Godt nytt år

Fride: Jeg har troen på 2009.
Meg: Jeg og. Det har gått jevnt oppover siden... 07? Så det kan jo bare fortsette en vei.
Fride: 2009, her kommer vi!
Meg: Jess. Dette blir bra.

Og jeg tror det blir bra! Hittil blir det eksamen og Londontur i januar, ISFiT i februar, bursdag og Italiatur i mars-april, mer eksamen og prosjektperiode i mai, ferie, festivaler og Færøyenetur i juni-juli-august og høsten forsvinner nok i det store kaoset som heter UKA-09. Hva mer kan man be om?

Når en pepperkakebaker

Dr. E og jeg bygget scuba-naustet mitt i pepperkake lille julaften
I 1:20 og allting, med pepperkakenisser som skalafigur og dekorert etter alle kunstens regler

Kan vi lage en tradisjon av dette, sier Dr. E, å bygge eksamensprosjektet ditt hver jul?
Gjerne for meg, men jeg vil ikke ha skylda om to år

Når jeg (forhåpentligvis) har fullført Arkitektur 5: by- og tettstedsforming

Just not cut out for it

Da jeg satt i Trondheim og gledet meg til å dra til Oslo, surfet jeg innom en hel del hipsterblogger. Livet i Oslo fremstod som meget glamorøst og hipt, og jeg bestemte meg for at akkurat det skulle jeg også gjøre når jeg var hjemme: henge på kule fester eller på kule utesteder med kule folk, gå i fargesprakende bukser og sånne teite briller, gå på undergroundkonserter med de neste store bandene, spise sushi hele tiden og ha leppestift på tennene. Litt sånn her. Eller sånn her.

Etter to dager i Oslo, har jeg strikket ferdig en julegave og laget to skjerf, handlet julegaver, bakt pepperkakehus og vært i kirken. Det eneste som kan redde et eventuelt hipster-image, er at jeg har drukket en eneste cortado - på Fuglen, såklart.

Å være hipster ligger åpenbart ikke for meg. Ikke i julen, iallfall.

You could have been someone -well, so could anyone!

Da er det offisielt juleferie og på tide å slappe av... Eller gjøre alle de tingene jeg ikke har rukket å gjøre i eksamensperioden. Så nå jobbes det for harde livet, mens jeg lager julegaver på si, og egentlig bare vil gå på konserter og sitte på cafe og drikke kaffe. Hardt liv, og så drar jeg til Oslo på søndag.

Dette semesteret kan oppsummeres som
-arkitek-tull, arkitek-tur til Titran, arkitek-tunes og arkitek-tufser
eller
-regifanter, mummitroll, rockenisser og andre gode venner
eller
-up up up and away med verdens beste klatrekompiser
eller
- kaffe øl kaffe øl kaffe øl kaffe kaffe kaffe øl kaffe øl øl øl kaffe kaffe kaffe
eller
- klippe lime bygge rive ned strikke sy rydde stryke lese
eller
- Fride og Ruben og Astrid <3

Det har vært et fantastisk bra semester, rett og slett.

Less morale and more caffeine

Jeg har eksamen imorgen. Jeg har lest halvparten av pensum. Tror jeg. Jeg kan... svært lite. Det er et eneste stort surr i hodet mitt av Descartes, Poppler, Aristoteles, idéverdener, moral, samfunnsteori, fysikk og Gud.

Jeg ser det allerede for meg, hvordan jeg kommer til å løpe ned Klostergata imorgen for å rekke å finne eksamenslokalet i siste liten, sette meg heseblesende ned på en ledig pult og finne frem kaffetermos og pennal. Få utdelt oppgaven, åpne den, lese: "Gjør rede for ... og drøft ...s utvikling i lys av ..." og tenke: "Ja. Jeg husker navnene, og var ikke han fransk? Engelsk" og så bruke de neste fire timene på å klø meg i hodet og ta hyppige dopauser, mens jeg egentlig ikke klarer å produsere noe som helst fornuftig tekst.

