Når UKA er over..

Skal jeg gjøre så mange ting jeg aldri rekker nå.
Matte. Kunsthistorie. Sove lenge. Gå på cafe og slappe av. Spise middag med Cecilie. Se andre steder enn røde runde. Deite folk. Spille klarinett. Fundere over livets uløste mysterier. Gå på fylla uten å vite at jeg skal tidlig opp dagen etter for å rigge mer. Reise til Oslo. Lese Agnar Mykle og Oscar Wilde. Sende brev til besteforeldre og venner i andre land.

Og allikvel gruer jeg meg sånn til det er over, for jeg vet det kommer til å bli et helt ekstremt vakuum uten.

Caféstøy

Jeg har som kjent eksamen for tiden - en nice hjemmeeksamen i exfac/Harry Potter, og jeg bruker tiden effektivt enten på biblioteket på Dragvoll, eller på cafe mens jeg drikker cortado, skriver notater og synes jeg fortjener belønningen det er å bruke en ublu sum på kaffe. Eller jeg er på Samfundet eller sover eller på teater eller på intervju eller skriver dillete blogginnlegg.

Men mens jeg sitter på café og skriver, undrer jeg meg også over de andre menneskene som drikker kaffe eller går forbi. Hvem er de, hva skjer i deres liv? Hvilken forskjell hadde det gjort om jeg hadde blitt kjent med akkurat den ene personen? Jeg lever jo i den troen at mine venner er fantastiske mennesker, men jeg blir jo stadig kjent med nye fantastiske mennsker, så kanskje alle mennesker er fantastiske? Men jeg kjenner jo kjipe folk også.

To tell shooting stars from satelites.

Dilemma

Sukk. Skal jeg sitte hjemme og skrive exfac idag, eller skal jeg trekke i penkjole og stikke på Samfundet og feste med barneteateret?

Fornuft vs. fornøyelse. Jeg vet hvordan det der pleier å gå.

Nous habitons là!

Her bor vi for tiden! Anmeldelsen står i Adressa, fin anmeldelse, selv om lyset ikke var nevnt... :)
Premieren på lørdag gikk sinnsykt bra! God premierefest også.

Fine fine teateret sitt.

Steike

UKA, her representert ved Barneteateret, har spist meg.

Den siste uken har jeg (som alltid) vært tilstede i alle mattetimene mine, og i tillegg har jeg:

Hengt opp lys, strukket kabler, båret det sykt tunge dimmerracket og det nesten like tunge lysbordet inn og ut hver morgen og kveld fordi de ikke kan sove i teltet, stilt lys, hatt gjennomkjøringer, fått kjeft og ros, laget vulkan, stilt lys igjen fordi de ubrukelige skuespillerne snubler i gulvkannene, løpt opp og ned trapper, bannet, programmert lysbord vi ikke skal bruke, poket Erling, drukket vann, spist kjeks og sjokolade for å holde blodsukkeret oppe, ledd av Gorgor, powernappet i manus, skrudd opp blacklights, mast på FK for å få den superlekre grønne jack-kabelen, lett etter en wire, lett etter enda en gulvkanne, lett etter meg selv, kødda med skuespillerne, filtret, filtret om, fått klem av et godt menneske, og et godt menneske til, vasket hendene igjen og igjen og igjen og de er fortsatt sorte, klødd meg i huet.

Drukket øl, blitt full, gått hjem, forsovet meg.

Skrevet øving i KUH1011 om gresk skulptur.

Nå har jeg vært våken i 20 timer, og jeg får ikke sove. Opp igjen om 6 timer... Og klokka tikker.

Engasjement

Julia er litt sånn som meg. Siden i våres har hun jobbet med å skrive en blogg om det å være en etisk bevisst forbruker, og idag - endelig! - kom første blogginnlegg i nettutgaven til Vårt Land. Etter telefoner og mail og lobbyvirksomhet til ulike aviser, etter beinharde skriveøkter, finpussinger, diskusjoner rundt plassering av komma og ordbruk, endelig kom den første bloggen. Julia kan klare alt!  Jeg håper bloggen vokser seg stor og viktig og inn i papirutgaven etter hvert, for den er så utrolig bra.

Min rolle i det her... Jeg leser korrektur og pirker i språket. Men det er jo egentlig ikke nødvendig, super-Julia klarer det aller meste selv. Så nå føler jeg meg egentlig bare som verdens stolteste bloggtante. Hun klarte det!!

Les Julias blogg her!

Bedre sent enn aldri

Adeline var på besøk for et par uker siden, og nå har hun sendt meg bilder fra besøket sitt her i vakre Trondheim. Ingenting er så hyggelig som besøk fra min favorittfranskmann(kvinne)! Vi gjorde masse morsomme ting, var på hybelfyll, så på t-skjorter på Kunstindustrimuseet og Nidarosdomen! Nidarosdomen folks! I tillegg har vi pushet grensene for ting man kan gjøre på kjøkkenet vårt, og etabler romflamberte bananer som nasjonaldessert på Nedre Bakklandet 7 - og jeg har funnet en form for bananer jeg liker!

Adeline, tu me manques!



Av mystiske årsaker bestemte Trondheim seg for å være snill med Adeline, og vi hadde rimelig bra vær hele helgen. Da er det postkortpent her!



Hipp og trendy Bakklandsbeboer viser hvordan man ser i Nidelven på en overbevisende måte. Den Gode Nabo i bakgrunnen.



Jeg er klar for kulturaften - edru og særs intetanende om hva kvelden skulle bringe... Men jeg var i det minste pen da jeg dro hjemmefra! Fine kjolen.