søndag 30. mars 2008

Like subtil som et lysende neonskilt

Og jeg hater meg selv for det.

Derimot er jeg meget stolt over at jeg var på skolen kl 12.00 idag og hadde fysikkforsøk! Det var særdeles få av mine venner som hadde troen på at det kom til å gå, men jeg var der, og jeg var smart. Jess.

...og la meg poengtere at det ikke var jeg som stod og banket på Choco Boco da det åpnet for å spise frokost etter at man hadde funnet ut at det var for sent å gå på et av byens hoteller for å spise ettersom klokken var halv 11 på morgenen. Mamma, jeg er fornuftig!

fredag 28. mars 2008

Hverdag igjen

Og da er jeg tilbake i Trondheim, tilbake på skolen idag (jeg klarte en av to skoler, det er god statistikk og jeg er fornøyd), tilbake i livet, fylte kjøleskapet med grønnsaker og gikk på visninger i Høyskoleparken. Så skulle jeg bare på Samfundet og spise kake og drikke kaffe og smugtitte etter en gutt, vi (jeg og Fride, altså, men vi fortalte vitser om ham og det var moro det og) tok en pils, kniste med en gammel UD-pang, vi gikk på FK for å "si hei", noen plinget, vi drakk øl, vi danset og vips så var jeg ganske godt i farta. Jeg skal på Gløs imorgen i 9-tiden og regne ti tusen oppgaver matte før det er grøtspising.

Det er med andre ord ikke lenger ferie, men hverdag igjen. Det er et fint liv jeg lever. Ubrukelig, men fint.

torsdag 27. mars 2008

Teaser: Paris



Jeg er mongo med internett, så her kommer noen bilder fra Paris, men bare de som er i landskapsformat, siden jeg ikke klarer å snu de andre bildene mine i blogger. Flere på Facebook. Go check it out.

Dette er utsikten fra Montmartre, god Ameliestemning, crepes og creme brulee, mye amerikanske stemmer og gode muligheter for karrikaturtegninger av deg selv. Vil du egentlig ha en karrikatur av deg selv? Vi trodde ikke det. Er en grunn til at vi ikke skal bli politikere, liksom.



Morsom grafitti på vei ned fra Montmartre.



Kanskje egentlig et høykantbilde, men what the heck: Fransk ingeniørkunst på sitt beste for over 100 år siden, Tour d´Eiffel, by night. God utsikt, engstelig mamma: "Jeg vet han bygde masse broer og sa at et tårn bare er en bro oppover, men man pleier da ikke ha heiser i broer?" Priceless.



"Hjelp, vi er fanget i en glassmonter! Hjelp!" Morsom og spennende gåtur i Marais med fransk guide. På fransk. Jeg fikk med meg en del, men på et gitt tidspunkt klarte jeg ikke ta inn mer fransk, og så etter gøyale ting isteden. It´s all in the details, liksom. Marais var bra sted, likte det godt, selv om jødebakeriet ikke akkurat scorte topp på service.



Place Pompidou, utsikt fra Centre de Pompidou. Masse fin samtidskunst! Aye.

Ellers var vi på Louvre... Musee d´Orsay... Shopping... Mer gåtur... Flere bilder og mer info kommer. Se ellers søsters blogg for en bokstavelig talt (hoho) festlig omtale av turen.

Nå skal jeg nemlig lage meg erkefransk middag: gåselever, løkkompott, salat, brød og en rar pølse som lukter i hele kjøkkenet.

lørdag 22. mars 2008

En France

Je suis en France ces Paques, et c'est très bien. Je parle en peu, j'ecoutes beacoup et je comprends beaucoup aussi. C'est très cool. J'ai visitè Paris, Bordeaux et aujourd'hui je suis à Cognac. Demain, je vais à Rochefort et après à Bordeaux, à l'aeroport Charles de Gaulle lundi pour retourner à Trondheim.

Lang post med bilder kommer naar jeg er tilbake. Men jeg har det kjempefint!

lørdag 15. mars 2008

Hjem. Oslo. Mamma, pappa, søster, hund. Brune huset. Egen seng. Trikken. Vennene. Kaffe. Kos. Hjem.

