Frognerparken, je t´aime

Noen ganger hopper jeg i det. Forrige uke fikk jeg spørsmål om jeg ville jobbe et par dager i Frognerparken med noe festivalgreier, mot en pen sum penger. Arbeid: litt uvisst, men det innebar gjerder og litt diverse organisering. Eneste haken var at festivalen gikk av stabelen samtidig som min siste eksamen. Etter litt overveing, kom jeg frem til at jeg trengte penger mer enn studiepoeng, at jeg var bedre forberedt på festival enn eksamen uansett, så jeg dro til Oslo mens resten av klassen slet seg gjennom pensum i hurtigtempo.

Fire dager i Frognerparken. Fire dager med støv, sol, shorts, fine folk, gjerder, strips, fjas, smoothies, lite søvn, bord, polakker og scene. Fire dager som kulminerte i en finfin festivaldag som endte i en fabelaktig fest med så mye champagne som jeg aldri har sett før. Gratis. For de som lurte på hva jeg gjorde mens de andre i klassen min hadde eksamen i Arkitekturens teori og historie A.

Tilbake i Trondheim for å pakke før jeg kommer hjem permanent på onsdag. Og selv om solen skinner i gresset ved Elbygget, er det ikke det samme som Frognerparken. Åh, Frognerparken, jeg kommer tilbake snart, og jeg skal ta med pledd og jordbær og gode venner og tilbringe hele dager med deg, jeg skal drikke øl og grille og le av historier fra året som har gått med deg, jeg skal ligge under trærne og lese bok og høre på musikk og jeg lover å være med deg så mye jeg kan, helt frem til august.

Jeg tror vi kommer til å få det strålende i sommer. Du og jeg, Frognerparken, du og jeg.