Jeg har eksamensangst, og for første gang i mitt liv, er den velbegrunnet.

Med fare for å bli arrogant

Mitt åh-så-rette prosjekt. (Mer her)

Vi fikk sensuren på prosjektene våre idag. Det gikk bra med meg. Veldig bra faktisk. Helt enormt bra, mye bedre enn jeg hadde turt å håpe på, og jeg er ekstatisk! Skryt fra sensorer, skryt fra venner og bekjente i klassen, og gratulasjoner fra nær og fjern. Fantastisk! Fin modell, fine tegninger, godt gjennomtenkt, gode valg, pent utført. Prosjektet ble plutselig verdt de sene nattetimene på tegnesalen i mild alkoholrus, skalpellkutt og mørkelilla poser under øynene. Hurra for meg!

Vi har feiret med biff og cava her hjemme, og nå tar jeg meg en velfortjent frikveld før lesing til eksamen på lørdag begynner imorgen tidlig. Jeg har tross alt hatt eksamen i italiensk idag også.

Innspurt

Jeg har flyttet inn på skolen. Dette er bare litt av det jeg tok med meg i forrige uke, og siden da har det bare ballet på seg. Jeg er tilbake i den vanlige verden fredag ettermiddag for et kort besøk frem til søndag utpå morgenkvisten, og mer permanent tilbake etter første av tre andre eksamener på tirsdag. Bilder av superprosjektet mitt dukker nok opp senere. Jeg kan avsløre at det inneholder hysterisk morsomme skalafigurer.

Ikke gi denne kvinnen et kredittkort

Jeg surfet egentlig etter billetter til Italia-turen vi skal på med klassen rundt bursdagstider.

Plutselig hadde jeg ordnet meg en ukes ferie i England. Ryanair solgte billetter for null kroner, og det var for godt til å være sant. Så nå blir det Cambridge, Westoning og London-tur. Fortell meg gjerne om det er noe du synes jeg MÅ gjøre i London, hittil står Tate Modern, British Museum og Camden Market på listen over ting jeg dør etter å gjøre.

Italia-turen er, sjokkerende nok, ikke kjøpt ennå. Jeg utsetter det litt til, av frykt for å kjøpe billetter til Berlin eller Riga mens jeg først er i gang. Jeg har tross alt ikke SÅ mye penger, men derimot en ambisjon om å være nærmere tre uker i Italia mens jeg først er der, for å fylle sekken til randen med olivenolje, vin og parma-skinke før jeg skal hjem igjen.

I tillegg minte mamma meg på at vi skal til Færøyene i sommer, hvilket også fører til en liten Bergenstur. (Man kommer seg nemlig til Færøyene med båt. Fra Bergen.) Med tre utenlandsreiser booket inn i programmet allerede, ser 2009 ut til å bli et år på farten.

Eksamenshumor

Ruben: Har du hørt denne?
"Mayday mayday, we are sinking, mayday mayday, we are sinking!" og så svarer den franske kystvakten (med kraftig fransk aksent) "what are you zinking about?"

Og vi lo masse!

C is for cookie

Observante lesere vil legge merke til at det bare var fem ting på listen min igår:

6) Jeg baker gode kjeks.

Oppskriften er:

220 g smør

3 dl brunt sukker

2 egg

2 ts bakepulver

ca 5 dl hvetemel

1,5 dl havregryn

1 ts vaniljesukker

1 ts kardemomme

enten 200 g hakket sjokolade, eller 1 boks valnøtter, eller 100 g valnøtter eller...

Rør sammen smør og sukker, tilsett eggene, bland alt det tørre og tilsett dette. Rør sammen, fordel med teskje utover plate med bakepapir. Når jeg lager, går det 16 på et brett, og de flyter sånn passelig ut. Stekes på 190 grader i 12-15 minutter.

