Det er høst nå, snart vinter, trærne har mistet nesten alle bladene, det har snødd to ganger og jeg har funnet frem gamle skjerf og vintersko. Det er fire uker til min aller første individuelle prosjektinnlevering, fem uker til eksamener, seks eller sju uker til jeg er hjemme til jul. Høst betyr lange netter og lange setninger, og jeg gleder meg til eksamensperioden, til å være på skolen hele tiden og jobbe rævva av meg, til å høre på musikk mens jeg bygger modell og til å ake ned bakken fra skolen, til å sette meg foran peisen og grille marshmellows med Ruben på kvelden.
Jeg har laget min aller første mocca, satt på Thomas Dybdahl og krøpet opp i sofaen og strikket videre på the neverending story of mitt Gryffindor-skjerf som jeg begynte på ifjor. Det er mørkt ute og lyst inne, jeg hører gamle sanger jeg kan ut og inn og som minner meg om konserter vi gikk på da vi gikk på videregående og jeg stod forrest sammen med venninner i hjemmesydde skjørt og av og til får jeg meldinger hvor de skriver noe sånt som "hører på den og den sangen og tenker på deg." og sånne ting gjør meg glad.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
cosy post:-)
det er det fineste med søndagene på høsten.
Gryffindor-skjerfet! Det gjør comeback! Strålende. Harry Potter 4 life.
tori amos = toi & moi - norwegian wood 2007
:)
Jeg hører på den nye plata hans nå, den er skikkelig ålreit. Men du veit, jeg kanke synge dreamweaver uten deg :D
Jeg så National Bank her om dagen. Nikolai Eilertsen Og Thomas servert på en scene er utmerket.
Du er utrolig søt, Astrid min.
Hilsen Hannah som en gang i blant henter frem skjørtene sine, ler, og legger dem ømt tilbake.
Legg inn en kommentar