Du vet du har vært hjemme for lenge når...

...foreldrene dine vet hvorfor du ikke drikker akke.
...du ikke lenger er i ekstase over oppvaskmaskin.
...hunden ikke reagerer på din tilstedeværelse lenger.
...du lengter nordover.

Dråpen som får begeret til å renne over:
...du finner deg selv sitte og fortelle din egen mor høstens verste fyllehistorier.

Picture yourself in a boat on a river

Ny yndlingsfilm: Across the Universe.

Det er Beatles. Det i seg selv burde være nok, men hvis det ikke er det, hva med fantastisk scenografi, koreografi, kostymer, visuelt uttrykk, regi, effekter, karakterer, skuespillere og musikk? Det blir ikke stort bedre. Nevnte jeg arbeiderklasse-Liverpool-dialekt? Sukk. Nevnte jeg de skamkjekke guttehovedrollene? Åh. Nevnte jeg at denne filmen visualiserer hele min drøm om å leve som bohem på slutten av 60/starten av 70-tallet? Oh yes. Og for å si det en gang til, det er Beatles.

Gå og se den. Og gå på et tidspunkt ikke så mange andre går, så du kan gjette hvilke sanger som kommer på introen, gjette hva karakterene heter, spotte de tøffe referansene og skrike ut, og ikke minst synge med, som Torbjørn og jeg gjorde. Av full hals.

Dette er Jude. Jude snakker med Liverpooldialekt, han kan tegne, synge og han kaster jordbær når han blir sint. Jude er fantastisk, og det er kompisen hans Max også. Max snekrer med sølvhammer og er dritkul.

Juleønsker

• klokke
• miksmaster
• hårføner
• klatreutstyr
• ullsokker
• vaffeljern
• en god bok (valgfritt hvilken)
• god musikk
• kaffe og te
• skjerf, lue, votter
• reiser til Bordeaux, Paris, Stad, Tromsø, København, London, Barcelona osv
• geiter, minehunder, symaskiner, brønner og andre solidariske gaver (andre gaver kan med fordel være etiske)

Det her må jo uten tvil og sammenligning være den mest fornuftige ønskelisten på en stund. Ingen giraffer, obskure musikkintrumenter, overdådige teite ting eller totalt urealistiske mål.

Fru Henriette Schønberg Erken og meg

Det skulle ikke være så vanskelig. Tre ingredienser, en kokk, armert med oppskrift fra 1916 og alle mulige hjelpemidler. Tre ingredienser!! Allikevel ser kokusmakronene mine sånn her ut. Jeg har mistet all min selvtillit på kjøkkenet etter denne fadesen.

Pinlig. Piiiinlig.

Dette får meg til å smile

• varm sjokolade
  
• en stambarista som dukker opp ut av ingenting med en kjempeklem og som har tid til en prat
• en elektrikermann på Majorstuen som har på nisselue
  
• en venn som sier "vi kan jo ikke bli kjærester, vi, for vi skal jo være venner hele livet" og som jeg faktisk tror mener det
  
• den gode samtalen slik bare venninner man har kjent lenge får det til
  
• nye sko (vannblemmer ikke fullt så populært, men man må bare gå dem inn...)
  
• lussekatter
  
• pakke inn og sende gaver jeg vet noen i andre land blir glad for
• lukten av julete
• 
  

All I want for christmas is you...?

Ettersom det store flertallet av dere (4 stk, for å være eksakt) som leser bloggen min ønsker seg kjæreste til jul, kan jeg bare konstatere med at det må være mange ensomme sjeler der ute. Bittert... Jeg er litt enig, men jeg ønsker meg fortsatt ikke kjæreste som #1 gave til jul. Tenk hvis man får en man ikke liker og det ikke følger med byttelapp!?

Neste poll blir såklart: hvem vil du ha som kjæreste?

(meg, meg eller meg, hahaha)

EDIT: Etter denne posten, tok avstemningen seg heftig opp, og resultatet endte slik: 5 ønsker seg masse materialistiske duppeditter, 1 ønsker seg en symbolsk gave som betyr noe mer for noen andre, 6 ønsker seg ei hand å halde i, og 3 ønsker seg kaffe og klem. Gratulerer dere tre, sjansen for at dere får akkurat det dere ønsker dere av meg til jul, er overhengende stor.

À la maison finalement

Oslo, mitt Oslo. Det handler om kjente fjes i kjente gater. Det handler om gamle minner og nye lukter, det handler om gammel fylleangst og de lykkeligste stundene i mitt liv. Alt her er som det pleier, det eneste som tyder på at jeg har vært borte, er at det har dukket opp et par nye butikker, samt at jeg kan se at de jeg savner har blitt eldre.

Dette er mitt hjem. Riktigere sagt, dette har vært mitt hjem og det vil for alltid være min hjemby. Hvem vet når jeg kommer tilbake? Det er her jeg kommer fra, det er denne byen som har formet meg, det er her jeg kan alle snarveiene, vet hvor jeg finner den beste kaffen og den billigste sushien, de fineste markedene og de mest solrike flekkene i parkene.

Oslo, mitt Oslo. Det er godt å være hjemme igjen.

Berlinerpopler

Jeg hater hater hater Team Trafikk og håper de taper anbudsrunden så det synger neste år. Ååååååh, jeg hater Team Trafikk. Brenne må dere! På grunn av nørde bussruter, kommer jeg en og en halv time for sent idag. Det er et bra førsteinntrykk, dere.

In times like this, I miss Oslo Sporveier terribly.

Lukt. Smak. Nytelse.

Jeg skulle ønske jeg kunne blogge lukt. Ingenting er som lukten av nykvernet kaffe. Det lukter så utrolig godt! Det lukter varmt og søtt og bittert og sjokolade og nøtter og jord, men mest av alt lukter det bare kaffe. Og nå nyter vi helt fersk espresso laget på helt nykvernet kaffe, åh, det gjør hvilkensomhelst dag (selv dagen før eksamen i matte) til en godt over gjennomsnittet dag.

 

Astrid tester: mangel på eksamensangst

Om 48 timer er jeg godt igang med den ene eksamenen jeg gruer meg til og sliter med i høst. Jeg har fortsatt ikke lært meg et sentralt tema, eller repetert de ni andre, eller regnet de fire siste eksamenssettene. Allikevel ligger jeg i sengen og hører på musikk. Jeg tenker at jeg skal gå på Choco og regne et sett og skrive regelbok. Snart. Og der kom jeg på at jeg skulle ha vært i mattetimen, som er over... nå. Hel-ve-te. Jeg endrer designet i bloggen. Og etikettene. Spiser.

