Bigbang-nostalgi

Litt spontant ble jeg med på Bigbang-konsert på Operataket på torsdag.

For fem år siden dro jeg på Bigbang-konserter så ofte jeg kunne, og de spilte overalt, så det ble en del konserter etterhvert. Jeg tror jeg har sett dem nærmere tjue ganger. Jeg hørte på Bigbang på fest, på biltur, på trikken og overalt ellers. Etterhvert har interessen roet seg til et mer normalt nivå, jeg synes de nyeste platene er middels, og jeg farter ikke lenger Østlandet rundt for å se dem en gang til. Gjort det før, kjenner greia nå. Har kommet videre.

Og selv om det er lenge siden jeg var på toppen av mitt kjærlighetsforhold til Bigbang, så er det fortsatt noen av de gamle låtene som tar tak i meg, drar meg tilbake til alle følelsene jeg har følt mens jeg hørte dem og elsket dem intenst, og jeg kjenner meg igjen. Igjen og igjen. Det slår ikke feil. For meg er det magisk.

Det hjelper såklart også på den lett ekstatiske følelsen at Grenien stagedivet i Oslofjorden og at vi stakk backstage etterpå og hilste på bandet. Sukk.

En gang blodfan, alltid blodfan.

...og så går vi på konsert dere

Bob Hund - Bob Hnud - danse og svette i fin kjole - treffe alle de fine menneskene - rope og hoie - ekstranummer herfra og til månen - rom&cola - lete etter folket - perlekjeder og maske - hvor er hitsene daaaaa (argh)

Jose Gonzalez - stol og venninne - masse røyk og bare litt lys - fint lys sådan - vakre harmonier - introvert type - kos kos kos - cognac og sukker - franske vitser - siste vanlige kveld for meg på Huset i år

Kaizers Orchestra på Blæst - OH MY GAAAWD!! - skjulte hits - allsang - svett og hipp - danse - synge - litt tinnitus - urut å glemme øreproppene... - øl og mojitos - tight - intenst - Under Månen for siste gang - max potensiale i OW og én strobe (note to self) - rock, ompa, skrangle og generell lykke i det vi vandrer ut i den varme natten med litt fuktige sko og klam rygg

Yeah.

Etter en lat helg med gøyal bursdagsfest, caféturer, rusling på Bakklandet, Ila, sentrum og Solsiden, seiltur med nordnorske gutter, generell musikklykke og mye moro med franske besøket, er det ingen unnskyldninger igjen for å ikke starte på eksamensprosjektet snarest. Nå er det galleriet og meg i fire uker.

Something Special

Dette er en fortelling om nostalgi. Jeg har truffet Bigbang så mange ganger før, sett dem på konsert et utall ganger i Oslo, hørt istykker Poetic Terrorism på biltur da vi akkurat hadde fått lappen, tatt imot Greni en gang han stagedivet, hilst på ham på Øya en gang, elsket de gamle albumene og følt at de (iallfall av og til) har vært definerende for livet. Sånn var det på videregående: Det var Bigbang, og det var annen musikk. Enkelt.

Slikt endrer seg jo, man blir større, oppdager Myspace, får seg Spotify og en iPod full av annen hipp musikk. Men når Bigbang først skal spille på Samfundet, er det liten tvil om at jeg skal jobbe.

Kan man angre? Nei. Fantastisk trivelig produksjon, med fine Maria som tour manager og teknikere som bare smiler og ler. Småpratet med bandet etter konserten og jeg liker å tro at jeg nesten fikk dem med på å surfe. Nesten. Og det er stas å høre sanger jeg fortsatt kan utenat og jeg vet akkurat hva de kommer til å si og hvordan konsertene er bygget opp, men det er fortsatt topp. Og det er i Storsalen, fine fine Storsalen!

En konsert til ikveld. Yeah.

Amerikansk poet og nordlending i gullsusp

I forigårs var jeg og Mark på konsert på Garage med et helt ukjent amerikansk band som heter Cold War Kids. De var dødsflinke. Etter oppvarmingsbandet hadde de en poet på scenen, en venn av bandet, som leste dikt. Han var også bare skandaløst flink, og hadde skrevet et dikt som het ”Kvinne”. Bestemoren hans var norsk. Mark og jeg ble stående og prate med poeten etter konserten, og han var dødskul. Og Astrid var det peneste navnet han visste om! Han kunne sånn fire norske navn, og mitt var et av dem. Jeg fikk gratis CD fordi jeg er søt og sjarmerende, og alt for sent gikk Mark og jeg hjem, og stod opp morgenen etter alt for tidlig. Vi følte oss forferdelig intellektuelle på vei hjem, fra et utested hvor alle hadde politisk korrekte buttons og Kafka på innerlomma, skjegg og Converse. Men vi var de som fanget både poeten og trommisen.

I går var jeg en tur på Romerike Folkehøyskole for å se Hannah spille Gjertrude i Hamlet. For et show! Hannah er heitekveite og danset dørty med en nordlending i gullsusp. Vi hang på Romerike en time eller så etter forestilling og hilste på alle de gale menneskene som lever av teatralsket. Litt leirskole, litt teatersjel, litt jeg skulle ønske jeg gikk på lyslinjen her og litt takk og lov jeg er her bare en time. Og så hørte vi på Knutsen og Ludvigsen i bilen.

En lang tankerekke

Valentourettes i går, kjempemoro! Knallkonsert. Alle hitsene på rad og rekke, her var Gutta og To Fulle Menn og Her Kommer Vinteren og Øl og Paranoid... Savnet Bestevenner og Du Er, men ellers intet å klage på. Koselige folk å gå med, og t-skjorteselgerne var heite. Skjønner ikke greia med å kaste ølglass mot scenen, særlig ikke med masse øl i. Man blir våt, og ølen på Rockefeller er så dyr at man burde heller passe på å få i seg absolutt alt. Men de sier øl er bra for håret. Håret er forøvrig nyklippet, man ser rett og slett føkkings fin ut. Litt overoptimistisk å skulle gå hjem over Blindern, men det er sikkert bare sunt. Jeg fikk en effektiv påminner på hvorfor jeg vil bo nærme Samfundet til høsten, men også på at jeg faktisk kan leve med å bo et stykke unna. Det er tross alt 6 km fra Rockefeller og hjem. Husjakten i Trondheim er litt stress, og den mest stressa av oss er for tiden i Finnmark, uspesifisert. Jeg jobber for mye. Han siste har jeg ikke sett siden en fest forrige uke en gang. Stålgrått vann og lite folk i dag, og tidlig opp i morgen. Skal feire mormor og finne en neger etter jobb. Først... sove.