Play: Snikemusikk

Vi har funnet frem forstørrelsesglassene og de rare luene. Vi ser rundt alle hjørner vi passerer, gransker alle som går forbi. Vi fotograferer spor i snøen, vi leter etter avslørende bilder i gamle arkiver. Alle samtaler taes opp på bånd for å ikke gå glipp av vesentlige spor. Kanskje snakker vi med Den Skyldige akkurat nå? Vi vet aldri.

Vi sniker oss rundt både i Harry Potter-land og på røde runde hus. Hvem leter vi etter? Vi vet ikke. Men mest sannsynlig vet Den Skyldige at vi leter. Enten er Den Skyldige dødsredd oss og på rømmen, ellers så sitter Den Skyldige og ler av våre dårlige forsøk på å finne frem til gjemmestedet. Jeg mistenker det siste, men det forteller jeg ikke Watson. Watson er mye grundigere enn meg, hun dobbeltsjekker alle spor opp mot både teorier og motteorier, mens jeg prøver å få noe fornuftig ut av intuisjonen min. Jeg tror vi er nærme, men ikke nærme nok.

Vi mangler den siste brikken, det avgjørende hintet... Alt vi kan gjøre, er å vente på at Den Skyldige skal begå en liten feil, en bitteliten feil, men som inneholder den siste opplysningen som gjør at vi kan løse saken, folde sammen mappen med alle sakspapirene og dårlige overvåkningsfotoer, og legge den i arkivskuffen merket "Oppklart."