Welcome to the mountains

Pappa og jeg kom akkurat hjem fra tre dagers tur i Jotunheimen. Ruten var Sognefjellshytta - Fannaråkhytta - Skogadalsbøen - Sognefjellshytta. Veldig fin tur, selv om været ikke var helt på vår side... Jeg lar bildene tale for seg selv, med god hjelp av billedtekster.

Jeg er på vei til min første 2000-meters topp noensinne. Fannaråken ligger på 2068 moh... For å komme opp, må man brevandre over Fannaråkbreen, og det er ikke til å spøke med. Da jeg dro fra Oslo, var det 27 grader og sol, så jeg glemte såklart å pakke votter og lue, noe vi måtte gå til innkjøp av på Gjøvik. Ja, de så ganske rart på oss i sportsbutikken da vi kom og spurte etter lue og hansker. Men vi fant til slutt! Amundsen Sport på Gjøvik CC, you guys rock. Vottene og luene kom derimot godt til bruk på breen, da det regnet sidelengs og det siste stykket måtte klatres i sterk vind. Det var godt å komme frem.

Dette er fra Utladalen, på vei mot Sognefjellet siste dagen. Pappa har funnet trollet i fossen, og ellers hersker det liten tvil om hvorfor det er lett å bli overtroisk i dette landet... Tusser og troll er det overalt, og jeg tror jeg hørte Nøkken kalle.

Utsikt fra Skogadalsbøen mot Styggedalsbreen eller deromkring. Vi kom ned den dalen dag to, og Fannaråken er enda mye høyere. Høydedifferansen er intet mindre enn 1200 meter. Gi jenta litt kred, for her var det mye steinur! Og litt sauer... Og litt myr. Og Kvikk Lunch-pause. Blir det mer norsk enn dette? Jeg tviler.

En glad fotturist tar seg en pause ved Storebrui, som gynger under taktfast og taktløs marsj. Legg merke til den veldig blå elven, bjerkeskogen på 800 moh og hvor harmonisk jeg ser ut.

...og alt i alt var alle enige i at det var en bra tur. Jeg skal ikke si at jeg har blitt helfrelst på fjellet etter dette, det ble en del banning og sverting både over isbreen og i de verste bakkene, men det er fint å skue utover en enorm dal og vite at man har klatret opp hele dalføret på egen hånd, det er fint å tisse under åpen himmel, det er fint å spise mat noen andre har laget for deg på en hytta langt fra folkeskikken, og det er fint å legge seg tidlig fordi man skal ut og gå dagen etter. Forslag til hvor neste års tur går, mottas med takk!

Ka farsken steike?

De siste dagene har jeg snakket mye om dialekter og distrikter. Ekko er hjemme fra periferien, og på Romerike var samtlige dialekter i Norge samlet, noe også erfaring fra Trondheim viser fra tidligere visitter.

Noen dialekter er dog heitere enn andre. Jeg skal ærlig innrømme at Oslo 3 ikke er den peneste dialekten, men det er forsåvidt penere å snakke pent østnorsk enn å snakke stygt østnorsk, og dialekter fra dalstrøka innafor og fjellbygdene har jeg lite til overs for... Vestfold/Østfold og andre semisentrale deler av Østlandet er helt greit, og sørlandsdialekt er kjempesøtt. Ingeborg fra litt innenfor Risør snakker genialt, sånn apropos. Men jeg har lagt min elsk på siddis... Man kan ikke være sint på siddis, noe som ble bevist av Laerdes i Hamlet, som kommer stormende inn på scenen og roper "E ska dreba deg, Hamlet, e ska dreba deg!" og ingen er redde. Man må liksom være glad på stavangersk. Bergensdialekt er også ganske fint, særlig når Berge snakker, men jeg tror Knutsen og Ludvigsen har et poeng i at de snakker mye :) Nordvestlandsdialekter er det mye lyd i, og trønderdialekt har jeg faktisk litt problemer med, når det er bredt nok... Pinlig.  Men... jeg har lagt min elsk på nordlansk. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg elsker tonefallet, jeg elsker de sære r´ene i noen av dialektene, jeg elsker apokopene, ja selv det friske utvalget banneord! Ah. Det høres så fint ut!

Jeg og Erle diskuterte oss frem til at vi tror vi kan date menn fra Stavanger og Nord-Norge utelukkende fordi de snakker fint. Hva de sier er ikke så farlig, bare de sier det på dialekt! (og hvis de i tillegg har førstegangstjenesten på K/S Norge og går i matrosdress... sukk.)