Psst! The Magnetic Fields!

Åh herregud. Dette må være den fineste bloggen på en evighet. 69 lovesongs, illustrated! Jeg dør av glede. For noen fantastiske illustrasjoner - til et av de flotteste albumene jeg vet om.

Og og - nytt album: Realism. Jeg hører nå, men har ikke helt bestemt meg for hva jeg synes. Du kan jo finne ut hva du selv synes, siden albumet ligger på Spotify.

Musikknerdlykke!

PS - The Magnetic Fields spiller på Rockefeller 25. mars.

Soundtrack for studiestart

Dette hører jeg på mens jeg aker, drikker kakao og går med ullundertøy. Sommermusikk til vinterdager er ikke så verst, synes jeg.

The Drums
Vampire Weekend - Contra (kom idag! Juhu!)
Mhoo
Surfer Blood
Mumford & Sons

Hverdagen sniker seg på plass, med tegne/male på skolen, en ødelagt kaffemaskin, en ny støvsuger og entusiasme for semesteret som kommer.

Julefestivalen 09

16. desember: St. Helen @ Brukbar (Trondheim)
18. desember: My Little Pony / Little Hands of Asphalt / Koret @ Parkteateret
19. desember: Go Fandango / Hiawata! / Cold Mailman @ Revolver
20. desember: William Fitzsimmons @ Garage
1. januar: Moddi / Therese Aune / Einar Stray @ Månefisken

Vil du være med, så heng på!

Øya 09: Kärlek och musik

På to intense dager på besøk i Oslo for å gå på Øya, har jeg opplevd mer enn jeg gjorde på to måneders ferie i Oslo.

Øya er... gamle venner fra Oslo, Trondheim og Berlin, det er den gode musikken jeg visste om og den gode musikken jeg oppdager, det er band man kanskje ikke hadde trengt å se, det er gode minner fra tidligere festivaler, det er pappglass med øl og økologisk mat, det er ivrige regnskurer og allværsjakke eller det er sol og Ray-Bans, det er nachspiel med vinyl, det er teknikerbekjentskaper, det er fine samtaler om arkitektur, det er kjole og Converse, og det er å se utover Oslo fra Stratos mens Ladyhawke spiller i bakgrunnen og man tenker at nå har jeg det sykt bra.

Slottsfjell 09: skoene

Sommerens festivalsko klarte å holde seg relativt rene forbausende lenge. Helt til nachet søndag morgen.

Slottsfjell 09: en suksess

Det var...
hardt arbeid, fine folk, brødskiver med pålegg, MAlite og LED, sprø døgnrytme, verdens skjønneste teknikergutter som jeg håper jeg snubler over en annen gang, bra band, høy lyd, punktlighet, mobiltelefon som ringer til alle døgnets tider, frokost på Bare Barista med Jane Eyre, vakre gutter, ØL, nachspiel, sol, kos, og sinnsykt stas.

Nå har...
jeg ikke lenger fingeravtrykk på venstre tommel lenger, men desto mange flere gode minner.

Gleder meg til neste år allerede.

...og så går vi på konsert dere

Bob Hund - Bob Hnud - danse og svette i fin kjole - treffe alle de fine menneskene - rope og hoie - ekstranummer herfra og til månen - rom&cola - lete etter folket - perlekjeder og maske - hvor er hitsene daaaaa (argh)

Jose Gonzalez - stol og venninne - masse røyk og bare litt lys - fint lys sådan - vakre harmonier - introvert type - kos kos kos - cognac og sukker - franske vitser - siste vanlige kveld for meg på Huset i år

Kaizers Orchestra på Blæst - OH MY GAAAWD!! - skjulte hits - allsang - svett og hipp - danse - synge - litt tinnitus - urut å glemme øreproppene... - øl og mojitos - tight - intenst - Under Månen for siste gang - max potensiale i OW og én strobe (note to self) - rock, ompa, skrangle og generell lykke i det vi vandrer ut i den varme natten med litt fuktige sko og klam rygg

Yeah.

Etter en lat helg med gøyal bursdagsfest, caféturer, rusling på Bakklandet, Ila, sentrum og Solsiden, seiltur med nordnorske gutter, generell musikklykke og mye moro med franske besøket, er det ingen unnskyldninger igjen for å ikke starte på eksamensprosjektet snarest. Nå er det galleriet og meg i fire uker.

Something Special

Dette er en fortelling om nostalgi. Jeg har truffet Bigbang så mange ganger før, sett dem på konsert et utall ganger i Oslo, hørt istykker Poetic Terrorism på biltur da vi akkurat hadde fått lappen, tatt imot Greni en gang han stagedivet, hilst på ham på Øya en gang, elsket de gamle albumene og følt at de (iallfall av og til) har vært definerende for livet. Sånn var det på videregående: Det var Bigbang, og det var annen musikk. Enkelt.

