Jeg elsker å sitte på bagasjebrettet til folk. Sykle ned bakkene og holde seg fast i noen, ikke se veien, bare vite at vi kommer frem til slutt. Det føles så herlig gammeldags romantisk å sitte der med føttene såvidt over bakken og holde rundt noen, om det så er sommer og vi sykler over Elgeseter bro, eller det er november og vi har vært på bakfullsøndagsfilm på Tyholt. Sommerfuglene i magen når det går fort og jeg spør om bremsene holder, lyden av skjerm mot hjul.
En annen sykkel, i Paris, trygt parkert.Takk for turen!
1 kommentar:
Ja , bagasjebrettet er fint:) Men sist jeg satt bakpå med noen blødde jeg i nesen, det så ikke fullt så fint ut . Så vet du det
Legg inn en kommentar