Hvor er innsatsen? Eksamensangsten? Talentet? Konsentrasjonen? Lysten til å sitte på Gløs og regne? Alt er totalt fraværende...

Det er på dager som denne jeg tror at jeg har hatt det for lett her i livet. Når jeg først faktisk må skjerpe meg og gjøre noe skikkelig, klarer jeg det ikke.

"Har jo gått fint før da lissom."

Om vennskap

Han: Er det noen som har kommentert at vi kjenner hverandre fra før da?
Meg: Jo, eh, folk har jo spurt litt, om hvor godt vi egentlig kjenner hverandre og sånn.
Han: Fordi vi oppfører oss som søsken?

Storebrødre er fint å ha, særlig de man får i en alder av 20 år.

Spor i snøen

Nysnø er så fint. Og her snør det hele tiden, så det er alltid nysnø. Iallfall har det vært sånn i det siste. Jeg ser det lave ned utenfor biblioteksvinduene så lenge det er lyst ute.

En fin ting med nysnø er spor. Mine fotspor og andres fotspor. Og når jeg går hjem ad omveier over Singsaker for å få litt frisk luft etter x antall timer på skolen, tenker jeg litt på sporene. Mange spor etter fremmede, etter Cherrox og vinterstøvler og støvletter og Converse og hunder og katter. Men noen spor tilhører nok noen jeg kjenner, noen jeg skulle ønske kom gående i sine egne spor akkurat nå, så vi kunne stå og prate på broen og bli enige om at det er forferdelig mye snø for tiden og mye stress med eksamen og når er du ferdig og det blir deilig å komme hjem til jul og hva ønsker du deg i år da? Men sporene tyder på at noen allerede har vært her, eller kanskje det er noen andre, noen fremmede, med like sko. Hvilke marginer passerer jeg mine venner med? Var det noen her jeg kjente for 5 minutter siden, en time siden, eller kommer de først sent ikveld og ser mine spor?

Heldigvis er det ofte sporene våre møtes samtidig, og jeg treffer mennesker jeg liker titt og stadig når jeg beveger meg ut av biblioteket. Og vi snakker om at det er mye snø for tiden og alle de andre tingene jeg vil snakke med mennesker om, og vi drikker SiT-kaffe og spiser klementin og sånn. Og ikveld dukket det opp noen tilfeldige fotspor fra Oslo utenfor hos oss, og jeg tror seriøst ikke jeg har blitt så overrasket i hele høst.

En liten bønn

Kan ikke noen værsåsnill å sende meg en melding og spørre om jeg vil finne på noe ikveld? Jeg er innmari klar for kino, fest, middag, kaffeslabberas, vafler, rusletur, filmkveld, klatring, feng shui-konferanse, lete etter kyssekors på Vår Frues, telle snøfnugg, hva som helst!

Bare det tar meg bort fra semesteroppgaven om Kaspar, Melchior og Balthasar.

...jeg vil heller være bohem

Ruben og jeg ble sittende og se på E24 og VGs Fjasebokkart over Norges rike ungdommer. Jeg har gått på skole med og vokst opp i samme område som skremmende mange av dem. Jeg mener, folk som er mangemillionærer i en alder av 20. De har neppe studielån, for å si det sånn.

Og folk spør hvorfor jeg ikke har noe behov for at mine barn skal vokse opp på vestkanten.

Et øyeblikk jeg vil huske

Lett snø, en sang som betyr noe, og noen har hengt opp lysende røde hjerter i et tre bak Vår Frues. Pent er det.

Astrid tester: livet som Gløstøs

Jeg tror kunnskapen bor på Gløshaugen - iallfall alt det viktige som har med realfag å gjøre, og derfor har jeg sittet på Gløs fra 8 til 17 de to siste dagene og regnet matte for harde livet. Jeg følte meg fryktelig flink igår da jeg hadde sittet på skolen i 9 timer i strekk, inntil det gikk opp for meg at de fleste Gløsstudenter gjør nettopp det til vanlig.  Jeg tror ikke jeg har vært 9 timer på noen som helst skole i år. Eller i tredje klasse. Eller kanskje noensinne...

Iallfall - Gløs og Dragvoll er to helt ulike verdener. For å sitere Hanna : "Det er sykt mye nerder her." (EDIT: Det var det jeg hørte, men Hanna påstår at hun sa at det faktisk er mye nerder her, men det er jo ikke halvparten så moro.) Bort med Palestina-skjerfene og Converse-sko, og inn i en verden av allværsjakker og store sekker. Jeg har gått meg vill et par ganger, eller rettere sagt: jeg har blitt gått vill av mine Gløsvenner som jeg sitter sammen med. Idag har jeg vært på bla. Bygg- og arkitektbiblioteket, og det var fint. Kaffen i Realfagsbygget er litt bedre enn på Dragvoll. I tillegg er jeg misunnelig på at Gløs er mye større enn Dragvoll, at store deler av områdene er nyere, finere og mangler de satans flisene som hele Dragvoll er dekket i og som irriterer vettet av meg.

Allikevel føler jeg meg litt på bærtur: jeg sitter her og smugleser 2MX, mens jeg sleper meg opp til Dragvoll nå og da for å få med meg de siste forelesningene i gotisk skulptur og norsk middelaldermaleri. Har siste Dragvollforelesninger imorgen, så over helgen blir jeg wannabe-Gløstøs på heltid, og jeg har store planer om å sitte fra 8 til 18 hver dag og regne eksamenssett på eksamenssett på eksamenssett.

Jeg er NØRD. Og jeg elsker det. Det er vel ikke for ingenting at jeg skal blir fulltids-Gløstøs neste år!

Snømenn ur vägen

Vinteren har inntatt byen. Sludd og snø over Domen, og hull i alle ullsokkene mine. Fredag kveld var byen lys og stille, og tre menn som snakket gebrokkent engelsk, holdt på å gjøre ferdig en snømann på Gamle Bybro da jeg var på vei hjem fra teateret. Jeg har kjøpt nye votter, hvite sådan, som jeg har tenkt å brodere sangtekster på. Pirum sendte opp fyrverkeri igår, det var fint. De serverte sodd som nattmat på Sangeren også, det var nesten like fint - om ikke annet var det akkurat det jeg trengte etter litt mye eplekake og Vin Mysterioso på Regi.

Jeg blir alltid like overrasket når jeg går hjem om natten over hvor ubegripelig stille det er i Trondheim nattestid.

Godt vi har moccakanne

Ukens kaffe på Choco Boco: "Latte m/ krem, 37 kr"

What the fuck!?! Caffè latte med krem? KREM!?! Hva blir det neste, caffè mocca med krokanis og paraplysugerør?

