Tulla!

Det var vår forrige helg: strålende sol, iskaffe langs elva og rusletur på et sted vi ikke har vært før, men vi så på utsikten og snakket om byggeskikk (nerd? jeg?) og vi traff gamle venner og alle var glade for nå, endelig, etter en lang og iskald vinter, var det vår.

Men så kom strømregningen og det begynte å snø igjen.

Jeg savner det mer oppriktige været på Østlandet.

København-guide

Det ble visst en litt lang påskeferie her på bloggfronten, men nå kommer den endelig: Astrids Københavnguide, eller et slags kort resymé av 10 dager i en av de fineste byene jeg vet om. Mer utfyllende bildeoppsummering kan man finne på min photostream.

Architek-tur

Tietgenkollegiet - et studenthus som ligger ved universitetet nord i Ørestaden. Det er tegnet av Lundgaard & Tranberg. Huset er formet som en sirkel, med de private studenthyblene på utsiden og de sosiale rommene: fellesrom og kjøkken på innsiden, mot en bakgård. Veldig fint!

Skuespilhuset - det nye teateret, tegnet av samme arkitektfirma som over. Veldig flott, og en guidet tur her anbefales.

Spise og drikke

Sticks´n´sushi - en sushikjede med den beste fisken jeg har spist i mitt liv. Høydepunkter: norsk laks som bare smeltet på tungen, rispapirruller med laks, sticks med japansk gjetost pakket inn i bayonneskinke og teryaki-grillede kamskjell. Hvis jeg bare kunnet spist på et sted resten av livet, hadde jeg valgt meg Sticks´n´Sushi. Åååh, jeg vil tilbake.

Bankeråt - Ahlefeldsgade, Nørreport. Veldig god brunch med assortert utvalg ost, kjøttpålegg, leverpostei, egg og chilipølser. Samt utrolig god kaffe. Interiøret er verdt turen i seg selv, med høy faktor av utstoppede dyr i menneskeklær og dukker. Husk å gå på do, der er de beste utstoppede dyrene.

Parad-is - har filialer flere steder i byen og sykt god is som blir laget på stedet hver dag! Våre favoritter: hasselnøttisen, jordbærsorbet og nøttesjokolade.

Kaffe og vinyl - Skydebanegade, Vesterbro. Bitteliten kaffebar med et svært godt utvalg hipster-vinyl, god kaffe og ekstremt god krydderkake.

The Laundromat cafe - Elmegade, Nørrebro. Et konsept jeg kan like: kombinert bokcafé og myntvaskeri. Det aller fineste var retro-lampene og de fargesorterte bøkene.

Oppleve

Loppen, konsertscenen i Christiania. Veldig mye bra bookinger, så her skulle jeg gjerne hatt muligheten til å gå på konsert oftere!

Rusletur i Nørrebro, Københavns svar på Grønland. Området rundt Blåstedgade og Nørrebrogade var veldig trivelig, og vi fant mye bra vinyl i strøket her.

Rusletur i Vestebro, min favorittbydel. I Istedgade fant jeg verdens fineste blå kjole med tyllunderskjørt hos Dixie Grey, imellom toppløsbarer, kebabsjapper og bingohus. Vi var også innom et utall andre secondhandbutikker, blant annet en gammel tyrker som solgte skrot og klippet hår for en femtilapp. Og blant alle de gamle husene fant vi en helt ny balkong jeg synes var ganske najs.

Alt i alt var det en fantastisk tur!

