Working Class Hero, del 7

For å ikke snakke om det aller beste:

Ti minutter før jeg skulle gå hjem igår, ringte det en fyr som ville ha assistanse, men som ikke hadde dekning. Han ble rasende, på gebrokkent stavangersk, og forlangte å få tilbake pengene for medlemsskapet sitt snarest siden han ikke har fått det han har betalt for, blablabla. (Les villkårene dine!)

Jeg hørte på klagingen hans en stund, før jeg svarte, rolig og tydelig: "Beklager, men hvis du vil diskutere medlemsskapet ditt og eventuelt melde deg ut, må du ta kontakt med Medlemsservice på mandag. MANDAG."

Da er jeg long gone, for å si det sånn. Frihet smaker best når den føles så fortjent som nå!

Jeg har blitt en Vanskelig Kunde

Dagens offer: Java. En cafe jeg egentlig liker, om enn litt dyrt, de er flinke, cafeen er drevet av en arkitekt og de har supernice bakervarer.

Men altså, idag bestilte jeg en cappuccino. Den ble servert med store bobler - jeg kunne speile meg i dem. Og den smakte vondt. Brent, dårlig, litt sånn Ruben og jeg lagde dem i starten på FrancisFrancisen, før vi skjønte hvordan maskinen virket. Jeg hadde betalt 38 kr. Ikke fornøyd. Satt i vinduet og funderte litt. Klage eller ikke klage? Liker ikke være vanskelig, men liker ikke vond kaffe heller. Gikk tilbake til kassen.

"Åh, vil du ha en kaffe til?"
"Eh, nei. Jeg vil klage på denne."

Kaffen blir diskutert. Han smaker. Er enig, den smaker dritt. Han sier takk for at jeg klager, det er sånn han blir bedre, lager en ny, jeg smaker, den er god, han sier takk igjen og spør om jeg vil ha en biscotti til kaffen, og sier takk enda en gang.

Vanskelig Kunde = Bra Kunde?

Stor skuffelse på Stockfleths

Det er kjipt å være en sånn sur kunde som klager og whiner. Du prøver jo bare å gjøre jobben din så godt du kan. Kanskje er du også en ubrukelig sommervikar, kanskje er du bakfull. Jeg er fullt klar over alt dette, og jeg prøver å være grei. Som oftest.

Men når jeg har stått og lest på menyen deres at dere har iscortado, jeg har bestilt det på cafeen din fire ganger før (blant annet av fyren ved siden av deg), internettsiden deres "slår et slag for iscortadoen" deres, og du ser på meg som om jeg har bestilt en cortado med lamamelk fra Andesfjellene, og du lurer "jaha, og hvordan har du liksom fått den servert her før?", jeg guider deg gjennom hvordan du skal lage den, og du allikevel presterer å gjøre det feil (pappkopp istedenfor plast, itno sukker og lettmelk istedenfor H-melk), beklager, men da blir jeg litt grinete.

Min eneste hevn var at du slo inn feil pris, så jeg betalte 5 kr mindre enn ellers. Der fikk du den, liksom.

Jeg føkkings hater å fly

Jeg virkelig genuint hater å fly. Misforstå meg rett, jeg er ikke redd for å fly, jeg har ingen problemer med å sitte inni en liten stålboks langt over bakken. Jeg bare hater hele prosessen rundt det å fly, alt som følger med pakken "å fly" for å forflytte seg fra A til B, i denne omgang fra Trondheim til Oslo.

Jeg hater selve prosessen med alle de små leddene som aldri gjør at du får sovet ordentlig: vente på flybuss, flybuss, vente på å sjekke inn bagasjen, vente på security, vente på flyplassen, boarde, vente i flyet, selve flyturen som også bare er venting, vente på å komme ut, vente på bagasjen, vente på flytoget, togturen som også bare er venting.

Jeg hater alle menneskene på fly som er altfor langt inn i intimsonen min: flyvertinner som ser helt like ut og snakker med samme monotone stemme når de forteller hvordan jeg skal løse ut redningsvesten min, barna som synger og gråter og sparker i setet hvis de sitter bak meg eller legger det ned i fanget ditt hvis de sitter foran meg, menn som lukter røyk eller dyr parfyme, folk ved siden av meg som bretter ut VG i fanget mitt så det eneste som er igjen av intimsonen min er inni meg, jeg hater de som snakker høyt og brautende eller kanskje aller verst, de som snakker til meg, selv om jeg har bygget opp så høye vegger rundt meg som jeg kan, men både iPod og bok. Ja, jeg er student, ja, jeg skal hjem for helgen, og for å være helt ærlig, så driter jeg ganske mye i å smalltalke med deg fordi vi ikke kan smalltalke i dette landet.

Jeg hater selve konstruksjonen fly hvor alt er rasjonalisert på bekostning av menneskelighet: beinplassen selv mine ben finner klaustrofobisk, doen, vinduene og setene som aldri stemmer overens, trallene... Og hvorfor er de eneste fargetonene som er lov i fly gråhvit og kjedeligblå?