Om 9 dager er jeg tilbake på Fuglen. Merker en dobbel cappuccino Fuglen-style begynner å bli prekært.

Kast loss!

Såklart er det teit at det regner. Det er teit at du aldri ringte, at jeg har pådratt med senebetennelse en måned før eksamen, at jeg ikke eier økonomisk sans, at jeg hoster og at rommet mitt er rotete. Men whining og surmuling fører ingen veier.

Det er på tide å heise flagget til topps, stikke kniven mellom tennene og sette sjøbein. Vi kaster alle sorgene på havet, vi hever våre senebetente armer i været og roper "Kast loss, full fart forover!" og setter kursen fryktløst mot alt som er tungt og vanskelig: eksamen, fylleangst og fysiske plager. Vi ler når vi ser hindre, for vi vet at vi kan klare brasene. Hva er vel en skarve semesteroppgave? Eller en tom lommebok? Bare enda en utfordring! Hah, vi er uovervinnelige når vi vil.

Repetisjon av dogme: Jeg kan klare absolutt alt her i verden når jeg bare vil.

Kast loss, sett seil, grip dagen og vri ut alt du klarer av den!

Des feuilles rouges et jaunes

En eller annen gang mens jeg har vært på Samfundet, har det blitt høst. Eller, vinter. Jeg beveget meg helt til Universitetet i Gokk idag, bedre kjent som Dragvoll, bare for å konstatere at det blåser, snør, sludder, regner og er kaldt og ufyselig ute. Jeg kommer aldri til å venne meg til trønderværet.

Jeg er blitt syk i både halsen og i armene, men min nye fastlege vil ikke erkjenne at jeg er pasient ennå, og sitter inne med forkjølelseste og "Lasso rundt fru Luna", og kapittel 4, 5, 6 og 7 i matte. En jeg vil høre fra svarer ikke på melding, og på bordet mitt visner 9 roser i champagneflaskene som fungerer som vaser. Jeg mangler grønne fingre og blomster, tente lys og tre retters middag var aldri helt min greie. Jeg vil mye heller på konsert. Eller få en kopp kaffe.

Jeg har un jour francophil etter å ha sett Tatt av Kvinnen igår, og drømmer meg til Montmartre. På Montmartre ville jeg gått rundt i skjørt og med et skjerf om halsen, drukket café au lait, spist reblonchon og brie, og skrevet små noveller i en sort bok, mens jeg latet som jeg skjønte alt hva folk rundt meg sa, og undret meg over livene deres og hvem de egentlig er. Paris om høsten må være vakkert.

Det er ikke noe mer å gjøre enn å sette på Tom Waits, Nick Cave og Yann Tiersen, pakke seg inn i løvepleddet og drømme om bedre tider.

The song is over

UKA er over. Teltet vårt er ribbet for kostymer, for lyskastere og snart for paller og kabler. Kostymene fikk sin siste sving på teknikergjennomgangen (mitt stolteste øyeblikk i Trondheim hittil er at jeg faktisk klarte å løfte opp han som spiller Gorgor, som er en _god_ del større en meg), kulissene er fulle av UV-maling, men blacklighten er rigget ned. My life as I know it is gone.

Poenget er at jeg har aldri opplevd hverdag i Trondheim. Siden jeg kom hit, har det alltid skjedd ett eller annet, det har vært fadderuke, opptak i Regi, byggeperiode og UKA. Men nå, når denne uken er over, blir det faktisk hverdag. Jeg ligger etter med ALT jeg gjør som ikke er Samfundetrelatert, være seg skole, sosiale relasjoner, søvn eller gamle venner. Jeg burde skaffe meg en jobb for å klare å overleve, for studielån rekker faktisk ikke til. Jeg må lese. Regne. Vaske klær som lukter gammel fyll, eller er fulle av gjørme. Sove ut. Henge med alle jeg har glemt de siste 5 ukene.

Allikevel, selv om jeg har gledet meg lenge til UKA er over fordi det har vært så mye stress, så lite søvn og så mye jobb, merker jeg nå at jeg er skikkelig trist for det. Da teknikergjennomgangen var over, og vi begynte å plukke ned parkanner og bar dimmerracket inn for siste gang, holdt jeg på å begynne å gråte. Det her har vært livet mitt, det er disse menneskene jeg har sett hver eneste fuckings dag i en måned, og nå er det borte. Dvs, jeg skal se dem idag på nedrigg og imorgen på UKEball, men... Man går så inn i en modus, lar seg oppsluke, rive med av øyeblikket, hater det, elsker det på en gang, man vil bare være akkurat der.

I tillegg har helgen vært full av fyll og teite utsagn. Jeg har måttet innrømme et par mindre nederlag for meg selv, drukket alt for mye og nå har jeg to kjoler som lukter røyk og gammel øl. Moro med korkfest, men jeg finner fortsatt bare en av de røde skoene mine i skapet. Og moments of truth fungerer sykt dårlig når begge to lyver.

Hvis noen føler behovet for å passe litt på meg en dag, ta en kaffe, Den Gode Samtalen, en tur på kino eller noe, er det bare å ringe. Jeg er mer tilgjengelig enn før. Dette gjelder særlig mine helter fra barneteateret, jeg savner dere! Og Fride da. Vi kan ta en øl.

Dårlig morgen

Kjolen ligger i en haug på gulvet, vannglasset står urørt på bordet, reginøkler og kort ligger under sengen, det smaker bæsj i munnen og jeg skal være på Samfundet om en times tid.

Det her krever kaffe.

Semiotikk er ikke min greie liksom

Jeg hater meg selv når jeg er forelsket. Jeg blir så dum og naiv og tror på alt og ingenting, og leser for mye i alt. Men jeg prøver å la være denne gangen. Orker ikke. Så jeg lar deg spille "Girl in Oslo" uten at den handler om meg, jeg lar deg hete det samme som det neste t-banestoppet hjemme uten å legge noe mer i det, jeg lar deg gi meg gratis kaffe gjentatte ganger uten at du er noe mer enn hyggelig, jeg lar deg se på meg med de fantastiske øynene dine og tro at du bare liker blikkontakt, jeg lar deg massere meg uten håp om at du er noe annet enn snill med mine stive skuldre.

Men jeg gleder meg veldig til vil skal drikke kaffe, "anytime", var det ikke det du sa?

Når UKA er over..