Takk til syrran her altså

Min elskelige søs tagget meg i bloggen sin, og da er det visstnok god kotyme å følge reglene, svare på meme-taggen og sende den videre. Siden både søss og mamma nå har vært tagget, er jeg litt usikker på hvem jeg skal utfordre på dette. Men men.

Reglene:
1. Du må linke til den bloggen som tagget deg
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg

1) I skuffen min på tegnesalen har jeg dødningehodeplaster. Fredag kveld måtte jeg bruke et av dem, etter at jeg klippet meg i fingeren. Ouch.
2) Jeg har totalt angst for å bli kalt "ferm".
3) Det er ganske mange morgener jeg ikke står opp før Ruben frister meg med at kaffen er klar.
4) Hvis jeg måtte velge mellom å spise bare en type mat: enten rødt kjøtt, kylling, grønnsaker eller sjømat resten av livet, hadde jeg lett gått for sjømat. Jeg spiste sushi på fredag, nåmnåm!!
5) Jeg holder på å bli skikkelig forkjølet nå, men det har jeg ikke tid til.

Og det går videre til Ingrid, Kristin, Emelie, Siri, Karen og Maria.

...og dette som er eksamensperiode

- 11 timers dager på tegnesalen med en uregjerlig modell
- mobiler som lades ut
- en bod stappfull av ved som en gang har vært et arkitekt(student)tegnet bygg
- nysnø og å ta med rumpeakebrett på skolen
- vonde håndledd etter ivrig buldring og boling
- et stort behov for å strikke lue
- å spise shitty middag på skolen og frossenpizza, for første gang siden jeg flyttet
- høy musikk på iPoden for å blokke alle andre lyder på tegnesalen ute
- løfter om å aldri aldri røre isopor igjen, etter å ha oppdaget at de tre limtypene man har i skuffen ikke limer isopor, men a) smelter isoporen, b) aldri tørker eller c) ikke tar tak.

To uker til innlevering og jeg er allerede her, liksom. Dette lover ikke godt i det hele tatt.

Det er dette det handler om

- gutter i grønne bukser
- venninner som smugleser
- en øl som ble til fem
- gutter som ikke kan danse på bordene men gjør det likevel
- modeller man plutselig finner ut hvordan skal bygges
- den Rockettotheskysangen
- røde t-skjorter og sort genser, jeg traff fire med samme outfit som meg
- klatring - jeg klarte en 5- rute! bare vent til våren
- avtaler om kaffe på Gløs
- den Gode Samtalen
- å være sjenert og keitete fortsatt
- Damien Rice som snek seg opp i høstmørket og krevde å bli hørt på
- små limpistolbrannsår
- cappuccino og strikketøy

Nye venner

Venninne: Jeg har bare ikke truffet noen jeg får skikkelig sommerfugler i magen av på lenge, du vet, sånn at jeg kjenner kjemien bare klaffe skikkelig, liksom.

Jeg har! Jeg traff dem i dag morges, jeg tror de er fem eller seks stykker. De spiller glad indiepop med tekster som treffer. Mitt første bekjentskap med dem kom via noen felles venner, siden har jeg truffet dem på egen hånd på Samfundet og til og med plastret sammen en av dem da hun skar seg på en ølflaske. Jeg lette etter dem i sommer på festivalene, fant dem ikke, men igår fant jeg dem sannelig på Platekompaniet. Og på vei til skolen, i frisk vinterluft, litt for sent ute og med kaffen i hånden, trykket jeg play og dagen gikk fra å være en "meh, jeg forsov meg og jeg ser teit ut og vi har feil type brød hjemme og hvorfor finner jeg aldri to like sokker"-dag til å bli svært, svært lovende. Etter to timer tegning med kull og kritt (med det resultat at jeg er sort under neglene og i hele ansiktet) og to gjennomlytt, føler jeg meg glad, harmonisk, forelsket og klar for lunch. My little pony altså.

