Om Oslo

Det er mye som kan sies etter fem dager på ferie. Fem dager hjemme, fem dager på fetekur hos mor og fem dager på cafe. Først og fremst skal man nok si at det var godt å slappe av. Jeg burde såklart ikke ha gjort det, men jeg tok en timeout, og lot skole være skole, Samfund være Samfund og intriger være intriger. Det hjalp. Det var ordentlig, ordentlig godt.

Jeg har...
...besøkt gamle venner i nye leiligheter på überhippe Grünerløkka og byttet en genser mot et vingebein.
...besøkt nye bekjente på Kringså etter følgende overveining: "Skeptisk til mennesker jeg har møtt på nett, men han så ganske svak ut, så i verste fall klarer jeg vel å banke ham..." og fått riktig så god frokost. (For de skeptiske: Jeg sov hjemme i min egen seng, tok trikken opp og så spiste jeg frokost)
...drukket så mye kaffe - god kaffe, sådan - at jeg nesten fikk vondt i magen.
...spist mammas mat, fått mammas klemmer, gått med mammas skjerf og generelt blitt dullet med. (Much needed, much needed)
...hatt gode samtaler på cafe med jentevenner om alle de tingene man ikke snakker om i Trondheim av frykt på at de på nabobordet vet hvem du snakker om.
...drukket bare bittelitt øl.
...snakket om te og kjøpt te og fått enda en Mummitrollkopp.
...sett Kattateateret og oppdaget at teatersjelen fortsatt er i live. Gå og se det, folkens, det var sinnsykt bra. Jeg gråt fra sistescenen, gjennom hele applausen, gjennom hele klemme-alle-de-flinke-skuespillerne-og-alle-andre-jeg-kjenner-seansen og enda litt til. De var så utrolig flinke. Og jeg skulle så gjerne, om enn bare for en kveld, vært 16 år og med på mitt aller første teater, og drukket en cider og blitt skikkelig full og gått på premierefest og tatt siste trikk hjem.
...oppdaget at en av mine bekjente har blitt lærer på Katta. Om enn i halv stilling, men likevel!
...sett en film som gjør at jeg misliker måker enda litt mer enn før.
...ruslet rundt i gamle gater og vært meget nostalgisk, og tenkt på at jeg savner bygårder. Mye.
...vært første kunde på Stockfleths Tinghuset tirsdag morgen og henge med P-Erle før hun dro til Sombreroland og jeg til Barteland.
...tatt snarveier man vet om fordi man er utrolig kul og godt kjent.
...spist sushi, åh herregud det var godt!
...vært gjennom den obligatoriske "Åh gud, hvorfor flyttet jeg herfra, kanskje jeg bare skal flytte hjem til mamma og begynne på juss og leve et trygt og godt liv i Oslo"-diskusjonen med meg selv, som alltid ender med "Nei, det vil du egentlig ikke. Men det overordede målet for livet er jo å komme tilbake til Oslo etter en stund og dø lykkelig her, med et passelig fint hus med en passelig fin hage med et epletre eller to i."

Oslo i mitt hjerte altså.

Retro

Etter god en Katta-fest (x-Katta er kanskje mer passende å si), er det mye man kan si. Alt er ved det samme gamle, utover at vi er litt eldre og vi sees litt skjeldnere. Det er kake og sjokolade, det er billig hvitvin og dyr rødvin, det er 90-tallshits, Botten Anna og den Rosa sangen, det er kjoler og fløyel, entusiasme, utelykter, litterære samtaler og snakke i munnen på hverandre. Og på en måte skulle jeg ønske det var sånn livet alltid skulle være. Vi er så klare for fremtiden, vi snakker om hvordan alt skal bli når vi blir store, men akkurat på sånne kvelder tror jeg ikke vi vil videre, for det er så hyggelig å være der vi har vært så mange ganger før og danse til de samme sangene, fortelle de samme vitsene, spise mer kake og drikke Tuborg igjen. Det er den trygge rammen vi har, men egentlig har vi jo gått videre.

Men vi kommer stadig tilbake, enten det er rundt juletider eller om det er i sommerferiene. Vi har hverandre. Og vi har planer, så mange planer, om å komme på besøk til hverandre der vi befinner oss på studier, og alle vi som skal gjøre trøndere av oss, kommer til å ha noen herlige kvelder sammen. Det er sikkert.

Gode menneskene.