Skal jeg gjøre så mange ting jeg aldri rekker nå.
Matte. Kunsthistorie. Sove lenge. Gå på cafe og slappe av. Spise middag med Cecilie. Se andre steder enn røde runde. Deite folk. Spille klarinett. Fundere over livets uløste mysterier. Gå på fylla uten å vite at jeg skal tidlig opp dagen etter for å rigge mer. Reise til Oslo. Lese Agnar Mykle og Oscar Wilde. Sende brev til besteforeldre og venner i andre land.

Og allikvel gruer jeg meg sånn til det er over, for jeg vet det kommer til å bli et helt ekstremt vakuum uten.

Caféstøy

Jeg har som kjent eksamen for tiden - en nice hjemmeeksamen i exfac/Harry Potter, og jeg bruker tiden effektivt enten på biblioteket på Dragvoll, eller på cafe mens jeg drikker cortado, skriver notater og synes jeg fortjener belønningen det er å bruke en ublu sum på kaffe. Eller jeg er på Samfundet eller sover eller på teater eller på intervju eller skriver dillete blogginnlegg.

Men mens jeg sitter på café og skriver, undrer jeg meg også over de andre menneskene som drikker kaffe eller går forbi. Hvem er de, hva skjer i deres liv? Hvilken forskjell hadde det gjort om jeg hadde blitt kjent med akkurat den ene personen? Jeg lever jo i den troen at mine venner er fantastiske mennesker, men jeg blir jo stadig kjent med nye fantastiske mennsker, så kanskje alle mennesker er fantastiske? Men jeg kjenner jo kjipe folk også.

To tell shooting stars from satelites.

Dilemma

Sukk. Skal jeg sitte hjemme og skrive exfac idag, eller skal jeg trekke i penkjole og stikke på Samfundet og feste med barneteateret?

Fornuft vs. fornøyelse. Jeg vet hvordan det der pleier å gå.

Nous habitons là!

Her bor vi for tiden! Anmeldelsen står i Adressa, fin anmeldelse, selv om lyset ikke var nevnt... :)
Premieren på lørdag gikk sinnsykt bra! God premierefest også.

Fine fine teateret sitt.

Steike

UKA, her representert ved Barneteateret, har spist meg.

Den siste uken har jeg (som alltid) vært tilstede i alle mattetimene mine, og i tillegg har jeg:

Hengt opp lys, strukket kabler, båret det sykt tunge dimmerracket og det nesten like tunge lysbordet inn og ut hver morgen og kveld fordi de ikke kan sove i teltet, stilt lys, hatt gjennomkjøringer, fått kjeft og ros, laget vulkan, stilt lys igjen fordi de ubrukelige skuespillerne snubler i gulvkannene, løpt opp og ned trapper, bannet, programmert lysbord vi ikke skal bruke, poket Erling, drukket vann, spist kjeks og sjokolade for å holde blodsukkeret oppe, ledd av Gorgor, powernappet i manus, skrudd opp blacklights, mast på FK for å få den superlekre grønne jack-kabelen, lett etter en wire, lett etter enda en gulvkanne, lett etter meg selv, kødda med skuespillerne, filtret, filtret om, fått klem av et godt menneske, og et godt menneske til, vasket hendene igjen og igjen og igjen og de er fortsatt sorte, klødd meg i huet.

Drukket øl, blitt full, gått hjem, forsovet meg.

Skrevet øving i KUH1011 om gresk skulptur.

Nå har jeg vært våken i 20 timer, og jeg får ikke sove. Opp igjen om 6 timer... Og klokka tikker.

Engasjement

Julia er litt sånn som meg. Siden i våres har hun jobbet med å skrive en blogg om det å være en etisk bevisst forbruker, og idag - endelig! - kom første blogginnlegg i nettutgaven til Vårt Land. Etter telefoner og mail og lobbyvirksomhet til ulike aviser, etter beinharde skriveøkter, finpussinger, diskusjoner rundt plassering av komma og ordbruk, endelig kom den første bloggen. Julia kan klare alt!  Jeg håper bloggen vokser seg stor og viktig og inn i papirutgaven etter hvert, for den er så utrolig bra.

Min rolle i det her... Jeg leser korrektur og pirker i språket. Men det er jo egentlig ikke nødvendig, super-Julia klarer det aller meste selv. Så nå føler jeg meg egentlig bare som verdens stolteste bloggtante. Hun klarte det!!

Les Julias blogg her!

Bedre sent enn aldri

Adeline var på besøk for et par uker siden, og nå har hun sendt meg bilder fra besøket sitt her i vakre Trondheim. Ingenting er så hyggelig som besøk fra min favorittfranskmann(kvinne)! Vi gjorde masse morsomme ting, var på hybelfyll, så på t-skjorter på Kunstindustrimuseet og Nidarosdomen! Nidarosdomen folks! I tillegg har vi pushet grensene for ting man kan gjøre på kjøkkenet vårt, og etabler romflamberte bananer som nasjonaldessert på Nedre Bakklandet 7 - og jeg har funnet en form for bananer jeg liker!

Adeline, tu me manques!



Av mystiske årsaker bestemte Trondheim seg for å være snill med Adeline, og vi hadde rimelig bra vær hele helgen. Da er det postkortpent her!



Hipp og trendy Bakklandsbeboer viser hvordan man ser i Nidelven på en overbevisende måte. Den Gode Nabo i bakgrunnen.



Jeg er klar for kulturaften - edru og særs intetanende om hva kvelden skulle bringe... Men jeg var i det minste pen da jeg dro hjemmefra! Fine kjolen.

Dogme

Jeg har troen på at jeg kan klare absolutt alt her i verden hvis jeg bare vil.

Å ville innebærer å jobbe hardt for noe, legge ned arbeid i det, engasjere seg i det, begrave seg under det, prioritere det over andre og kanskje morsommere ting, fokusere på det og terpe, terpe, terpe.

For tiden har jeg troen på at jeg rekker alt. Siden igår kl 0800 har jeg rukket å regne 10 timer matte, bli tatt bilde av på Samfundet for UKA et par ganger, pynte meg og ta på kjole, stikke på vorspiel, være på seksjonsball en god slump timer og spise meg stappmett på buffet og elske Pirums sanger, sove nok, ha matteprøve, levere øving i exfac, og forelesninger i KUH1014, KUH1011 og exfac. Jeg er dritfornøyd, og har brukt hele kvelden på velfortjent avslapning.

Trikset fremover nå, blir bare å holde på stålregimet hvor ikke et minutt kan gå til ureglementerte aktiviteter, og fylle dagene med matte, Regi, matte, kunsthistorie, matte, Regi, venner, matte, fest, matte, kaffe, søvn.

Ikke rart tiden flyr.

Meg til Muse!