Snækks på bagga

Jeg elsker å sitte på bagasjebrettet til folk. Sykle ned bakkene og holde seg fast i noen, ikke se veien, bare vite at vi kommer frem til slutt. Det føles så herlig gammeldags romantisk å sitte der med føttene såvidt over bakken og holde rundt noen, om det så er sommer og vi sykler over Elgeseter bro, eller det er november og vi har vært på bakfullsøndagsfilm på Tyholt. Sommerfuglene i magen når det går fort og jeg spør om bremsene holder, lyden av skjerm mot hjul.

En annen sykkel, i Paris, trygt parkert.

Takk for turen!

Jeg har plassert min blogg i Trondheim på bloggportalen Bloggurat!

Dreamweaver

Det er høst nå, snart vinter, trærne har mistet nesten alle bladene, det har snødd to ganger og jeg har funnet frem gamle skjerf og vintersko. Det er fire uker til min aller første individuelle prosjektinnlevering, fem uker til eksamener, seks eller sju uker til jeg er hjemme til jul. Høst betyr lange netter og lange setninger, og jeg gleder meg til eksamensperioden, til å være på skolen hele tiden og jobbe rævva av meg, til å høre på musikk mens jeg bygger modell og til å ake ned bakken fra skolen, til å sette meg foran peisen og grille marshmellows med Ruben på kvelden.

Jeg har laget min aller første mocca, satt på Thomas Dybdahl og krøpet opp i sofaen og strikket videre på the neverending story of mitt Gryffindor-skjerf som jeg begynte på ifjor. Det er mørkt ute og lyst inne, jeg hører gamle sanger jeg kan ut og inn og som minner meg om konserter vi gikk på da vi gikk på videregående og jeg stod forrest sammen med venninner i hjemmesydde skjørt og av og til får jeg meldinger hvor de skriver noe sånt som "hører på den og den sangen og tenker på deg." og sånne ting gjør meg glad.

Jeg er lei av å skrive (Dybvig og Dybvig, 2003...)

Tenkte jeg bare skulle nevne det... At jeg har krøpet til korset og kjøpt meg digitalkamera. Begynt å ta litt bilder, begynt å like det, sakte men sikkert, merker det vokser på meg og at jeg synes det er gøy. Og det er så lett nå til dags å ta fine bilder, mannen i butikken viste meg hvordan jeg stiller hvitbalansen og det gjør under for utfallet, og alt blir jo fint i sort-hvitt og sepia uansett. Og for å være kul og interaktiv og dele mitt gryende fototalent med verden (eller bare mamma), så har jeg fått meg sånn Flickr. Add meg gjerne!

Sånn ser jeg ut for tiden. Dette er i Dødens dal, ca 0900 mandag morgen, i det vi går rundt for å finne inspirasjon til "Verktøy 2: tekst" hvor vi skal skrive en tekst i valgfri sjanger og lengde om byggeprosjektet i Dødens dal. Hurra, stil!

Astrid lytter til de eldre

Det er onsdag, og jeg skal på skolen tidlig på torsdag for å ha fotokurs. Vi har vært på piknik i Storsalen, det er oppbruddstemning og folk lurer på om de skal videre og drikke mer vin andre steder. Jeg har ambisjoner om å dra hjem og skrive øving etter å ha drukket min tilmålte mengde vin og spist større mengder ost enn hva som er godt for en, i det jeg snubler over min akkurat ferdigutdannede arkitektvenn.

Han: Skal du være med og drikke mer eller?
Jeg: Nja, hadde egentlig tenkt meg hjem, har en øving å gjøre og ... så har jeg fotokurs klokka åtte imorgen.
Han: Fotokurs ja. Du vet, etterhvert lærer man seg liksom hva man skal prioritere å gjøre og ikke gjøre. Og fotokurs... tja... Det lærer du deg alltids. Men midtukefylla, den kan du ikke gå på når du er ferdig utdannet. Jeg savner ikke helgefylla i det hele tatt, men midtukefylla, den savner jeg masse. Det går ikke når du er ferdig utdannet, vet du! Jeg skal på jobb klokka ni imorgen.
Jeg: Du har vært ferdig utdannet i en uke.
Han: Ja, men poenget er...