Slikt endrer seg jo, man blir større, oppdager Myspace, får seg Spotify og en iPod full av annen hipp musikk. Men når Bigbang først skal spille på Samfundet, er det liten tvil om at jeg skal jobbe.

Kan man angre? Nei. Fantastisk trivelig produksjon, med fine Maria som tour manager og teknikere som bare smiler og ler. Småpratet med bandet etter konserten og jeg liker å tro at jeg nesten fikk dem med på å surfe. Nesten. Og det er stas å høre sanger jeg fortsatt kan utenat og jeg vet akkurat hva de kommer til å si og hvordan konsertene er bygget opp, men det er fortsatt topp. Og det er i Storsalen, fine fine Storsalen!

En konsert til ikveld. Yeah.

Det er dette det handler om

- gutter i grønne bukser
- venninner som smugleser
- en øl som ble til fem
- gutter som ikke kan danse på bordene men gjør det likevel
- modeller man plutselig finner ut hvordan skal bygges
- den Rockettotheskysangen
- røde t-skjorter og sort genser, jeg traff fire med samme outfit som meg
- klatring - jeg klarte en 5- rute! bare vent til våren
- avtaler om kaffe på Gløs
- den Gode Samtalen
- å være sjenert og keitete fortsatt
- Damien Rice som snek seg opp i høstmørket og krevde å bli hørt på
- små limpistolbrannsår
- cappuccino og strikketøy

Nye venner

Venninne: Jeg har bare ikke truffet noen jeg får skikkelig sommerfugler i magen av på lenge, du vet, sånn at jeg kjenner kjemien bare klaffe skikkelig, liksom.

Jeg har! Jeg traff dem i dag morges, jeg tror de er fem eller seks stykker. De spiller glad indiepop med tekster som treffer. Mitt første bekjentskap med dem kom via noen felles venner, siden har jeg truffet dem på egen hånd på Samfundet og til og med plastret sammen en av dem da hun skar seg på en ølflaske. Jeg lette etter dem i sommer på festivalene, fant dem ikke, men igår fant jeg dem sannelig på Platekompaniet. Og på vei til skolen, i frisk vinterluft, litt for sent ute og med kaffen i hånden, trykket jeg play og dagen gikk fra å være en "meh, jeg forsov meg og jeg ser teit ut og vi har feil type brød hjemme og hvorfor finner jeg aldri to like sokker"-dag til å bli svært, svært lovende. Etter to timer tegning med kull og kritt (med det resultat at jeg er sort under neglene og i hele ansiktet) og to gjennomlytt, føler jeg meg glad, harmonisk, forelsket og klar for lunch. My little pony altså.

Øya 07: Rest In Peace

Da jeg hørte Maris og mitt "hemmelige" canadiske band som synger på fransk (oppdaget i Vika på Øya 2007, CD kjøpt på Tigers stand senere på dagen) i en butikk i Bordeaux i påsken, var det greit, for da var det jeg som kunne mye om fransk musikk og var kul. Da jeg hørte dem på Hennes & Mauritz i Sandefjord i sommer, skjønte jeg at Malajube var blitt mainstream og tilgjengelig for allmennheten. Bittert.

Men Øya 2008 kommer til å føre med seg mye bra! Dette blir min femte Øya, og jeg forventer like mange gode musikkopplevelser, gamle og nye venner, økologisk mat, freshe t-skjorter, kjekke gutter, gratis kaffe og fint vær som alle de andre årene. Det er én festival i mitt hjerte, og det er Øya. Alle de andre festivalene tidligere på sommeren, er bare et vorspiel. Det er Øya som er festen, siste innspurt før skolestart og før alvoret starter.

Øya 08: Preparations

• Los Campesinos!
  
• Cold Mailman
  
• Les Petits Pilous
  
• Pilooski
  
• A Place To Bury Strangers
  
• Yoyoyo Acapulco
  
• Master Piece of Cake
  
• Love Octopus
  
• American Suitcase
  
• Samfunnshelvete

Listen over band man burde se bare fordi de har kule navn. Aner ikke hvordan musikk de spiller whatsoever.

Astrids tips til en vellykket Oslosommer

- Ta en spasertur over Frogner/Urra/Briskeby og kjøp (evnt få, hvis du har de rette kontaktene) en deilig iskaffe på Mocca. Eventuelt en dobbel cortado hvis det blåser.
- Kjør en ekstra runde i rundkjøringen ved Bislet Stadion bare fordi det minner deg om den gangen du kjørte femten runder rundt samme rundkjøring i russetiden med to gode venner, mens folket som satt og drakk på Store Stå Pub holdt tellingen for dere.
- Hør på Black Kids!
- Besøk en gammel venn på Vinderen og grill skikkelige hamburgere, og prat om alt og ingenting.
- Kjøp jordbær, økologisk vaniljeis og mørk sjokolade. Rens bærene og riv sjokoladen over is og jordbær. Nytes best sammen med en fin venninne man kan plukke opp i dodgy strøk på østkanten, med Den Gode Samtalen om sommerens festivalopplevelser og de kjekke guttene som tilbehør.
- Vend ansiktet mot solen og ignorer at du er bakfull.