Jeg hater kaffen på flyplassen og på flyet.

Jeg hater forsinkelsene, sikkerhetssjekkene og følelsen av å bli sett på som potensiell terrorist bare fordi tøyskoene mine har maljer i metall eller jeg er den heldige eier av en laptop, jeg hater å bli beepet over hele kroppen bare for å konstatere at tidligere nevnte tøysko har maljer i metall, jeg hater inkonsekventheten mellom ulike flyplasser og hvordan du noen steder mer eller mindre ender opp i bare trusa, mens andre steder kan dure igjennom med kniv og strikkepinner.

Jeg elsker å sitte på Flytoget i det vi kommer innover mot Oslo, og jeg kan se ut på bygårdene i Gamlebyen og tenke på bra nach jeg har vært på, se Middelalderparken og alltid tenke Øya, se huset hvor pappaen til Fride bor, se Operaen og fjorden - alltid fjorden - og til slutt, hoppe av Flytoget og finne en trikk hjem.

Ærede storsal, kjære UKE-Lise

Jeg sa aldri noe på Eventuelt fordi jeg følte jeg hadde drukket en øl for mye til å bli tatt seriøst. Siden da har jeg drukket omtrent tre til, men dette er min blogg, og jeg har lov å si hva jeg vil.

Først og fremst, det å stemme blankt er ikke det samme som å ikke ta en bevisst avgjørelse på hvem man ønsker som UKEsjef. Det er heller det motsatte. Det å stemme blankt er å si at ingen av de kandidatene som står her idag, er tilfredsstillende kandidater i ens øyne. Og siden Samfundet er et demokrati, burde det være lov å ha denne meningen uten å få refs av en sippende UKEsjef fra 07 stående på talerstolen. Som Jonas sa, Ap går ikke ut og sipper i media fordi Frp fikk flere stemmer enn de mente de burde.

Hvorfor stemte vi blankt? Jeg kan bare svare for meg selv, men jeg tror jeg kanskje har flere med meg. Mine inntrykk av kandidatene kommer både fra UKA og fra valget idag. Det er kanskje tydelig hvilke som er fra hvor.

Mitt inntrykk av den ene kandidaten, er at det var han som stresset mest under UKA. De gangene jeg jobbet med ham, virket han stressa og uprofesjonell, han var den som forverret stressende situasjoner med å mase mer, og som ikke sjekket med de tekniske gjengene før han slapp inn publikum. Jeg vil ikke ha en UKEsjef som ikke takler stress. Si gjerne at sånne ting er trivielle, men det er den delen av ham jeg har sett og jeg kan vurdere ham utifra. Ellers har jeg bare hørt historier om hvordan han har uttalt "Fuck tradisjoner!" på H-helg, mens han idag sa at han ville ta vare på tradisjonene under UKA. Beklager, slikt henger ikke på greip. Mangelen på deltakelse i GRUS og fraværet av et fornuftig svar på Frides spørsmål, er også klare minus for min del. Det var mange fine svar, men det var lite substans, og det holder ikke. Jeg vil ha klare svar. Jeg vil ikke ha fine ord og lange setninger og visjoner og fjas, jeg vil ha klare, enkle og gode svar.

Han andre er det vel ikke så mye å si om. Jeg synes han snakket mye, men om lite, og jeg synes det er feil å stille til valg for å være et alternativ til en annen, som man senere skryter opp i skyene. Man skal bli UKEsjef fordi man ønsker å gjøre noe bra for UKA, noe bra for Samfundet, ikke fordi man synes den andre er en dust. Dessuten tror jeg ikke to måneder erfaring på Huset er nok hvis motivasjonen for å stille er som jeg fikk inntrykk av at det var. Du trenger mer tid, mer erfaring, mer meninger, tror jeg, for å kunne ta på deg det komplekse ansvaret det er å være UKEsjef.

Jeg tror vi stemte blankt fordi vi ikke kan se for oss en UKE under noen av disse. Jeg kan iallfall ikke det. Jeg kan ikke stå bak å jobbe i et prosjekt med en av disse som øverste leder. Jeg hadde blitt regelrett flau over å se dem uttale seg i media uten å ha tenkt seg godt om, jeg hadde merket sinnet hver gang jeg ikke fikk mat på nattskift, jeg hadde blitt oppriktig skuffa hvis jeg ble nektet inngang i Storsalen mens jeg trengte den som mest siden jeg rigger ned på Knaus. Beklager, UKE-Lise, om du synes det er flaut, men jeg vil ikke jobbe under noen av disse. (Hvorfor jeg ikke stiller selv? Jeg vil heller være med på å bygge revyen-09. Men jeg stiller til UKA-11 hvis det passer med resten av livet mitt.)

Aller sist mener jeg at vi som stemte blankt har et ansvar. Vi har et ansvar for å gå i oss selv og å se en gang ekstra på venner og felles husfolk og enten stille til valg neste tirsdag selv, eller overtale noen vi kjenner og som vi har troen på, til å stille. Ved å stemme blankt sa vi at vi ikke støttet noen av dagens kandidater, men da burde vi faktisk klare å finne en bedre kandidat som kan stille neste tirsdag.