Billett reservert og jeg har fått penger i posten!

Perfekt.

Muse til UKA!

Grr... Muse kommer til UKA og jeg var for treig med å kjøpe billett fordi jeg ventet på studielånet. Svarte! Jeg er irritert. Det er jo det eneste bandet jeg kan tenke meg å betale for å se, kanskje med unntak av multikomboen Moneybrother - Timbuktu - Turboneger. Travis så jeg på Wooden og de er bra de, men jeg ville jo se Muse! Dessuten kommer Erle helt fra Tromsø for å se dem, så jeg må jo komme meg med.

Løsningen blir en av to: Svartebørs eller ta på jobbebukse og bare: "Hey, jeg skal bare levere den DMX-kabelen her og en ekstra skjøteledning, det er noe greier som har gått her, jeg er Regi, sant, vi driver med lys og sånn."

Det eneste problemet er vel at vi er ca 10 stk i Regi som har tenkt å gjøre akkurat det.

Pul UKA!

Vææææh, jeg har ikke nok pene klær! UKA varer i tre uker, og i løpet av den tid skal jeg gå i galla ganske mange ganger. Per def har jeg idag ingen gallakjoler. Faen! Å kjøpe en gallakjole innebærer å ikke ha penger til noe som helst annen frem til jul. Jeg trenger en to-tre stykker... Cecilie skal importere en kjole til meg fra Tromsø som jeg håper passer, hvis ikke vet jeg seriøst ikke hva jeg gjør.

10:56 wandamer: uff, jeg liker ikke de gallatingene
10:56 astrid: jeg liker ikke UKA akkurat nå
10:56 astrid: det her er alt for mye pynting!
10:56 wandamer: ja, jeg vet
10:56 wandamer: blir litt for mange gallaer
10:56 astrid: jeg ble med i regi for å leke med tekniske ting, ikke gå i kjole og holde inn magen!
10:57 wandamer: nei, jeg vet!

Dagens nyttige gjøremål

Tapir, 11.40:
"Hei, jeg vil gjerne bytte inn de bøkene her jeg... Tror ikke jeg kommer til å lese dem..."
"Den er grei! Her er en tilgodelapp på 1200 kr."
"Takk :)"
Men hvorfor selger de ikke mat på Tapir!? Det er jo mat jeg trenger! Og øl.

Tapir 14.00:
"Her er min tilgodelapp, så kan du kjøpe Janson (770 kr) og så får jeg cash av deg."
"Jess, her er penger og tilgodelappen på de siste 400 kronene dine."
Nå har jeg penger.

Rema 1000, Moholt, 18.20:
Astrid kjøper 21 g pepper på tilbud for 1 kr og blå tamponger for 15 kr, noe som er ca 12 kr billigere enn de gule.

Uovervinnelig

Følgende ting gjør at jeg føler meg uovervinnelig:

- Allværsjakke: Come on elements, you won´t ever get to my skin!
- Gummistøvler: Et ekstremt behov for å hoppe i alle sølepytter og gjørmehull melder seg. Særlig bra på festival.
- Jobbebukser med padding på knærne: Hvis jeg ikke ser proff ut nå, så vet ikke jeg.
- Vernesko: Oi, mistet jeg et 10kgs lodd på tærne? Det merket jeg ikke.
- Pilotbriller: Du ser ikke hvor jeg ser, du ser bare at jeg ser tøff ut.

Hmm, lurer på hvordan det hadde blitt hvis jeg tok på alt samtidig.

På kjøret

Jeg er på Regi-kjøret, og fra nå av tror jeg seriøst alt annet enn Regi og 2MX kommer til å gå åt skogen.
Vi nye var på møte på fredag, og Postgirobygget-konsert, og så hybelfest med whiskeypling.
På lørdag var det kulturaften. Reker og krabber, "skål i øl! skål i vin! skål i akke!", taler og hybelrundtur jeg ikke vet hvordan endte.
Søndag så jeg film og konstaterte at det luktet reker på verkstedet.
Mandag hadde jeg matte, og dro på hyttetur istedenfor grupper i KUH1011, KUH1014 og EXFAC-forelesning.
Tirsdag skulket jeg forelesning i KUH1011 og den obligatoriske gruppen min i EXFAC, så nå må jeg møte opp på alle de resterende gruppene for å få gå opp til eksamen. Ops. Men hei - jeg var jo på hyttetur, og så ryddet jeg på hybelen.

Under UKA skal jeg kjøre lys på barneteater ca hver dag, i tillegg til konsertkjøringer og annet ræl, og ha eksamen i EXFAC, hvis jeg får lov å ta den da. Og egentlig tenker jeg - det hadde jo vært praktisk å slippe å ta den eksamenen.... Lånekassen kan man bekymre seg for senere.

På kjøret. Veldig på kjøret.

Yay!

Jeg ble Regi-funk! Hurra!

Welcome to uni!

Idag har jeg vært på ex.fac.forelesning og sett film. Vi så "Harry Potter and the Goblet of Fire". Ja, du leste riktig, vår venn Harry Potter er pensum i ex.fac.en min. Kultur, medier og kommunikasjon, folkens, og du får altså Harry. Jeg synes dette er forferdelig morsomt, og har forlengst omdøpt ex.fac. til Harry Potterfaget, ettersom vi skal "bruke ham aktivt" både i øvingsoppgaven og på eksamen. Eksamen ligger forøvring under 2 av 3 uker av UKA i år, noe som må kalles fascinerende dårlig timing (jeg tror det er planlagt), men jeg må da kunne klare å krote ned 5000-7000 ord om Harry Potter i løpet av den tiden uten at det skal få særlig innvirkning på mitt sosiale liv. Harry Potter altså.

Forelesers ord før filmen startet: "Tenk tverrfaglighet. Tenk mediekommunikasjon. Tenk kultur."
Astrid tenker: "Tenk svada. Tenk kvasi. Tenk ... Harry Potter!"

Den karen her, han skal jeg ha eksamen i. Et ord: Dragvoll.

Et møblert hjem

Jeg har fått min aller første plante. En liten persille som står i vinduet ved siden av skjellene fra Hoddevik. Blir spennende å se hvor lenge den overlever, ja....

 
Persillen min. Kaktus (en restaurant altså, ikke en plante) i bakgrunnen og skjell til venstre, og det hele er såklart speilvendt siden bildet er tatt med macen. Yeah.

Godt liv

Hørt på exfacforelesning:
Alex: "Hysj!" (til magen sin, som romler og buldrer som bare det)
Astrid: "Hmm? Har du ikke spist?"
Alex: "Nei... Har overlevd på Fjordland og Seven-pizza siden jeg flyttet opp."
Astrid: "Åja... Vi har spist wok, hjemmelagde kjøttkaker, pai, pitabrød, omelett og bakt boller siden vi kom."