Mmm, for et liv! Jeg virkelig elsker å være i Oslo om sommeren. Det er ennå mange kule ting som må gjøres før sommeren er komplett: Øya, søndagsmarked i Birkelunden, blåskjell på Lanternen, tilbringe mer tid i Frognerparken, havefester, cupping hos Tim Wendelboe hvis han driver med slikt ennå, oppdage hva som er sommerens kuleste utesteder (Revolver? Oslo Mek. Verksted? Dattera til Hagen?), ekspedisjon til Nordstrand og mye mer caféliv. Juli og starten av august ser ut til å bli meget bra, med andre ord!

Sketches fra Hove

Jeg innser at jeg aldri kommer til å skrive en ekte Hove-post hvor jeg legger ut om alt som skjedde og forteller det i detalj på en fin måte. Derfor følger isteden highlights fra notatet "Hove notatbok" på mobilen.

- jeg får en øl og et par nye venner, og jeg blir gjenkjent av en fyr fra Samfundet jeg åpenbart har snakket med, men ikke bitt meg merke i. Pinlig! Men det er sol og øl og alle er glade.
- søster og jeg går tur i matchende regnjakker og forteller hverandre hemmeligheter. Festivalen starter imorgen.
- dønninger på en rullesteinsstrand... for en fin lyd!
- ny musikk å elske: The Black Kids. The Teenagers. Vi danser med såre føtter, men det er verdt det.
- en fremmed gutt kommer bort til meg, klokken er kanskje fem om ettermiddagen og han har gul bukse og en t-skjorte hvor det står "Jackie did it". Han drar i min blå t-skjorte for å se på trykket, gjenkjenner bandnavnet og gir meg tommelen opp. Bra band! The Wombats.
- og det er favorittbandet mitt, gladsangen og verdens skjønneste tekniker som danser backstage. Mamma ringer og forteller meg sensuren på eksamen (det gikk superbra!), jeg blir tilbudt jobb som runner på Leonard Cohen, og verden er bare sinnsykt grei med meg.
- perfekt lykke. To pils, en glad sjef, godmusikken, gamle samfundetbekjente og nye folkenvenner, soloppgang, det blir ikke bedre.
- Blood Red Shoes og en brisen Matias Tellez. Moro.
- vanligvis danser jeg ikke, og jeg danser ihvertfall ikke til elektro-musikk. Men nå danser jeg, jeg danser tullemoves og tenker at indiekids kan da virkelig ikke danse, men noe må jeg ha gjort riktig, for dette gikk jo fint.
- gratis kaffe! Bakfull, men gratis kaffe løser det meste. Følte meg som verste bakfulltrollet da jeg kom bort, men ble gjenkjent før jeg var nær nok til å se hvem jeg ble gjenkjent av og etter litt koffein og småprat, var formen på vei oppover.
- Yesayer, the Raconteurs, sliten i føttene og i hodet. Trenger desperat en sofa! Stikker backstage og slapper av, koser meg med sykt bra folk og DJ-musikk i bakgrunnen. Digg! Hjem og sove nå.
- Babyshambles kom ikke. Ikke overrasket, bare irritert.
- på National Bank-konsert, og så nær lykken som mulig. Det er gamle og nye sanger, "baby you and me are just a coincidence" og jeg er så glad! Jeg er sliten, men enormt glad. Jeg har tatt ut øreproppene og danser edru.
- og så er det over. Jeg forlater nye venner etter tre klemmer og et "vi sees", ser soloppgangen og kryper inn i teltet for aller siste gang på en stund. Fine minner.

Alt i alt en særs vellykket uke, selv om åtte dager i telt er litt stivt. Greit nok oppsummert av en ny venn: "Veldig bra festival, men den varte en dag for lenge, for idag har det ikke vært så mange bra konserter og alle er skitne, bakfulle og har lyst til å tisse på en skikkelig do."

