Mitt liv er fabelaktig

...En dans fra revy til konserter til vernissage til jentemiddager til besøk hjemmefra til kos til sene kvelder.

UKA 09: SKABARÉ

ska bare på premiere
ska bare på fest
ska bare lyse på Pirum
ska bare sove lenge for første gang på tre uker
ska bare drikke cava
ska bare gå i kjole
ska bare utsette skolen litt
ska bare få gode klemmer
ska bare løpe rundt i høyhælte sko
ska bare se en million bra band på Knaus
ska bare gå hjem kjempesent
ska bare en tur til Bergen
ska bare henge rundt med fine venner
ska bare drikke kaffe
ska bare ha det godt over gjennomsnittet bra
ska bare se revyen igjen og igjen og igjen
ska bare plinge

Det er oktober, det er UKA, og livet er godt å leve.

Sofaprat

JT: Hva er likheten mellom en sofa og en stol?
Ø: Ingenting.
JT: Hvorfor?
Ø: Fordi. Sofa: Bra. Stol: Nei.

E: Hva skiller en sofa og en stol?
JT: Alt.

M setter seg på en stol ved siden av oss i sofaen.

JT, Ø og E i kor: Nei!

Humøret er med andre ord på topp et lite stykke ut i byggeperioden! Internhumor + overtrøtt + bakfull gjør susen.

Bare innom for å sjekke at ovnen er skrudd av

Det er den siste fridagen min. Jeg hører på musikk som minner meg om bra dager, jeg ser folk helle kaffe fra to meters høyde mens vi roper "høyere! høyere!", jeg går på konsert og ser på alle mine vakre venner, jeg leverer neste ukes øving i varmelære, jeg danser i høyhælte sko, jeg smører matpakke, jeg tar på verneskoene.

Ikveld. Ikveld begynner det: byggebyggebyggebyggebygge øløløl byggebygge øløl byggebygge galla byggebygge stress!!stress! premiere!

Bare innom for å vanne plantene

...og informere alle venner og kjente i andre land og byer om at UKEprogrammet er ute: www.uka.no, så nå er det bare å finne ut når du vil komme på besøk for å henge ut på verdens lengste uke. Det blir bra!

Jeg gleder meg til premiere på UKErevyen, Je Suis Animal på Knaus, baristakurs, First Aid Kit på Klubben og Franz Ferdinand i Teltet, bare sånn of the top of my head.

Ladyhawke

Da: Øyanatt og god stemning på toppen av Oslo sammen med fineste Marie og halve Smuglesning.

Nå: bakgrunnsmusikk til et hektisk liv: UKA nærmer seg, bestegjengen har tatt opp tidenes kull, jeg prøver å lære tektonikk og bygningsfysikk på si.

Stop, you´re playing with my delirium

Det kiler i magen, er så mye på trappene nå. Hektisk høst, men jeg er så glad, akkurat nå, er så gira og klar, det eneste jeg trenger er tid til alt. Neste uke er det frem med arbeidsbukse og sveisemaske og så går det slag i slag i en salig blanding av bygging og ballkjole ut oktober.

Jeg skal ikke

Jeg trodde jeg kunne gå igjennom denne beslutningsprosessen uten å begynne å gråte, men så kom Fride, sånn i siste liten. Tusen takk for tilliten. Tusen takk for tilliten alle sammen, jeg tror aldri jeg har fått et så stort kompliment før noensinne, men enda mer takk til dere som også tror jeg trenger to år til. Gi meg to år på å begynne å studere, på å finne et sted å bo, på å bli ferdig med bindingstiden min, på å bygge tidenes kulisser og på å bli større og mer reflektert, på å lage det fundamentet jeg trenger for å klare noe sånt.

Og så tar vi det igjen i 2011.

Ærede storsal, kjære UKE-Lise

Jeg sa aldri noe på Eventuelt fordi jeg følte jeg hadde drukket en øl for mye til å bli tatt seriøst. Siden da har jeg drukket omtrent tre til, men dette er min blogg, og jeg har lov å si hva jeg vil.