Godt vi har moccakanne

Ukens kaffe på Choco Boco: "Latte m/ krem, 37 kr"

What the fuck!?! Caffè latte med krem? KREM!?! Hva blir det neste, caffè mocca med krokanis og paraplysugerør?

Om 9 dager er jeg tilbake på Fuglen. Merker en dobbel cappuccino Fuglen-style begynner å bli prekært.

The song is over

UKA er over. Teltet vårt er ribbet for kostymer, for lyskastere og snart for paller og kabler. Kostymene fikk sin siste sving på teknikergjennomgangen (mitt stolteste øyeblikk i Trondheim hittil er at jeg faktisk klarte å løfte opp han som spiller Gorgor, som er en _god_ del større en meg), kulissene er fulle av UV-maling, men blacklighten er rigget ned. My life as I know it is gone.

Poenget er at jeg har aldri opplevd hverdag i Trondheim. Siden jeg kom hit, har det alltid skjedd ett eller annet, det har vært fadderuke, opptak i Regi, byggeperiode og UKA. Men nå, når denne uken er over, blir det faktisk hverdag. Jeg ligger etter med ALT jeg gjør som ikke er Samfundetrelatert, være seg skole, sosiale relasjoner, søvn eller gamle venner. Jeg burde skaffe meg en jobb for å klare å overleve, for studielån rekker faktisk ikke til. Jeg må lese. Regne. Vaske klær som lukter gammel fyll, eller er fulle av gjørme. Sove ut. Henge med alle jeg har glemt de siste 5 ukene.

Allikevel, selv om jeg har gledet meg lenge til UKA er over fordi det har vært så mye stress, så lite søvn og så mye jobb, merker jeg nå at jeg er skikkelig trist for det. Da teknikergjennomgangen var over, og vi begynte å plukke ned parkanner og bar dimmerracket inn for siste gang, holdt jeg på å begynne å gråte. Det her har vært livet mitt, det er disse menneskene jeg har sett hver eneste fuckings dag i en måned, og nå er det borte. Dvs, jeg skal se dem idag på nedrigg og imorgen på UKEball, men... Man går så inn i en modus, lar seg oppsluke, rive med av øyeblikket, hater det, elsker det på en gang, man vil bare være akkurat der.

I tillegg har helgen vært full av fyll og teite utsagn. Jeg har måttet innrømme et par mindre nederlag for meg selv, drukket alt for mye og nå har jeg to kjoler som lukter røyk og gammel øl. Moro med korkfest, men jeg finner fortsatt bare en av de røde skoene mine i skapet. Og moments of truth fungerer sykt dårlig når begge to lyver.

Hvis noen føler behovet for å passe litt på meg en dag, ta en kaffe, Den Gode Samtalen, en tur på kino eller noe, er det bare å ringe. Jeg er mer tilgjengelig enn før. Dette gjelder særlig mine helter fra barneteateret, jeg savner dere! Og Fride da. Vi kan ta en øl.

Steike

UKA, her representert ved Barneteateret, har spist meg.

Den siste uken har jeg (som alltid) vært tilstede i alle mattetimene mine, og i tillegg har jeg:

Hengt opp lys, strukket kabler, båret det sykt tunge dimmerracket og det nesten like tunge lysbordet inn og ut hver morgen og kveld fordi de ikke kan sove i teltet, stilt lys, hatt gjennomkjøringer, fått kjeft og ros, laget vulkan, stilt lys igjen fordi de ubrukelige skuespillerne snubler i gulvkannene, løpt opp og ned trapper, bannet, programmert lysbord vi ikke skal bruke, poket Erling, drukket vann, spist kjeks og sjokolade for å holde blodsukkeret oppe, ledd av Gorgor, powernappet i manus, skrudd opp blacklights, mast på FK for å få den superlekre grønne jack-kabelen, lett etter en wire, lett etter enda en gulvkanne, lett etter meg selv, kødda med skuespillerne, filtret, filtret om, fått klem av et godt menneske, og et godt menneske til, vasket hendene igjen og igjen og igjen og de er fortsatt sorte, klødd meg i huet.

Drukket øl, blitt full, gått hjem, forsovet meg.

Skrevet øving i KUH1011 om gresk skulptur.

Nå har jeg vært våken i 20 timer, og jeg får ikke sove. Opp igjen om 6 timer... Og klokka tikker.

Det er et yndig land...

Av og til tror jeg vi burde fortalt danskevitser istedenfor svenskevitser. Dagens opplevelse: Dansk gutt i 20-årene spør om 6 billetter, og jeg forteller på perfekt norsk at det kommer til å lønne seg å kjøpe Flexikort fremfor enkeltbilletter.
"Du trenger ikke snakke tysk med meg!" svarer dansken, og jeg forteller ham at jeg faktisk snakket norsk og ikke kan et ord tysk. Så det så.
"Kan du måske snakke engelsk?" sier kompisen hans.

Lenge leve de skandinaviske, ekstremt beslektede språkene.