Jeg sulter neppe ihjel med det første. Under kan dere se kjøleskapet vårt. Jeg mener... Djis så mye mat! Nørdebarna.

Fest på Naboen

Definisjonen på at man bor sentralt:
Det tar mindre tid å gå hjem for å tisse enn å stille seg i dokø på utestedet man er på.

Studentliv

Dagene går med til introduksjoner til gud vet hva.
Immatrikulering på Gløs og så fadderuke på Dragvoll... Intromøter til fag - jeg skal ha de herlige fagene Fra Antikk til Middelalder, Ikonografi og Arkitekturtolkning og Kunst, Medier og Kommunikasjon (exfac) - og immfest, øl på Marinen og rusleturer i byen for å bli kjent.

Jeg har fått en ny venn og mange nye bekjente, møtt gamle kjente og endelig blitt medlem av Samfundet. Det har blitt en del fyll, men det er ennå langt til russetid og Samfundetfyll, selv om immfæst var en tøff affære, og jeg på et gitt tidspunkt måtte flykte. Drikking på Marinen er nesten like gøy som Frognerparken, og det er bra Bunnpris stenger 22 og ikke 23 så man ikke får kjøpt tonic. Jada. Blir nok fest idag og, sjø.

Ellers... Det går rykter om at det blir veddemål om hvor mange dager det går før jeg kliner med den sleske bergenseren. Norvald tar imot forslag. Jeg sier såklart ingenting ;)

There there there

Jeg er fremme i Trondheim for godt. For første gang i mitt liv har jeg ikke returbillett om et par dager, for første gang skal jeg faktisk bli i bartebyen for godt. Skumle saker, men det føles godt. Rommet mitt er jo så fint!

Universitetet begynner på tirsdag. Skummelt! Vet ikke om jeg er mest redd fordi jeg ikke kjenner noen som skal til Dragvoll med meg, eller for den stakkars stakkars leveren min. De sier de første ukene er tøffe...

Oslosommer

Nå er alle tingene mine på Bakklandet, og jeg nyter velfortjente feriedager. Det er digg å være i Oslo, og det er digg å føle at man er så utrolig god på byen sin som vi er!

Highlights fra de siste dagene, grilling og smugpilsing med dertil tilhørende skader i Slottsparken, cupping hos Tim (nesten iallfall), frokost på cafe, marked i Birkelunden og innkjøp av vintage ølkasse, snike på trikken, grille hos Ekko, sove lenge til en herlig forandring, drikke iskaffe på Fuglen, gå tur med Frikk til Sognsvann etc. Øya er up and coming, og jeg gleder meg intenst, hører på Øyaartister og varmer opp.

Gleder meg også til å ta toget nordover om en uke og faktisk flytte inn på Bakklandet på ordentlig og ikke bare flytte inn ting og stikke av. For de som måtte befinne seg i Trondheim på permanent eller mindre permanent basis, er det bare å ringe og komme på kaffebesøk! Alternativt kan vi også møtes på vår nabo Dromedar... Jeg kommer til å ruinere med selv på kaffe dette året.

Se Siris blogg for bilder av hvordan man ikke skal åpne seks øl.

Dr. Erle in making

Oh my god oh my god oh my god!

Erle har kommet inn på medisin! Erle skal bli lege! Erle skal redde mennesker fra å dø! Erle skal titte i halsen på folk, klemme på armene, lytte på pust, lyse i ører, be dem om å gape...

Erle skal bli lege! Jeg er så glad på hennes vegne.

(For de som lurte, har jeg kommet inn på årsenheten min i kunsthistorie med god margin)

Potteplanten Lotte går til krig

Jeg ble angrepet av en potteplante idag... Mari og jeg skulle bære utebordet ned i hagen og kom i skade for å velte en potteplante, hvis potte falt ned et trinn, knuste og så falt et skår ned på foten min. Det gjorde litt vondt, men skitt au, og vi bar bordet ut i hagen og brukte en del tid på å diskutere hva vi skulle gjøre med potten og hvor vi kunne finne en ny potte og hvor vi kunne gjemme skårene. Plutselig var det maur overalt på hellene, og jeg oppdaget at foten min var full av blod. Ikke bare hadde jeg skåret meg på potten, men vi har altså pirayamaur i hagen som tiltrekkes av blod! Skummelt! Med Haisommer-temaet som bakgrunn, stod jeg på en fot på terrassen mens Mari hentet tørkepapir. Vi tørket bort det verste blodet og hinket opp trappen, bare for å oppdage at vi ikke har så mye førstehjelpsutstyr her at det gjør noe. Med piratplaster holdt vi fortet frem til Erle kom med silketeip, bomull og en liten lege i magen, og tilslutt stoppet vi blødningen. Deretter hadde vi ost og vin-kveld i hagen.

Så nå er foten min teipet og lappet sammen, og på grunn av en potteplante har jeg et to cm langt, ganske dypt og to mm bredt kutt på ankelen. Jeg håper jeg slipper å sy, og at naturen bare går sin naturlige gang så jeg slipper å dra på legevakten. Enn så lenge er jeg bare halt, og jeg ser et potensielt problem i å hoppe frem og tilbake mellom båt og brygge på jobben i overimorgen.

Takk og lov har jeg allerede funnet en unnskyldning: "Jeg surfet, ikke sant, og så skar jeg meg på finnen..."

Frosker vs. prinser

Nå er jeg lei av frosker som ikke blir prinser når man kysser dem.

RRTS

Det er forferdelig mye bra musikk på iPoden min. Når man trenger noe helt trygt noe, noe man kan synge med til, overtolke, nynne basslinjene på, kort sagt noe man har hørt før og har gode minner til og elsker, da er det Radio Radio TV Sleep (el) med Bigbang som er tingen. Hits på rad og rekke. Gullkorn.

Sing and Dance .. (overgangen her er helt fantastisk) To the Mountains! The Elephant Man. Wrong #. Something special... Make a Circle... Long Distance Man. Long Distance Man!

Sukk. Grenien altså, han kan å lage musikk.