Man you are lonely
it's easy to see
you never needed anybody
you never needed anyone
I'm going home

It's the end of an affair

Man you are thirsty
but never to please
you never needed anybody
you never needed anyone
I'm going home

It's the end of an affair
I'm going home
it's the end of an affair

Bigbang - Going Home

mandag 10. mars 2008

12 dager til 21 år

Jeg vet jeg blogger ulidelig mye for tiden, men at jeg snakker mye, burde ikke akkurat komme som et sjokk på de av dere som er så heldige å kjenne meg personlig. Dagens tema er bursdag, og jeg ønsker i den anledning å presentere årets ønskeliste:
  • Leatherman
  • Lommelykt (sånn liten og praktisk til Regi-bruk)
  • Tivoli DAB-radio
  • Sko, alltid sko (jeg bruker 38)
  • Nick Cave - Dig!!! Lazarus, Dig!!!
  • The National Bank - Come On Over To The Other Side
  • Farmers Market - Surfin´ USSR
  • Mummitrollkopper
  • Moleskinenotatbok om Paris
  • Et sted å bo til høsten (og et studie, men det kan du neppe fikse)
  • Besøk i Trondheim (det er bare å komme)
  • iPod (nano?) siden jeg tror min gamle har avgått med døden
  • Bøker du synes jeg burde lese (eller alt av Oscar Wilde, Anna Gavalda (gjerne på fransk), Haruki Murakami, nørdebøker om kunst (impresjonisme, italiensk renessanse, ekspressjonisme) musikk (gjerne om Tom Waits og The Smiths) eller arkitektur ...)
  • Musikk du synes jeg burde høre (for tiden hører jeg bare på The Clash og The Smiths (en lei hookup på 80-talls britisk rock), så jeg trenger litt ny input)
  • Gavekort på café
  • Billett til Superfamily på Blæst 11. april
Ellers er det litt spennende dette med alder. Alder og livserfaring. Det er ikke stor forskjell på fem år, eller tre, eller to, men akkurat i den alderen jeg er nå, merker jeg at det er stor forskjell. Selv om mange av de rundt meg mener det er annerledes, at alder ikke betyr så mye. Men... Det er stor forskjell på folk som er nesten ferdige med å studere, som har bodd hjemmefra lenge, blitt voksne, bestemt seg, gått på noen smeller, reist seg igjen og lært seg en del triks, og meg... Som er en liten drittunge som akkurat har flyttet fra mammas trygge favn og fortsatt ikke klarer å stryke kjolene sine og handle mat selv. Av og til merker jeg det godt, og så blir jeg flau over at jeg vet så lite, har sett så lite, ikke kan komme med bedre svar. Jeg prøver å trøste meg med at jeg vet mye annet, har sett mye annet og kan svare bedre på andre ting, men det er ikke alltid jeg er helt komfortabel med det. Men jeg prøver så godt jeg kan å lære mer hver dag og å se mer. Om fem år er jeg sikkert gammel og savner de gode dagene da jeg var ung og håpefull istedenfor gammel og kynisk. Og hvor er jeg da om femti år, liksom. Åh herregud, nå kommer de eksistensielle diskusjonene og det orker jeg ikke begynne på en gang. Quit.

Fride er kul. Og Fride har rett. Det er faktisk hysterisk festlig, og jeg skal le godt av det her til langt etter påske. Fnise fnise. Jeg skulle bare ønske jeg husket hvilke sanger vi spilte...

søndag 9. mars 2008

Fjasejente

Påskeferie kan begynne å bli prekært. Jeg har begynt å lese bøker om Paris, og jeg har begynt å drømme om sushi i Bordeaux, og vin, og ost, og Adeline, og ... og ... Ja.

Det er ikke det at jeg ikke har det fint, Trondheim er nemlig toppers for tiden, her er det god stemning, gamle venner og panger på besøk, min aller første kjøring på egenhånd med en kjemperigg og det er bare litt vondt i ankelen. Det er godt med følelsen av mestring, være seg av nyervervet kunnskap eller gamle triks, og å gjøre ting bare fordi man vet man kan, og ikke nødvendigvis bare fordi man må.

Men ferie... Ingenting er som ferie. Og det blir deilig å henge med la famiglia, og snakke fransk igjen, og ikke tenke på matte, fysikk og sånn i godt over en uke.

lørdag 8. mars 2008

Ting jeg synes er festlig, del 2

- Folk som hører på iPod e.l. når de er ute og går og synger skjærende falskt til.