Jeg var solgt for den kvelden, iallfall.

Et skritt nærmere livsstilen "arkitekt"

Vi hadde besøk den første uken på skolen av en arkitekt fra Agraff. Han snakket mest om landskap, men også litt om kontoret deres, og vi - midt i en alkoholisert fadderuke - bet oss mest merke i denne kommentaren: "Vi har alltid en flaske champagne liggende i kjøleskapet i tilfelle det dukker opp en festlig anledning."

Det har vi hjemme også nå. Sånn i tilfelle bursdag, barnefødseler i nær omgangskrets, beståtte exphiløvinger og andre ting det er verdt å skåle for.

Om at det er lang vei igjen

Søs og jeg stakk en tur for å se på diplomutstillingen til kullet med arkitekter som uteksamineres nå. Det var veldig fint, men nok til å gi meg grei akademisk angst for en god stund. "Åh herre, skal jeg lære så mye på fem år, det går jo ikke, jeg kommer aldri til å kunne tegne sånn, lage så absurd bra modeller, jeg kan ikke en gang tegne rette streker, se bevegelser i rommet, langt mindre skrive om dem. Jeg burde bytte til bygg, men jeg kommer til å dø av Matte 1, jeg burde bytte til .... til... jeg burde tatt en bachelor i kunsthistorie, men da hadde jeg gått på veggen."

Derfor var det litt ambivalent å skulle på skolen på mandag. Men, takk og lov, etter å ha tegnet et lengdesnitt hele dagen og fått litt skryt, følte jeg at jeg iallfall var et skritt nærmere. Et skritt. Og sånn får det bli i fem år til, et skritt frem, to tilbake, tre skritt frem, et fall ned, et hopp opp.

Gleder meg til det som kommer. Spennende saker, dette livet.

Jeg vil også... nei vent, ikke nå!

Lille Tiril er kjempeskjønn! 15 dager gammel, godt pakket inn i vognen, lå hun og så på oss med store, blå øyne.

Øystein følte det var på plass med en introduksjon: "Jeg er onkel Øystein, og det er tante Astrid, og oss blir du nok bedre kjent med etterhvert!"

Mens vi klatret, smugtittet vi av og til bort på den lille familien på tre. De er helt fantastiske sammen. Mine venner, og en bitteliten baby de har fått sammen! Folk som sier at de ikke vil ha barn og familie, kan ikke ha sett hvor utrolig fint de har det. Nååååw!

Besøk i barteby

Den Franske Jenta kom i år igjen, denne gangen med forsterkninger: Carola. Sammen rocket vi Trondheim en helg, vi snakket fransk, dro på Klinfæst på Samfundet (noen fikk klint!), fikk med oss alle tre gangene Haddaway sang "What is love" og kom oss hjem alt for sent. Knallsuksess! Vi sikret det kulturelle alibiet med å guide hverandre rundt på Trøndelag folkemuseum med røverhistorier om "the little Gnomes", bryllup og lafteteknikk, og selv ikke "kleinhet, regn og vind i orkans styrke" (sitat Carola) kunne stoppe oss i å ha en helt fantastisk dag der oppe. Takk og lov avsluttet vi med stor stor lunch og kakao på Tulla Fischer.

Gode venner, gode dager, gode minner, og etterhvert kommer det bilder også. (Jeg må bare klare å innstallere Nikon Transfer på macen min, samt finne kamerakabelen jeg allerede har rotet bort...)

N & H Arkitekter og Klatreteam A/S

Jeg har fått meg en god venninne i klassen min, og vi er ivrige på det meste. Dette har ført til at vi allerede har stiftet vårt eget arkitektkontor og laget logoen til dette, før vi i det hele tatt har lært oss å beregne snølast på saltak på hus i Trondheim kommune som ligger på en 50 meter høy topp og ikke er skjermet av terrenget.

