Øya 07: Rest In Peace

Da jeg hørte Maris og mitt "hemmelige" canadiske band som synger på fransk (oppdaget i Vika på Øya 2007, CD kjøpt på Tigers stand senere på dagen) i en butikk i Bordeaux i påsken, var det greit, for da var det jeg som kunne mye om fransk musikk og var kul. Da jeg hørte dem på Hennes & Mauritz i Sandefjord i sommer, skjønte jeg at Malajube var blitt mainstream og tilgjengelig for allmennheten. Bittert.

Men Øya 2008 kommer til å føre med seg mye bra! Dette blir min femte Øya, og jeg forventer like mange gode musikkopplevelser, gamle og nye venner, økologisk mat, freshe t-skjorter, kjekke gutter, gratis kaffe og fint vær som alle de andre årene. Det er én festival i mitt hjerte, og det er Øya. Alle de andre festivalene tidligere på sommeren, er bare et vorspiel. Det er Øya som er festen, siste innspurt før skolestart og før alvoret starter.