Det er noe uendelig vakkert og søtt over mennesker som gir seg hen til musikken, lukker øynene og synger med, selv om de befinner seg ute blant andre som kan fnise av hvor falskt de synger. I det siste har jeg sett (eller hørt?) ganske mange sånne mennesker, og det er like festlig hver gang.

torsdag 6. mars 2008

Ærede storsal, kjære UKE-Lise

Jeg sa aldri noe på Eventuelt fordi jeg følte jeg hadde drukket en øl for mye til å bli tatt seriøst. Siden da har jeg drukket omtrent tre til, men dette er min blogg, og jeg har lov å si hva jeg vil.

Først og fremst, det å stemme blankt er ikke det samme som å ikke ta en bevisst avgjørelse på hvem man ønsker som UKEsjef. Det er heller det motsatte. Det å stemme blankt er å si at ingen av de kandidatene som står her idag, er tilfredsstillende kandidater i ens øyne. Og siden Samfundet er et demokrati, burde det være lov å ha denne meningen uten å få refs av en sippende UKEsjef fra 07 stående på talerstolen. Som Jonas sa, Ap går ikke ut og sipper i media fordi Frp fikk flere stemmer enn de mente de burde.

Hvorfor stemte vi blankt? Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg tror jeg kanskje har flere med meg. Mine inntrykk av kandidatene kommer både fra UKA og fra valget idag. Det er kanskje tydelig hvilke som er fra hvor.

Mitt inntrykk av den ene kandidaten, er at det var han som stresset mest under UKA. De gangene jeg jobbet med ham, virket han stressa og uprofesjonell, han var den som forverret stressende situasjoner med å mase mer, og som ikke sjekket med de tekniske gjengene før han slapp inn publikum. Jeg vil ikke ha en UKEsjef som ikke takler stress. Si gjerne at sånne ting er trivielle, men det er den delen av ham jeg har sett og jeg kan vurdere ham utifra. Ellers har jeg bare hørt historier om hvordan han har uttalt "Fuck tradisjoner!" på H-helg, mens han idag sa at han ville ta vare på tradisjonene under UKA. Beklager, slikt henger ikke på greip. Mangelen på deltakelse i GRUS og fraværet av et fornuftig svar på Frides spørsmål, er også klare minus for min del. Det var mange fine svar, men det var lite substans, og det holder ikke. Jeg vil ha klare svar. Jeg vil ikke ha fine ord og lange setninger og visjoner og fjas, jeg vil ha klare, enkle og gode svar.

Han andre er det vel ikke så mye å si om. Jeg synes han snakket mye, men om lite, og jeg synes det er feil å stille til valg for å være et alternativ til en annen, som man senere skryter opp i skyene. Man skal bli UKEsjef fordi man ønsker å gjøre noe bra for UKA, noe bra for Samfundet, ikke fordi man synes den andre er en dust. Dessuten tror jeg ikke to måneder erfaring på Huset er nok hvis motivasjonen for å stille er som jeg fikk inntrykk av at det var. Du trenger mer tid, mer erfaring, mer meninger, tror jeg, for å kunne ta på deg det komplekse ansvaret det er å være UKEsjef.

Jeg tror vi stemte blankt fordi vi ikke kan se for oss en UKE under noen av disse. Jeg kan iallfall ikke det. Jeg kan ikke stå bak å jobbe i et prosjekt med en av disse som øverste leder. Jeg hadde blitt regelrett flau over å se dem uttale seg i media uten å ha tenkt seg godt om, jeg hadde merket sinnet hver gang jeg ikke fikk mat på nattskift, jeg hadde blitt oppriktig skuffa hvis jeg ble nektet inngang i Storsalen mens jeg trengte den som mest siden jeg rigger ned på Knaus. Beklager, UKE-Lise, om du synes det er flaut, men jeg vil ikke jobbe under noen av disse. (Hvorfor jeg ikke stiller selv? Jeg vil heller være med på å bygge revyen-09. Men jeg stiller til UKA-11 hvis det passer med resten av livet mitt.)