Først og fremst, det å stemme blankt er ikke det samme som å ikke ta en bevisst avgjørelse på hvem man ønsker som UKEsjef. Det er heller det motsatte. Det å stemme blankt er å si at ingen av de kandidatene som står her idag, er tilfredsstillende kandidater i ens øyne. Og siden Samfundet er et demokrati, burde det være lov å ha denne meningen uten å få refs av en sippende UKEsjef fra 07 stående på talerstolen. Som Jonas sa, Ap går ikke ut og sipper i media fordi Frp fikk flere stemmer enn de mente de burde.

Hvorfor stemte vi blankt? Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg tror jeg kanskje har flere med meg. Mine inntrykk av kandidatene kommer både fra UKA og fra valget idag. Det er kanskje tydelig hvilke som er fra hvor.

Mitt inntrykk av den ene kandidaten, er at det var han som stresset mest under UKA. De gangene jeg jobbet med ham, virket han stressa og uprofesjonell, han var den som forverret stressende situasjoner med å mase mer, og som ikke sjekket med de tekniske gjengene før han slapp inn publikum. Jeg vil ikke ha en UKEsjef som ikke takler stress. Si gjerne at sånne ting er trivielle, men det er den delen av ham jeg har sett og jeg kan vurdere ham utifra. Ellers har jeg bare hørt historier om hvordan han har uttalt "Fuck tradisjoner!" på H-helg, mens han idag sa at han ville ta vare på tradisjonene under UKA. Beklager, slikt henger ikke på greip. Mangelen på deltakelse i GRUS og fraværet av et fornuftig svar på Frides spørsmål, er også klare minus for min del. Det var mange fine svar, men det var lite substans, og det holder ikke. Jeg vil ha klare svar. Jeg vil ikke ha fine ord og lange setninger og visjoner og fjas, jeg vil ha klare, enkle og gode svar.

Han andre er det vel ikke så mye å si om. Jeg synes han snakket mye, men om lite, og jeg synes det er feil å stille til valg for å være et alternativ til en annen, som man senere skryter opp i skyene. Man skal bli UKEsjef fordi man ønsker å gjøre noe bra for UKA, noe bra for Samfundet, ikke fordi man synes den andre er en dust. Dessuten tror jeg ikke to måneder erfaring på Huset er nok hvis motivasjonen for å stille er som jeg fikk inntrykk av at det var. Du trenger mer tid, mer erfaring, mer meninger, tror jeg, for å kunne ta på deg det komplekse ansvaret det er å være UKEsjef.

Jeg tror vi stemte blankt fordi vi ikke kan se for oss en UKE under noen av disse. Jeg kan iallfall ikke det. Jeg kan ikke stå bak å jobbe i et prosjekt med en av disse som øverste leder. Jeg hadde blitt regelrett flau over å se dem uttale seg i media uten å ha tenkt seg godt om, jeg hadde merket sinnet hver gang jeg ikke fikk mat på nattskift, jeg hadde blitt oppriktig skuffa hvis jeg ble nektet inngang i Storsalen mens jeg trengte den som mest siden jeg rigger ned på Knaus. Beklager, UKE-Lise, om du synes det er flaut, men jeg vil ikke jobbe under noen av disse. (Hvorfor jeg ikke stiller selv? Jeg vil heller være med på å bygge revyen-09. Men jeg stiller til UKA-11 hvis det passer med resten av livet mitt.)

Aller sist mener jeg at vi som stemte blankt har et ansvar. Vi har et ansvar for å gå i oss selv og å se en gang ekstra på venner og felles husfolk og enten stille til valg neste tirsdag selv, eller overtale noen vi kjenner og som vi har troen på, til å stille. Ved å stemme blankt sa vi at vi ikke støttet noen av dagens kandidater, men da burde vi faktisk klare å finne en bedre kandidat som kan stille neste tirsdag.