Retro

Etter god en Katta-fest (x-Katta er kanskje mer passende å si), er det mye man kan si. Alt er ved det samme gamle, utover at vi er litt eldre og vi sees litt skjeldnere. Det er kake og sjokolade, det er billig hvitvin og dyr rødvin, det er 90-tallshits, Botten Anna og den Rosa sangen, det er kjoler og fløyel, entusiasme, utelykter, litterære samtaler og snakke i munnen på hverandre. Og på en måte skulle jeg ønske det var sånn livet alltid skulle være. Vi er så klare for fremtiden, vi snakker om hvordan alt skal bli når vi blir store, men akkurat på sånne kvelder tror jeg ikke vi vil videre, for det er så hyggelig å være der vi har vært så mange ganger før og danse til de samme sangene, fortelle de samme vitsene, spise mer kake og drikke Tuborg igjen. Det er den trygge rammen vi har, men egentlig har vi jo gått videre.

Men vi kommer stadig tilbake, enten det er rundt juletider eller om det er i sommerferiene. Vi har hverandre. Og vi har planer, så mange planer, om å komme på besøk til hverandre der vi befinner oss på studier, og alle vi som skal gjøre trøndere av oss, kommer til å ha noen herlige kvelder sammen. Det er sikkert.

Gode menneskene.

Surfebeib

Helt surfefrelst. Elsker saltvann, longboard, våtdrakt, leash, Stad, havregrøt, Aloha Hemp, druer, Jarand, sol, Hoddevik, Sacco, Erle, det grønne rom, Klementine, svingete veier, høye fjell, svele, Vestkapp, Beach Boys, Anne og Torkild, pilotbriller, Kafka on the Shore, sandstrand, skjell, Furubuda, padling, bølger som bryter... Swell!

Skal nok tilbake snart. Enn så lenge drømmer jeg om den perfekte bølgen, sparer penger og trener overkropp.

Der ja!

Og der var sommeren endelig kommet til Oslo, og folk kler av seg som bare det. Jeg har fått et kledelig t-skjorteskille og brune ben, og bruker mye av tiden på jobben på å observere andre halvnakne mennesker. Et utvalg spennende observasjoner:

1) Han søte svensken på Lanternen har tatovering på ryggen og har blitt ordentlig solbrent i nakken.
2) Forbausende mange menn har hår på ryggen.
3) Det er forferdelig mange tjukke mennesker.
4) Folk som har melkehvite eller nesten lillahvite legger, burde ikke få lov å gå i shorts.
5) Svette lukter ikke noe godt.
6) Is er godt og minicruise er gøy når man er turist!

I helgen stikker vi til Stadt for å surfe!
Idolposterbildene havner kanskje her... :) 

Et dypt øyeblikk på Uglebo

Astrid: Jeg tror jeg har vært ute 5 dager på rad eller noe.
Sigrid: Det er den Astrid jeg kjenner og elsker!

Sigrid er ferdig med skriftlig eksamen i russisk og sånn. Det måtte feires!

Irritert!

Jeg merker irritasjonen komme, og det irriterer meg i seg selv, for jeg liker ikke bli irritert for irrelevante ting sånn som denne, men på den annen side virker det greit, for det er faktisk det jeg irriterer meg over som er urettferdig, ikke min måte å takle det på.. Du er markant nå, vet du det, det er så demonstrativt, og i mine øyne unødvendig, for jeg håpet vi kunne klare å i det minste være venner, men du vil tydeligvis ennå ikke, og det er trist, det er masse trist. Jeg ville så gjerne. Jeg kan være grei når jeg vil, skjønner du, jeg er ikke bare kjip, husk kaker, presanger, gode øyeblikk og telefonsamtaler. Jeg skulle ønske... Jeg skulle ønske så mye. Men akkurat nå vet jeg ikke om det er noe vits i å ønske seg noe som helst fra deg, ikke en gang et ”hei”.

Så utrolig nørd å bli så irritert over Facebook. 

Lykken er...

Vi har fått oss fin og sjarmerende leilighet på Nedre Bakklandet!

Livet er komplett.

Jeg lærer aldri

Atter en bakfull dag etter atter en morsom kveld. Var ute med jobben for årets første torsdagspils og det var supert, men gud så sliten man blir etterpå. Nå har jeg nesten ikke drukket på veldig lang tid, og da merkes det ekstra godt når man drikker masse... Så idag har vært fyllesjukhelvete, tung i kroppen, vondt i hodet, fyllasmak i munnen, kvalm, dårlig matlyst... Og tidligvakt på jobb, som jeg til og med forsov meg til. Det er så dritt det! Å være bakfull er kanskje en av de verste tilstandene man kan befinne seg i.

Like fullt, ikveld skal jeg på konsert med The Lionheart Brothers.

Det er et yndig land...

Av og til tror jeg vi burde fortalt danskevitser istedenfor svenskevitser. Dagens opplevelse: Dansk gutt i 20-årene spør om 6 billetter, og jeg forteller på perfekt norsk at det kommer til å lønne seg å kjøpe Flexikort fremfor enkeltbilletter.
"Du trenger ikke snakke tysk med meg!" svarer dansken, og jeg forteller ham at jeg faktisk snakket norsk og ikke kan et ord tysk. Så det så.
"Kan du måske snakke engelsk?" sier kompisen hans.

Lenge leve de skandinaviske, ekstremt beslektede språkene.

Ka farsken steike?

De siste dagene har jeg snakket mye om dialekter og distrikter. Ekko er hjemme fra periferien, og på Romerike var samtlige dialekter i Norge samlet, noe også erfaring fra Trondheim viser fra tidligere visitter.

Noen dialekter er dog heitere enn andre. Jeg skal ærlig innrømme at Oslo 3 ikke er den peneste dialekten, men det er forsåvidt penere å snakke pent østnorsk enn å snakke stygt østnorsk, og dialekter fra dalstrøka innafor og fjellbygdene har jeg lite til overs for... Vestfold/Østfold og andre semisentrale deler av Østlandet er helt greit, og sørlandsdialekt er kjempesøtt. Ingeborg fra litt innenfor Risør snakker genialt, sånn apropos. Men jeg har lagt min elsk på siddis... Man kan ikke være sint på siddis, noe som ble bevist av Laerdes i Hamlet, som kommer stormende inn på scenen og roper "E ska dreba deg, Hamlet, e ska dreba deg!" og ingen er redde. Man må liksom være glad på stavangersk. Bergensdialekt er også ganske fint, særlig når Berge snakker, men jeg tror Knutsen og Ludvigsen har et poeng i at de snakker mye :) Nordvestlandsdialekter er det mye lyd i, og trønderdialekt har jeg faktisk litt problemer med, når det er bredt nok... Pinlig.  Men... jeg har lagt min elsk på nordlansk. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg elsker tonefallet, jeg elsker de sære r´ene i noen av dialektene, jeg elsker apokopene, ja selv det friske utvalget banneord! Ah. Det høres så fint ut!