Aller sist mener jeg at vi som stemte blankt har et ansvar. Vi har et ansvar for å gå i oss selv og å se en gang ekstra på venner og felles husfolk og enten stille til valg neste tirsdag selv, eller overtale noen vi kjenner og som vi har troen på, til å stille. Ved å stemme blankt sa vi at vi ikke støttet noen av dagens kandidater, men da burde vi faktisk klare å finne en bedre kandidat som kan stille neste tirsdag.

mandag 3. mars 2008

...og griser flyr på en kald dag i helvete

De siste dagene har det dukket opp flere indikasjoner på at noe er galt med verdensbalansen. Jeg nevner i fleng:
  • Kontoen min er i skikkelig pluss. Ikke bare litt pluss, men ordentlig pluss, selv om det er to uker siden studielån og lønn.
  • Søndag var jeg på premierefest til 01. Allikvel våknet jeg 0630 mandagog følte meg uthvilt, og jeg var for første gang dette semesteret presis til fysikktime kl 0800.
  • Mat kjøpt på Seven smaker digg.
  • Jeg leser artikler i Teknisk Ukeblad om sveising og hydraulikk til frokosten og finner dem særs interessante.
  • Min mor sender melding søndag kl 16: "Hei, var du på fest igår? Vi var på fest til kl 03!" Jeg gikk hjem fra Samfundet 2030, kjøpte meg et jenteblad og nøtter på vei hjem og hadde jentekveld sammen med Thomas Dybdahl og Tori Amos, og sovnet 2230.
Jeg forventer å finne artikler om at Dovre har falt og Bush er medlem av Mensa i avisen, at jorden har byttet retning eller noe annet tilsvarende far-fetched. Og jeg lurer på hvordan jeg skal klare å gjenopprette verdensbalansen fort som juling, for det her, det går ikke i lengden.

Til tre vakre jenter

Jeg visste det ikke, men jeg merket det godt da jeg var hjemme, at jeg har savnet å ha venninner rundt meg. Kompiser er vel og bra, det er ikke det, men det gikk opp for meg at ingenting er så bra som å ha gode venninner. (Derimot er ingenting så ille som dårlige venninner, men det er en helt annen historie.) Jeg trenger noen å fnise med, diskutere tamponger med, fortelle hemmeligheter til, ta ansiktsmaske og manikyr med (ja, altså... nei), shoppe med, og ikke bare kule gutter jeg kan snekre og gå på fylla med.

Men, nå er jeg så heldig at jeg holder på å få tre nye gode venninner i denne byen, i tillegg til de jeg hadde fra før. (Dere er herlige dere og, hvis dere lurte.)

Jeg har fått en god venninne som minner om meg selv. Vi er ca like gamle og vi er fra Oslo begge to, vi har felles bekjente og felles referanseramme på en hel del ting. Vi er like glade i kaffe, øl, gutter og tekniske greier vi egentlig ikke forstår oss på og timene flyr på cafe. Hun er fantastisk å henge med i de gode stundene, og en å regne med i de ikke fullt så gode stundene når man trenger råd og trøst. Hun er superwoman, som gjør det bra på siving uten å egentlig være motivert og med et alkoholkonsum som ville imponert de fleste. Hun rekker alt selv om hun er vimsete. Jeg er så imponert og så glad for å få kjenne henne, og jeg tror det kan bli et langvarig vennskap.

Jeg holder på å bli kjent med en jente som er lysende god. En såkalt klippeperson, altså en som er som en klippe, et fast holdepunkt i hverdagen, en du vet hvor står, og at du står støtt sammen med denne. Hun sender omtenksomme SMSer når man trenger det aller mest (rett før premiere f.eks), hun kan løse alle problemer uten å bli så mye som litt stressa, hun sier de riktige tingene når man trenger å høre dem, hun holder hemmeligheter som banken.

Og tilslutt, jeg holder på å bli kjent med en jente som jeg føler meg forferdelig heldig for å få lov å bli kjent med. Siden jeg først fikk vite hvem hun var, har hun vært et av mine store idoler og forbilder i Trondheim, jeg har tenkt "sånn skulle jeg ønske jeg var" og plutselig sier hun "jeg kjenner meg sånn igjen i deg, du er akkurat sånn jeg var da jeg var like gammel som deg" og jeg blir så glad at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Og derfor sender hun dikt jeg elsker, og derfor har jeg lyst til å låne henne en bok jeg likte godt. Og med slike fotspor å tråkke i, er det håp for meg og. Hun er god fra innerst i hjertet, hun er kjempeflink til å se folk og gi dem akkurat de de trenger da, enten det er stryk på ryggen eller en klem. Hun er god og trygg og en jeg ukritisk vil fortelle alle mine hemmeligheter til, fordi jeg vet hun kan løse noen av flokene rundt dem ved å bare være den hun er.

Jeg er heldig. Jeg er omgitt av fantastiske mennesker. Dette er bare tre. Dere er mange, mange flere.