The song is over

UKA er over. Teltet vårt er ribbet for kostymer, for lyskastere og snart for paller og kabler. Kostymene fikk sin siste sving på teknikergjennomgangen (mitt stolteste øyeblikk i Trondheim hittil er at jeg faktisk klarte å løfte opp han som spiller Gorgor, som er en _god_ del større en meg), kulissene er fulle av UV-maling, men blacklighten er rigget ned. My life as I know it is gone.

Poenget er at jeg har aldri opplevd hverdag i Trondheim. Siden jeg kom hit, har det alltid skjedd ett eller annet, det har vært fadderuke, opptak i Regi, byggeperiode og UKA. Men nå, når denne uken er over, blir det faktisk hverdag. Jeg ligger etter med ALT jeg gjør som ikke er Samfundetrelatert, være seg skole, sosiale relasjoner, søvn eller gamle venner. Jeg burde skaffe meg en jobb for å klare å overleve, for studielån rekker faktisk ikke til. Jeg må lese. Regne. Vaske klær som lukter gammel fyll, eller er fulle av gjørme. Sove ut. Henge med alle jeg har glemt de siste 5 ukene.

Allikevel, selv om jeg har gledet meg lenge til UKA er over fordi det har vært så mye stress, så lite søvn og så mye jobb, merker jeg nå at jeg er skikkelig trist for det. Da teknikergjennomgangen var over, og vi begynte å plukke ned parkanner og bar dimmerracket inn for siste gang, holdt jeg på å begynne å gråte. Det her har vært livet mitt, det er disse menneskene jeg har sett hver eneste fuckings dag i en måned, og nå er det borte. Dvs, jeg skal se dem idag på nedrigg og imorgen på UKEball, men... Man går så inn i en modus, lar seg oppsluke, rive med av øyeblikket, hater det, elsker det på en gang, man vil bare være akkurat der.

I tillegg har helgen vært full av fyll og teite utsagn. Jeg har måttet innrømme et par mindre nederlag for meg selv, drukket alt for mye og nå har jeg to kjoler som lukter røyk og gammel øl. Moro med korkfest, men jeg finner fortsatt bare en av de røde skoene mine i skapet. Og moments of truth fungerer sykt dårlig når begge to lyver.

Hvis noen føler behovet for å passe litt på meg en dag, ta en kaffe, Den Gode Samtalen, en tur på kino eller noe, er det bare å ringe. Jeg er mer tilgjengelig enn før. Dette gjelder særlig mine helter fra barneteateret, jeg savner dere! Og Fride da. Vi kan ta en øl.

Når UKA er over..

Skal jeg gjøre så mange ting jeg aldri rekker nå.
Matte. Kunsthistorie. Sove lenge. Gå på cafe og slappe av. Spise middag med Cecilie. Se andre steder enn røde runde. Deite folk. Spille klarinett. Fundere over livets uløste mysterier. Gå på fylla uten å vite at jeg skal tidlig opp dagen etter for å rigge mer. Reise til Oslo. Lese Agnar Mykle og Oscar Wilde. Sende brev til besteforeldre og venner i andre land.

Og allikvel gruer jeg meg sånn til det er over, for jeg vet det kommer til å bli et helt ekstremt vakuum uten.

Nous habitons là!

Her bor vi for tiden! Anmeldelsen står i Adressa, fin anmeldelse, selv om lyset ikke var nevnt... :)
Premieren på lørdag gikk sinnsykt bra! God premierefest også.

Fine fine teateret sitt.

Steike

UKA, her representert ved Barneteateret, har spist meg.