Jeg og Erle diskuterte oss frem til at vi tror vi kan date menn fra Stavanger og Nord-Norge utelukkende fordi de snakker fint. Hva de sier er ikke så farlig, bare de sier det på dialekt! (og hvis de i tillegg har førstegangstjenesten på K/S Norge og går i matrosdress... sukk.)

Bestevenner <3

Ikveld skal jeg hente Erik-Nicolai på flyplassen. Åh! Det blir så bra.

Amerikansk poet og nordlending i gullsusp

I forigårs var jeg og Mark på konsert på Garage med et helt ukjent amerikansk band som heter Cold War Kids. De var dødsflinke. Etter oppvarmingsbandet hadde de en poet på scenen, en venn av bandet, som leste dikt. Han var også bare skandaløst flink, og hadde skrevet et dikt som het ”Kvinne”. Bestemoren hans var norsk. Mark og jeg ble stående og prate med poeten etter konserten, og han var dødskul. Og Astrid var det peneste navnet han visste om! Han kunne sånn fire norske navn, og mitt var et av dem. Jeg fikk gratis CD fordi jeg er søt og sjarmerende, og alt for sent gikk Mark og jeg hjem, og stod opp morgenen etter alt for tidlig. Vi følte oss forferdelig intellektuelle på vei hjem, fra et utested hvor alle hadde politisk korrekte buttons og Kafka på innerlomma, skjegg og Converse. Men vi var de som fanget både poeten og trommisen.

I går var jeg en tur på Romerike Folkehøyskole for å se Hannah spille Gjertrude i Hamlet. For et show! Hannah er heitekveite og danset dørty med en nordlending i gullsusp. Vi hang på Romerike en time eller så etter forestilling og hilste på alle de gale menneskene som lever av teatralsket. Litt leirskole, litt teatersjel, litt jeg skulle ønske jeg gikk på lyslinjen her og litt takk og lov jeg er her bare en time. Og så hørte vi på Knutsen og Ludvigsen i bilen.

En lang tankerekke

Valentourettes i går, kjempemoro! Knallkonsert. Alle hitsene på rad og rekke, her var Gutta og To Fulle Menn og Her Kommer Vinteren og Øl og Paranoid... Savnet Bestevenner og Du Er, men ellers intet å klage på. Koselige folk å gå med, og t-skjorteselgerne var heite. Skjønner ikke greia med å kaste ølglass mot scenen, særlig ikke med masse øl i. Man blir våt, og ølen på Rockefeller er så dyr at man burde heller passe på å få i seg absolutt alt. Men de sier øl er bra for håret. Håret er forøvrig nyklippet, man ser rett og slett føkkings fin ut. Litt overoptimistisk å skulle gå hjem over Blindern, men det er sikkert bare sunt. Jeg fikk en effektiv påminner på hvorfor jeg vil bo nærme Samfundet til høsten, men også på at jeg faktisk kan leve med å bo et stykke unna. Det er tross alt 6 km fra Rockefeller og hjem. Husjakten i Trondheim er litt stress, og den mest stressa av oss er for tiden i Finnmark, uspesifisert. Jeg jobber for mye. Han siste har jeg ikke sett siden en fest forrige uke en gang. Stålgrått vann og lite folk i dag, og tidlig opp i morgen. Skal feire mormor og finne en neger etter jobb. Først... sove.

Pen i pilotbriller

En fremmed smilte til meg på trikken på vei hjem idag. Han var ikke så fryktelig heit, men det spiller ingen rolle.

People are sheep

Jeg lar meg stadig fascinere.

For tiden lar jeg meg fascinere av dumme, dumme mennesker... Turister, som de populært kalles. Om de er fra Toten eller Japan, Bergen eller Tyskland, mange av dem er forbausende dumme. Som en av skipperne sier ”Man legger igjen hjernen før man drar på ferie!” Fra å ikke finne veien til Bygdøfergen, når det er intet mindre enn fire store skilt og de aller fleste har rutetidene i hånden, til å nekte å skjønne at når billetten er gyldig en time, må de kjøpe en ny når de skal tilbake etter fem timers intens museumstitting, til å anta at jeg snakker russisk, eller til å stille det alltid like morsomme spørsmålet ”Do you speak English?” eller til å rett og slett stå og se fergen, og i det vi går, rope ”Jammen, jeg skulle jo være med!” Idioter og dåsemikler! Jeg blir sint, men jeg ler aller mest.

Poenget er at jeg tror ikke jeg er noe bedre selv når jeg er ute og flyr. Jeg klarte ikke å stemple billetten min på S-Bahn i Berlin, jeg har kræsjet i glassdører i Trondheim, jeg fant aldri Oscar Wilde-museet i Dublin (eller... det var stengt), jeg føler meg dum og ubrukelig fordi jeg ikke kan snakke fransk når jeg er i Antibes, eller glemmer hva regning er på italiensk i Dolceaqcua. Kanskje skipperen faktisk har rett... Man blir litt dum med en gang man forlater trygge og vante omgivelser. Jeg har dog to innvendinger. Det hjelper masse å kunne engelsk, da virker du med en gang mindre dum, og så tror jeg mange av de norske som driter seg ut på Sporveiens takstsystem, lider av et lite bønder i byn-syndrom. Jeg derimot, lider sikkert av byjente har det gøy på landet-syndromet, og kan fortsatt peke på lammene på jordene og rope ”babysævver!!”

Fascinerende.

Vi begynner på nytt...

Mitt livs spennende bloggaktivitet flyttes herved hit ettersom den tidligere adressen, astridincork, er noe misvisende ettersom jeg rett og slett ikke lenger befinner meg i Cork. Ikke har jeg tenkt å befinne meg der på en stund heller... Altså trengte man en ny blogg, og den ble her. Innholdet blir muligens litt annerledes, det blir mer dype tanker og notater og mindre "idag har jeg..." og kanskje også mindre sensur ettersom jeg ikke har tenkt å gi mamma adressen hit :)

Ellers er det mye i denne verden i tillegg til blogging man kan bli avhengig av... For tiden er jobben avhengig av meg. Jeg er avhengig av kaffe. Kaffen er avhengig av fattige bønder lenger syd enn meg. Fattige bønder er avhengige av en liten andel av pengene jeg betaler for kaffen. Pengene mine er for tiden ikke-eksisterende. Min tilstedeværelse på irc og msn har gått ned, og muskelmassen muligens opp. Det er sol og jeg blir solbrent, og livet er ganske godt her i Oslo, når man har noen å ha teselskap med, noen med et ekstremt spoonetalent, og når man ikke savner Cork i det hele tatt.