...og så går vi på konsert dere

Bob Hund - Bob Hnud - danse og svette i fin kjole - treffe alle de fine menneskene - rope og hoie - ekstranummer herfra og til månen - rom&cola - lete etter folket - perlekjeder og maske - hvor er hitsene daaaaa (argh)

Jose Gonzalez - stol og venninne - masse røyk og bare litt lys - fint lys sådan - vakre harmonier - introvert type - kos kos kos - cognac og sukker - franske vitser - siste vanlige kveld for meg på Huset i år

Kaizers Orchestra på Blæst - OH MY GAAAWD!! - skjulte hits - allsang - svett og hipp - danse - synge - litt tinnitus - urut å glemme øreproppene... - øl og mojitos - tight - intenst - Under Månen for siste gang - max potensiale i OW og én strobe (note to self) - rock, ompa, skrangle og generell lykke i det vi vandrer ut i den varme natten med litt fuktige sko og klam rygg

Yeah.

Etter en lat helg med gøyal bursdagsfest, caféturer, rusling på Bakklandet, Ila, sentrum og Solsiden, seiltur med nordnorske gutter, generell musikklykke og mye moro med franske besøket, er det ingen unnskyldninger igjen for å ikke starte på eksamensprosjektet snarest. Nå er det galleriet og meg i fire uker.

Det spirer

Og så, snart, er det tilbake til Trondheim igjen, for første gang på noe som føles som altfor lenge. Jeg gleder meg til å legge meg i min egen seng, jeg gleder meg til å treffe alle de fine folkene jeg ikke har sett på evigheter, jeg gleder meg til å sette meg på plassen min på skolen og konstatere at det fortsattt er rotete i skuffene, jeg gleder meg til å vandre rundt i nye sko i et Trondheim som er klar for vår, jeg gleder meg til å være tilbake på Samfundet, jeg gleder meg til å lage kaffe, egg og bacon med samboerne, jeg gleder meg til å stikke innom Stella Snella, jeg gleder meg til å åpne min egen Mac igjen med mitt eget rot på, jeg gleder meg til å bane meg vei på Stripa kl 12.

Eksilet har gitt meg tid til å planlegge alt som skal gjøres før semesteret er over: Nå skal det bli buldring sent og tidlig, nye joggesko som skal innvies, et garderobeskap skal kjøpes og monteres, et annet skal males og shines opp, grillings i parken, den spede starten på UKE-jobbing, lese Harry Potter på italiensk, gå til legen og tannlegen for å sjekke at alt virker og at det fortsatt er null hull, begynne på eksamensprosjektet (!!!), jobbe på konserter igjen, prate, drikke mojitos på SS på torsdager, lese, drikke kaffe på tegnesalen og på Sito, levere selvangivelsen, finne sommerjobb, sove. Og så får vi jo se hvor mye av dette som lar seg gjennomføre på de åtte ukene som er igjen av semesteret.

Parkliv

Det er sol og sommer i Trøndelag, og vi ruller frem grillmobilen, jekker en øl og slår oss ned i Høyskoleparken og spiller boccia til vi går lei og begynner å kaste freesbee isteden. Vi sitter på pledd med solbriller og vifter med nakne tær og sier at "til uken skal jeg begynne å lese." Folk vi kjenner kommer forbi, gamle sanger driver gjennom luften og det finnes ingen bekymringer. Det er fint.

Det er snart eksamen, og jeg er glad for at jeg for en gangs skyld klarer å konsentrere meg ganske godt når jeg først kommer meg inn i skyggene og inn på biblioteket. Det er ikke så mye som får tankene til å drive avsted, utenom drømmen om sommer i Sandefjord, ikke noe guttefjas som får meg til å se drømmende ut i luften, eller pille istykker viskelæret mitt i ren frustrasjon over teite ting jeg har gjort i fylla.

Men enn så lenge sitter vi i parken og ser mot solen, kjenner det varme i kinnene og strekker frem de vinterbleke leggene. Og jeg tror dette er starten på en sinnsykt bra sommer.

Il primo caffè freddo

For meg er årets første iskaffe minst like viktig som den første utepilsen. Den første iskaffen kommer i kombinasjon med pilotbriller, strålende sol, ullsokker i skoene (for det er kaldt på kvelden, må vite) og en liten gressflekk hvor man kan sitte med plastbegeret sitt og vende pilotbrillene mot solen. Denne dagen var altså idag. Og bare for å drive hemningsløs reklame: iskaffen på Dromedar var sinnsykt god. Nå er det vår for alvor. 

