Egentlig har jeg ikke ord for denne utrolige katastrofen som har rammet oss. Egentlig har jeg uendelig mange ord.

Men jeg vil gjerne si som Fabian Stang: "vi som folk skal straffe ham i fellesskap. Og straffen skal være å mer raushet, mer åpenhet og mer demokrati."

Igår var vi 200 000 i Oslo, kanskje en halv million i hele landet, som tok avstand fra terror og galskap. En halv million mennesker tar ikke feil, vettu.

Mer raushet. Mer åpenhet. Mer demokrati. 22. juli 2011 endret Norge, men jeg håper og tror det var til det bedre. Vi gir oss ikke så lett.

Avstandsforhold - del 1

"...og så kommer jeg til Göteborg i august og da skal vi bare fika og sykle rundt i solen, og så kanskje vi finner en kul konsert i Oslo i september og så kommer du på H-helg i oktober og det blir gøy, og så skal vi jo være masse sammen i julen. Og en dag kommer du til å ringe og si at du savner meg sånn, og så googler vi hvor det er billigst flybilletter for begge to og bare "Jess. Sees i Stockholm om sju timer."

Nå. Endelig.

Jeg har kjøpt flytteesker. Nå skjer det! Om en uke sitter vi i bilen sydover og jeg skal ikke se Trondheim igjen før i oktober.

forts. jogging

Du vet de drittfolka som jogger etter at ølsalget stenger på en fredag, som løper forbi deg i tights før de skal hjem og spise speltpasta, mens du er på vei til vors og ikke kommer til å stå opp før klokka to dagen etter?

Hei. Jeg heter Astrid og jeg er en av dem. Jeg er sjokkert over min egen oppførsel.

Og vips så hadde jeg en playlist dedikert til jogging

Jeg har alltid fnyst litt av jogging, sett på det som simpelt og teit å løpe rundt med røde kinn, heseblesende pust og armer man aldri helt skjønner hvor man skal gjøre av. Jeg løp Coopertest på Bislet stadion, verdens raskeste løpebane, med verdens tregeste gymklasse. Jeg har sagt "whatever" om jogging, gått på spinning og yoga isteden mens tredemøllen får stå urørt.

Så fikk jeg meg smarttelefon.

For 11 kr kunne jeg nemlig laste ned "Get Jogging", en app som kort oppsummert er en personlig trener som lærer deg å jogge. Du trykker play og en trivelig britisk kvinne forteller deg hva du skal gjøre. Jeg løper, går, løper, går. Tre ganger i uken. Telefonen har et niukers opplegg med grei progresjon og den foreslår hvilke dager jeg skal jogge. Det eneste jeg gjør er å ta på skoene.

Så der løper jeg da, halv åtte om morgenen som en hvilkensomhelst annen friskus som synes intervalltrening er festlig og halv åtte er et reelt tidspunkt. Etter en halvtime frem og tilbake med musikk på ørene sier damen "Very good! Now you can feel good for the rest of the day!" og om seks uker skal jeg visstnok løpe 30 min i strekk.

Om seks uker skal jeg flytte

Hver gang jeg åpner klesskapet, vurderer jeg hva jeg skal ta med videre. Hva jeg skal selge, hva som skal på Fretex og hva jeg kan kaste.

Hver gang jeg finner frem en plate, ser jeg på vinylen og tenker at det blir et styr å bære den bort til S, både spilleren og platene skal få bo hos ham.

Hver gang jeg kjeder meg, skriver jeg lister så jeg ikke glemmer noe i eksamensmaset over ting jeg må fikse i leiligheten før Ruben overtar.

Hver gang jeg drikker kaffe, funderer på hvilke Mummi-kopper som skal bli med sydover og hvor mange ulike måter å lage kaffe på jeg egentlig trenger konstant tilgang til. (Minst to.)

Hva skal til Sverige, hva skal i esker på loftet, hva skal til S og hva skal hjem. Hvor mye trenger man egentlig for å skape seg et midlertidig hjem i et år? Hva skal til?

Just nu

Jeg snakker mest om reising for tiden. Først og fremst snakker jeg om alle papirene som skal sendes til Göteborg, om hvilke fag jeg skal velge og hvordan i huleste jeg skal bo. Og så snakker jeg litt om India, om hvordan det var og hva jeg anbefaler og ber folk huske på. Og tilslutt så snakker jeg om påskeferien. Ålesund + New York. En liten og en stor by. Det er meldt 3 grader og regn i Ålesund og 24 grader og sol i New York. Jeg tror det blir supert.