(Ingrids fortellinger fra både under og etter festivalen, kan du lese her)

Don´t panic

Jeg drar på Hove idag, og jeg blir borte i godt over en uke. Neppe tilgjengelig på nett før neste lørdag/søndag/mandag, men relativt god på mobil, håper jeg. Dog lover jeg intet... Det blir iallfall deilig med en uke langt fra allfarvei, med god musikk, sistas in da hoodies, øl und krøll, rigging, mygg og teltliv, bading og løpe barbeint på stranda og alt annet som måtte dukke opp. Jeg er klar for alt! Programmet ligger her, så vet du hvor jeg er til enhver tid, eventuelt også hva du kan irritere deg grønn over at du går glipp av, selv om det er mulig å sende en SMS med kodeord (i´m a) "LOSER" til nittiåtteblablabla og fortelle hvilken konsert du vil jeg skal ringe deg under så du får med deg en sang eller to. Dessuten fikk jeg tidenes gladnyhet for noen dager siden: mine aller beste venner dukker opp på festivalen. Så da er jeg trygg på at jeg kommer meg opp om morgenen, når Fuglen-folka står klare med en dobbel cortado til meg.

Oh God, could it be the weather

Seriøst, det kan regne så mye det bare vil så lenge jeg har mammas regnjakke, en gratis sydvest, blå Converse (tok med blå og røde hjem, for de som lurte) og Queens of the Stone Age og Foo Fighters står på scenen. Slike ting blir det tog av, i god FK-ånd. To favorittband på to dager er kjempestas, og festivalsommeren er herved igang. (For dere som leser på Planet Samfundet, under her er det en video hvis dere ikke ser den, for det gjør ikke jeg på Planeten.)



Fride og jeg snek oss rundt for å titte på det tekniske utstyret. Fun fact: Samme mikser på Wood-scenen som på Klubben, nei, Knaus faktisk, siden man kjøpte ny Klubbenmikser i våres. Høhø. Samme lysbord som i Storsalen. Pluss et bord til og rundt 40 hoder i riggen! Og min arbeidsoppgave på denne festivalen er å plukke søppel... Bittert, men satser på litt mer moro på Hove.

(Ti poeng til den som tar referansen i tittelen og sporer den til et av høydepunktene på Wooden -05 og -07!)

Hvordan låser man et telt, liksom?

Jeg skal på Hovefestivalen og jobbe opprigg, og min kjære søster skal jobbe under festivalen med noe pressegreier. Problemet er bare at hun ikke har tenkt seg ned samtidig som meg, men to-tre dager etter meg. Så derfor, kjære venner, skal jeg reise til Tromøya alene, sette opp telt alene, jobbe på Hoves største scene alene, sove i telt alene, skaffe meg venner alene osv osv osv. Jeg merker den sosiale angsten tar tak allerede. For å ikke snakke om at det å slå opp telt, kanskje ikke er det jeg er aller best til her i verden. Dessuten ligger både arbeidsbukse og hansker i Trondheim, vi snakker urutinert til tusen her! Knurr.

Skal du på Hove? Eller enda bedre, skal du jobbe med Hoveoppriggen? Let me know!

3132 ord, 472 minutter

Sov på min arm! Natten gömmer
under sin vinge din blossande kind.
Lycklig och varm snart du drömmer
flyr mig i drömmen som våg flyr vind.

Fångas igen. Flämtar. Strider.
Vill inte. Vill. Och blir åter kysst.
Slumra min vän! Natten skrider.
Kärleken vaktar dig ömt och tyst.

Sov på min arm! Månens skära
lyftes ur lundarnas skugga skyggt
och på din barm o min kära
täljer dess återglans timmarnas flykt.

Helig den frid hjärtat hyser
mitt i den virvlande blodströmmens larm!
Slut är din strid. Månen lyser.
Vårnattsvind svalkar dig.

(Evert Taube - Nocturne) Bare fordi det er en utrolig vakker tekst, og den aller vakreste versjonen er den med Jesper Lundegaard og Mads Vinding. Åh, det er pent det.

Lykkelig nå

Det er så deilig å endelig ha musikk i ørene igjen. Etter en vinter i stillhet kan jeg endelig høre på det jeg vil, når jeg vil, utforske, oppdage, elske gamle helter. Fantastisk. Nå kan festivalsommeren komme! I tillegg tjener jeg penger på å drive med lys for tiden (sjekk ut mine venner på Nattrock), og det er nesten like kult som at jeg stikker til Lofoten på torsdag for å surfe med Erle. Hurra for livet! (Det er lenge til eksamen, er det ikke?)

Everything is going wrong but we´re so happy

Jeg gleder meg sinnsykt til å se The Wombats på Hove. Jeg tror det blir kjempebra! Her snakker vi indierock for alle penga, Liverpool-aksent og klær i sterke farger. Og fin tekst. Jeg klarer ikke dy meg for å tenke at de er SÅ 2008, men jeg liker det.



Det er kjærlighet, litt som idag morges da jeg våknet ved siden av Fride. Etter kullmiddag og en fin fest sov hun her, og så spiste vi egg, bacon og drakk espresso.