Utforsk! Drøm! Oppdag!

Med våren kommer også rastløsheten. Jeg merker det kribler i føttene, trangen til å bevege seg er tilbake. Ønsket om å se nye horisonter, smake ting jeg aldri har smakt før, snakke fremmede språk, høre nye sanger, lukte eksotiske strøk og kjenne en annen vind stryke meg over kinnet.

De to siste årene har jeg brukt våren til å planlegge å reise avsted. Jeg tok farvel med Oslo og farvel med Cork. Jeg flyttet fra alt kjent, pakket livet ned i en koffert, betalte overvekt på flyet og startet på nytt. Blanke ark og massevis med fargestifter, og et hav av muligheter... Det var fantastisk.

Men ikke denne våren. I år skal jeg bli. Jeg skal fortsette med det jeg har drevet med i år, nesten iallfall. Jeg skal flytte. Jeg skal begynne på ny skole. Men jeg skal fortsatt være på Samfundet, fortsatt jobbe på Byneset, fortsatt henge med alle vennene jeg har fått i år, fortsatt drikke Dromedarkaffe.

Det er litt deilig. Men litt rart. Jeg gir Jarle Klepp ordet:

Å, jeg skulle ønske jeg kunne dra til Kina, sier du, men du mener ikke så mye med det, det er bare det at du kunne tenke deg å se noe annet, kanskje? Men den unge kvinnen du sier det til tar det til seg, det legger egg i hjernen hennes, små egg som klekker fort, og slipper ut små forvirra dyr, som kjenner seg fremmede, men som vet at det er i Kina de hører hjemme, men hvor er dette Kina, skal vi ikke komme oss dit? Kina, Kina, Kina, hvisker dyra i hodet, for det er Kina de kommer fra. (...) ...og hun som ser denne filmen kjenner at det du sa må stemme, det må være noe med Kina, noe som forstyrrer henne, noe som hun tiltrekkes av, og det er de nyutklekka dyra i hjernen hennes som vandrer rastløse omkring, de sier Kina, Kina, Kina, de leter og leter, bygger midlertidige hytter der oppe i skallen, men finner ingen ro, går omkring med skjepper og vandrestokker og leter etter sitt egentlige hjem, Kina, som de ikke kjenner med vet at de kommer fra, og dyra klør i hodet hennes så hun begynner å spare, hun begynner å lese kinesiske bøker, hun begynner å studere for å lære seg språket og kulturen, og neste sommer reiser hun til Kina, og dyra i hodet hennes kan legge ned vandrestavene, kompassene, de kan slappe av hjemme hos henne nå, for de er hjemme, de har kommet hjem, de smiler til hverandre og sier kjenn, kjenn, og de har god grunn til det, for nå er de hjemme, kjenn, kjenn, vi er hjemme, vi er der vi alltid skulle være, og det heter Kina her.
(Fra Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg)

Jeg har en ganske sterk følelse av at dette heller ikke kommer til å hjelpe mot rastløsheten min. Bra jeg skal til Lofoten om tre uker!

Følelsen av søndag

Dette er en kvalitetssøndag. Alt er sånn det skal være, og jeg vil at alle søndager skal være omtrent slik. Egg og bacon, juice og espresso. Mindre bakfull enn forventet. Sol, vårjakke og sommersko. Gåtur til Ila, den gode samtalen. Café Stolt, og den eneste baristaen i Trondheim som kjenner oss igjen. Cortado. Solen som speiler seg i Nidelven, vinterbrunt gress, fuglekvidder og snøhauger. Vennskap. Potensialet i å skulle ta en utepils idag.

Men jeg blir ikke kvitt rastløsheten jeg har følt hele uken.