Den siste uken har jeg (som alltid) vært tilstede i alle mattetimene mine, og i tillegg har jeg:

Hengt opp lys, strukket kabler, båret det sykt tunge dimmerracket og det nesten like tunge lysbordet inn og ut hver morgen og kveld fordi de ikke kan sove i teltet, stilt lys, hatt gjennomkjøringer, fått kjeft og ros, laget vulkan, stilt lys igjen fordi de ubrukelige skuespillerne snubler i gulvkannene, løpt opp og ned trapper, bannet, programmert lysbord vi ikke skal bruke, poket Erling, drukket vann, spist kjeks og sjokolade for å holde blodsukkeret oppe, ledd av Gorgor, powernappet i manus, skrudd opp blacklights, mast på FK for å få den superlekre grønne jack-kabelen, lett etter en wire, lett etter enda en gulvkanne, lett etter meg selv, kødda med skuespillerne, filtret, filtret om, fått klem av et godt menneske, og et godt menneske til, vasket hendene igjen og igjen og igjen og de er fortsatt sorte, klødd meg i huet.

Drukket øl, blitt full, gått hjem, forsovet meg.

Skrevet øving i KUH1011 om gresk skulptur.

Nå har jeg vært våken i 20 timer, og jeg får ikke sove. Opp igjen om 6 timer... Og klokka tikker.

Dogme

Jeg har troen på at jeg kan klare absolutt alt her i verden hvis jeg bare vil.

Å ville innebærer å jobbe hardt for noe, legge ned arbeid i det, engasjere seg i det, begrave seg under det, prioritere det over andre og kanskje morsommere ting, fokusere på det og terpe, terpe, terpe.

For tiden har jeg troen på at jeg rekker alt. Siden igår kl 0800 har jeg rukket å regne 10 timer matte, bli tatt bilde av på Samfundet for UKA et par ganger, pynte meg og ta på kjole, stikke på vorspiel, være på seksjonsball en god slump timer og spise meg stappmett på buffet og elske Pirums sanger, sove nok, ha matteprøve, levere øving i exfac, og forelesninger i KUH1014, KUH1011 og exfac. Jeg er dritfornøyd, og har brukt hele kvelden på velfortjent avslapning.

Trikset fremover nå, blir bare å holde på stålregimet hvor ikke et minutt kan gå til ureglementerte aktiviteter, og fylle dagene med matte, Regi, matte, kunsthistorie, matte, Regi, venner, matte, fest, matte, kaffe, søvn.

Ikke rart tiden flyr.

Meg til Muse!

Billett reservert og jeg har fått penger i posten!

Perfekt.

Muse til UKA!

Grr... Muse kommer til UKA og jeg var for treig med å kjøpe billett fordi jeg ventet på studielånet. Svarte! Jeg er irritert. Det er jo det eneste bandet jeg kan tenke meg å betale for å se, kanskje med unntak av multikomboen Moneybrother - Timbuktu - Turboneger. Travis så jeg på Wooden og de er bra de, men jeg ville jo se Muse! Dessuten kommer Erle helt fra Tromsø for å se dem, så jeg må jo komme meg med.

Løsningen blir en av to: Svartebørs eller ta på jobbebukse og bare: "Hey, jeg skal bare levere den DMX-kabelen her og en ekstra skjøteledning, det er noe greier som har gått her, jeg er Regi, sant, vi driver med lys og sånn."

Det eneste problemet er vel at vi er ca 10 stk i Regi som har tenkt å gjøre akkurat det.

Pul UKA!

Vææææh, jeg har ikke nok pene klær! UKA varer i tre uker, og i løpet av den tid skal jeg gå i galla ganske mange ganger. Per def har jeg idag ingen gallakjoler. Faen! Å kjøpe en gallakjole innebærer å ikke ha penger til noe som helst annen frem til jul. Jeg trenger en to-tre stykker... Cecilie skal importere en kjole til meg fra Tromsø som jeg håper passer, hvis ikke vet jeg seriøst ikke hva jeg gjør.

10:56 wandamer: uff, jeg liker ikke de gallatingene
10:56 astrid: jeg liker ikke UKA akkurat nå
10:56 astrid: det her er alt for mye pynting!
10:56 wandamer: ja, jeg vet
10:56 wandamer: blir litt for mange gallaer
10:56 astrid: jeg ble med i regi for å leke med tekniske ting, ikke gå i kjole og holde inn magen!
10:57 wandamer: nei, jeg vet!