Noen ganger

Noen ganger vet man bare at det kommer til å gå bra. Som når man sitter i en sofa på Brukbar i slutten av oktober og ikke kunne brydd seg mindre om bandet som spiller og om lyden er dårlig, selv om det er det man snakker om. Som når man drikker te og hører på the Smiths og det er høst og mørkt ute. Som når man sitter rett under taket i Storsalen og titter på de som jobber, og der nede ser man en tynn gutt med band-t-skjorte og alt for mange nøkler.

Som når man går nedover gaten et par uker senere med en annen hånd i sin hånd og vet at det har gått bra. Denne gangen gikk det bra.

I tøfler igjen

Det er umulig å unngå, det er den tiden på året igjen og det er bare å tømme Moleskinen for andre avtaler enn ARKITEKTUR 3: EKSAMENSPROSJEKT. Tarjei og jeg har slått hodene våre enda mer sammen enn tidligere i semesteret, og jobber nå som én (sinnsforvirret? tvekjønnet? kaffetørst?) person. Vi er i synk, vi er sånn ca i rute og foreløpig klarer vi oss ganske greit. Tror vi. Imorgen er det delgjennomgang, så da får vi vite om det stemmer eller om det bare er inni hodene våre alt er riktig.

Plassering av volumer på tomten med bearbeiding i Photoshop. Eyecandy til gjennomgang som vi satser på at slår an. Tomten vår er forøvrig parkeringsplassen rett ovenfor 7-11 på Bakklandet, hvilket betyr at alle tomtebefaringer ender opp med kaffeskitzing på Dromedar.

Vi har valgt oss tegl som materiale, og endelig har jeg fått bruk for min materialsamling på Flickr. Foreløpig vet vi ikke så mye om hvordan vår tegl kommer til å se ut, men den blir helt sikkert fin.

Hva det skal bli, spurte du? Stay tuned!

Hverdag

Livet er like morsomt, bare litt mindre intenst enn tidligere i høst. Det er mye jeg vil si, men jeg vet ikke helt hvordan. Det skal blogges skikkelig snart, men ikke akkurat nå.

Enn så lenge: mitt liv er førsteklasses. Jeg har det topp!

Hell i uhell

Jeg forstuet foten etter en litt lei kombinasjon av vin, høyhælte sko og en rampe
Og vips måtte jeg ta den pausen fra Livet jeg burde ha tatt for lenge siden
Kom meg jo ingen steder når jeg er halt og har en ankel som ser ut som en lilla appelsin

Hvem hadde trodd at det var så digg å ligge på sofaen
(Med foten høyt og bandasjert)
Spise sjokolade, drikke te, høre på Chopin og lese Norsk Murarkitektur?

Tror jeg må skade meg mer.

The great escape: Bergen

Av og til kan det bli litt mye av UKA, selv for en ihuga entusiast som meg. Derfor tok jeg med meg en litt tett nese, skissebok, paraply og en fin kjole til Bergen i helgen for å gjøre litt andre ting enn trønderfest og hybelfyll. Enkelt og greit. Tarjei skulle egentlig vært sidekicken min, men holdt sengen i barteland istedenfor med influensaen sin. Synd for ham! For Bergen var gøy!

Obligatorisk stopp på Bryggen i Bergen. Dette er utsikten fra en cafe som heter Sakristiet, hvor jeg fikk verdens beste kaffe med melk (seriøst. Så himla god da.), pratet kaffetull med fineste Magnus og baristaen Jan, som ifølge ryktene lager Bergens beste kaffe. Men Sakristiet altså, gå dit.

Midt i Bergen fant jeg plutselig Paris hengende på veggen, og da ble jeg ganske glad. Mesteparten av tiden gikk jeg bare rundt og virret, uten kart eller ide om hvor jeg var eller hvor jeg skulle, men med tegnebok og kamera. Meget vellykket.

Det var fantastisk fint vær, slik det alltid er når jeg er i Bergen. Så da kan man sitte ute og lese og se på utsikten. Eller smugfotografere de som gjør det.

Cappuccino på Kaffemisjonen. Magnus begynner å bli farlig flink til å lage kaffe. Jeg fikk lest ut boken om ressursansvarlig arkitektur og følte meg flink.

Jeg var også på loppis med Marie og venninnene hennes. Loppisen var litt så som så, men vi har iallfall funnet antrekkene til Bergens nye store supergruppe, Applepop. Datarock er bare så last year.

Ellers har jeg drukket enda mer kaffe, danset 60-talls dansing på Landmark med Röyksopp, spist grøt med Maya og på generell basis hatt det helt ekkelt bra. Livet er godt når man har få planer, det dukker opp kjentfolk og gratis kaffe overalt, tiden går i akkurat passe tempo, og man ikke skulle ønske man var på trønderfest en eneste gang.

Flere bilder her.

Oppdagelser / manifest

I det siste har jeg oppdaget to ting med Livet jeg synes er verdt å dele. Den ene handler om de rundt meg, og den andre handler om meg selv. På sett og vis henger de sammen.

1 ) Jeg vil være et fantastisk medmenneske, jeg vil se mine venner, jeg vil gi dem omsorg, klemmer, oppmerksomhet og kake, jeg vil være den man kan ringe til midt på natten.
Jeg vil gi deg troen på deg selv, jeg vil vise deg en flik av magi, jeg vil at du skal forlate meg og føle deg mer verdt enn da du traff meg.
Jeg vil dele mine gleder, min latter, min kjærlighet, så også du blir varm og lykkelig inni deg. Jeg vil overføre så mye godhet jeg kan, når jeg legger armene rundt deg.

2) Jeg vil være meg selv. Jeg trenger ikke være best til noe, for det er nok å bare være meg. I noen sammenhenger kan jeg være flinkest med verktøy, i andre sammenhenger kan jeg kunne mest om musikk. Jeg trenger ikke bruke tiden min på noe jeg ikke liker fordi jeg tror andre liker meg bedre om jeg gjør det. Det holder å bare være Astrid.

Er det rart jeg er fornøyd for tiden?

Mitt liv er fabelaktig

...En dans fra revy til konserter til vernissage til jentemiddager til besøk hjemmefra til kos til sene kvelder.