Livet liksom

Og sånn går det. Det går opp og det går ned, og det aller meste av tiden går det opp opp opp, det er gamle venner nye venner tegnesaker og kaffe, det er snø akebrett hemmelige smil og råkkenråll, det er sen kveld tidlig morgen sprit och musik, det er sjokolade lys og klatresko.

Men idag er en pledd pjusk og ensom-dag. For man må ha noen sånne også, sies det, for å vite hvor bra alle de andre dagene er.

Takk til syrran her altså

Min elskelige søs tagget meg i bloggen sin, og da er det visstnok god kotyme å følge reglene, svare på meme-taggen og sende den videre. Siden både søss og mamma nå har vært tagget, er jeg litt usikker på hvem jeg skal utfordre på dette. Men men.

Reglene:
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg

1) I skuffen min på tegnesalen har jeg dødningehodeplaster. Fredag kveld måtte jeg bruke et av dem, etter at jeg klippet meg i fingeren. Ouch.
2) Jeg har totalt angst for å bli kalt "ferm".
3) Det er ganske mange morgener jeg ikke står opp før Ruben frister meg med at kaffen er klar.
4) Hvis jeg måtte velge mellom å spise bare en type mat: enten rødt kjøtt, kylling, grønnsaker eller sjømat resten av livet, hadde jeg lett gått for sjømat. Jeg spiste sushi på fredag, nåmnåm!!
5) Jeg holder på å bli skikkelig forkjølet nå, men det har jeg ikke tid til.

Og det går videre til Ingrid, Kristin, Emelie, Siri, Karen og Maria.

Snækks på bagga

Jeg elsker å sitte på bagasjebrettet til folk. Sykle ned bakkene og holde seg fast i noen, ikke se veien, bare vite at vi kommer frem til slutt. Det føles så herlig gammeldags romantisk å sitte der med føttene såvidt over bakken og holde rundt noen, om det så er sommer og vi sykler over Elgeseter bro, eller det er november og vi har vært på bakfullsøndagsfilm på Tyholt. Sommerfuglene i magen når det går fort og jeg spør om bremsene holder, lyden av skjerm mot hjul.

En annen sykkel, i Paris, trygt parkert.

Takk for turen!

Ruben og Astrid tester: Cafe Filter, Ila

En ny søndag, med adskilling mindre energi enn forrige ukes (da man dro på blåbærtur i skogen), men desto finere vær, så da må man ut på tur. Dagens mål var Ila, egentlig for å besøke vår gamle venn Café Stolt, men på veien kom vi på at Café Filter har blitt anbefalt, så da dro vi dit isteden.

Café Filter er fint. Det er mye hvitt, men også mye som vitner om sjel: gamle tebokser, bord og stoler fra loppis, små kroker, mønstrede tapeter på strategiske steder og svært få like glass. Og det ligger fint til på Ilevollen, med utsikt over Ilaparken. God plass, selv på en søndag i solen. Og de har Mummitrollkopper! Massevis. Man kan kjøpe en Mummitrollkopp for 170 kr og da får du med en kopp kaffe, dvs at selve koppen koster 155 kr, og det er det billigste jeg har sett hittil. Hurra!

Ruben gikk for en gammel klassiker hos oss, cortado, som smakte omtrent som den vi klarer å mekke på espressomaskinen hjemme. Jeg gikk for iskaffe, gjorde bommerten å ikke bestille dobbelt, og endte med et glass melk med isbiter og litt underlig farge, samt en slags ettersmak av kaffe. Ikke akkurat noe å hoppe i taket for, men vi er tross alt i Trondheim ikke Oslo, så da er det helt anstendig.

Cafe Filter scorer på atmosfære, kos og Mummitrollkopper. Vi kommer nok ikke tilbake fordi kaffen er verdt det, men fordi stedet er det. Dessuten er det en akkurat passe søndagsgåtur unna.

Øya 08: Sunday

Øya innfridde alle forventinger, som alltid. Evig lykkerus til herlige band sammen med gode venner og masse øl. Gode historier kommer senere.

Veldig, veldig sliten nå. Og skolen begynner på tirsdag.

Man tager en espresso, litt sukker, isbiter og melk...

Plutselig skjønte jeg hvor utrolig lett det var å lage iskaffe på egen hånd, for å ikke snakke om at det er mye, mye billigere enn Dromedar.

Litt kvalm nå. (Og ikke bare på grunn av det store iskaffeinntaket) Men mest glad.

Parkliv

Det er sol og sommer i Trøndelag, og vi ruller frem grillmobilen, jekker en øl og slår oss ned i Høyskoleparken og spiller boccia til vi går lei og begynner å kaste freesbee isteden. Vi sitter på pledd med solbriller og vifter med nakne tær og sier at "til uken skal jeg begynne å lese." Folk vi kjenner kommer forbi, gamle sanger driver gjennom luften og det finnes ingen bekymringer. Det er fint.

Det er snart eksamen, og jeg er glad for at jeg for en gangs skyld klarer å konsentrere meg ganske godt når jeg først kommer meg inn i skyggene og inn på biblioteket. Det er ikke så mye som får tankene til å drive avsted, utenom drømmen om sommer i Sandefjord, ikke noe guttefjas som får meg til å se drømmende ut i luften, eller pille istykker viskelæret mitt i ren frustrasjon over teite ting jeg har gjort i fylla.

Men enn så lenge sitter vi i parken og ser mot solen, kjenner det varme i kinnene og strekker frem de vinterbleke leggene. Og jeg tror dette er starten på en sinnsykt bra sommer.

Følelsen av søndag, del 2

Alpeluen har jeg mistet. Stripete genser ligger på gulvet. Skjørt og småsko ble byttet ut med bukse og Converse etterhvert, og jeg er fortsatt svimmel etter å ha kjørt karusell. Det var varmt på vingården, hett på Moulin Rouge, svett i Tour de France og generelt god stemning i hele Frankrike i går. Nevnte jeg den hjemmelagde karusellen? Lurer på om noen berget hestene. Herregud. Obelix ble møkkings, Pink Panter var der, en Brie strippet i buret, loffen, french dogen og drueklasen var litt varme, og det var høy alpelueføring, samt mange pantomimeartister, bohemer og rødvinsdrikkende menn med tynn bart. For å ikke snakke om den gående pappvinen og Marie Antoinette. Og følelsen av å gå hjem tidlig om morgenen i strålende solskinn og høre riffet fra "Suser avgårde" og synge "Det er grålysning og ikke en lyd i byn, og jeg er på vei hjem til en uoppredd seng..." for seg selv. Bilde av Toska og meg foran Eiffeltårnet kommer etterhvert. Vi var pene!

Nå venter en kopp kaffe, og så skal jeg på skolen.

Følelsen av søndag

Dette er en kvalitetssøndag. Alt er sånn det skal være, og jeg vil at alle søndager skal være omtrent slik. Egg og bacon, juice og espresso. Mindre bakfull enn forventet. Sol, vårjakke og sommersko. Gåtur til Ila, den gode samtalen. Café Stolt, og den eneste baristaen i Trondheim som kjenner oss igjen. Cortado. Solen som speiler seg i Nidelven, vinterbrunt gress, fuglekvidder og snøhauger. Vennskap. Potensialet i å skulle ta en utepils idag.

Men jeg blir ikke kvitt rastløsheten jeg har følt hele uken.