso på Regi.

Jeg blir alltid like overrasket når jeg går hjem om natten over hvor ubegripelig stille det er i Trondheim nattestid.