12 dager til 21 år

Jeg vet jeg blogger ulidelig mye for tiden, men at jeg snakker mye, burde ikke akkurat komme som et sjokk på de av dere som er så heldige å kjenne meg personlig. Dagens tema er bursdag, og jeg ønsker i den anledning å presentere årets ønskeliste:

• Leatherman
  
• Lommelykt (sånn liten og praktisk til Regi-bruk)
• Tivoli DAB-radio
• Sko, alltid sko (jeg bruker 38)
• Nick Cave - Dig!!! Lazarus, Dig!!!
• The National Bank - Come On Over To The Other Side
• Farmers Market - Surfin´ USSR
• Mummitrollkopper
• Moleskinenotatbok om Paris
• Et sted å bo til høsten (og et studie, men det kan du neppe fikse)
• Besøk i Trondheim (det er bare å komme)
• iPod (nano?) siden jeg tror min gamle har avgått med døden
• Bøker du synes jeg burde lese (eller alt av Oscar Wilde, Anna Gavalda (gjerne på fransk), Haruki Murakami, nørdebøker om kunst (impresjonisme, italiensk renessanse, ekspressjonisme) musikk (gjerne om Tom Waits og The Smiths) eller arkitektur ...)
• Musikk du synes jeg burde høre (for tiden hører jeg bare på The Clash og The Smiths (en lei hookup på 80-talls britisk rock), så jeg trenger litt ny input)
• Gavekort på café
• Billett til Superfamily på Blæst 11. april

Ellers er det litt spennende dette med alder. Alder og livserfaring. Det er ikke stor forskjell på fem år, eller tre, eller to, men akkurat i den alderen jeg er nå, merker jeg at det er stor forskjell. Selv om mange av de rundt meg mener det er annerledes, at alder ikke betyr så mye. Men... Det er stor forskjell på folk som er nesten ferdige med å studere, som har bodd hjemmefra lenge, blitt voksne, bestemt seg, gått på noen smeller, reist seg igjen og lært seg en del triks, og meg... Som er en liten drittunge som akkurat har flyttet fra mammas trygge favn og fortsatt ikke klarer å stryke kjolene sine og handle mat selv. Av og til merker jeg det godt, og så blir jeg flau over at jeg vet så lite, har sett så lite, ikke kan komme med bedre svar. Jeg prøver å trøste meg med at jeg vet mye annet, har sett mye annet og kan svare bedre på andre ting, men det er ikke alltid jeg er helt komfortabel med det. Men jeg prøver så godt jeg kan å lære mer hver dag og å se mer. Om fem år er jeg sikkert gammel og savner de gode dagene da jeg var ung og håpefull istedenfor gammel og kynisk. Og hvor er jeg da om femti år, liksom. Åh herregud, nå kommer de eksistensielle diskusjonene og det orker jeg ikke begynne på en gang. Quit.

Fride er kul. Og Fride har rett. Det er faktisk hysterisk festlig, og jeg skal le godt av det her til langt etter påske. Fnise fnise. Jeg skulle bare ønske jeg husket hvilke sanger vi spilte...