Eget kontor førte såklart til en bedriftsplan som ble utformet i buldrerommet på Gløs etter en mildt sagt demotiverende økt som ettertrykkelig beviste mangelen på muskler. I kategorien for langsiktige mål finner vi: Innen diplomen er ferdig (dvs om omtrent fem år) skal vi være gode til å klatre. Dritgode. Og vi skal klare ti hangups, minst. Semestermålene lyder som følger: Kanten er toppen! Klare en til to hangups. Neste semester skal jeg ta Brattkort.

Og som ethvert kontor med respekt for seg selv, skal vi ut i verden for å hente inspirasjon. Før Romaturen vi skal på med klassen, planlegger vi generell loffing med tog i Italia for å spise oliven, se på kunst og gamle hus, drikke vin, klatre og prate sjit.

Dette er bare nødt til å bli bra.

Ruben og Astrid tester: Cafe Filter, Ila

En ny søndag, med adskilling mindre energi enn forrige ukes (da man dro på blåbærtur i skogen), men desto finere vær, så da må man ut på tur. Dagens mål var Ila, egentlig for å besøke vår gamle venn Café Stolt, men på veien kom vi på at Café Filter har blitt anbefalt, så da dro vi dit isteden.

Café Filter er fint. Det er mye hvitt, men også mye som vitner om sjel: gamle tebokser, bord og stoler fra loppis, små kroker, mønstrede tapeter på strategiske steder og svært få like glass. Og det ligger fint til på Ilevollen, med utsikt over Ilaparken. God plass, selv på en søndag i solen. Og de har Mummitrollkopper! Massevis. Man kan kjøpe en Mummitrollkopp for 170 kr og da får du med en kopp kaffe, dvs at selve koppen koster 155 kr, og det er det billigste jeg har sett hittil. Hurra!

Ruben gikk for en gammel klassiker hos oss, cortado, som smakte omtrent som den vi klarer å mekke på espressomaskinen hjemme. Jeg gikk for iskaffe, gjorde bommerten å ikke bestille dobbelt, og endte med et glass melk med isbiter og litt underlig farge, samt en slags ettersmak av kaffe. Ikke akkurat noe å hoppe i taket for, men vi er tross alt i Trondheim ikke Oslo, så da er det helt anstendig.

Cafe Filter scorer på atmosfære, kos og Mummitrollkopper. Vi kommer nok ikke tilbake fordi kaffen er verdt det, men fordi stedet er det. Dessuten er det en akkurat passe søndagsgåtur unna.

Dagens dikt

Siden jeg kun uttrykker meg visuelt gjennom blyanter og papir for tiden (innlevering i det fantastiske faget Form og Farge 1 imorgen), har jeg ikke så mye å si, så da kan vi gi ordet til Henrik isteden.

De sidste gæster
vi fulgte til grinden;
farvellets rester
tog nattevinden.

I tifold øde
lå haven og huset,
hvor toner søde
mig nys berused.

Det var en fest kun,
før natten den sorte;
hun var en gæst kun, --
og nu er hun borte.


(Henrik Ibsen - Borte!)

Jag har kompisar i skogen

Selvtillitsboost for en stund siden. Jeg sitter altså på ryggen til en stor og sterk kompis.

Stor og sterk kompis: Hva veier du, Astrid?
Jeg: Ergh, aner ikke, har ikke vekt...
Stor og sterk kompis: For jeg bar 60 kg rein på ryggen i helgen, skjønner du.
Jeg: Og du mener jeg er tyngre enn det!?
Stor og sterk kompis: Nei, du er mye lettere.

JESS!

Jeg føkkings hater å fly

Jeg virkelig genuint hater å fly. Misforstå meg rett, jeg er ikke redd for å fly, jeg har ingen problemer med å sitte inni en liten stålboks langt over bakken. Jeg bare hater hele prosessen rundt det å fly, alt som følger med pakken "å fly" for å forflytte seg fra A til B, i denne omgang fra Trondheim til Oslo.

Jeg hater selve prosessen med alle de små leddene som aldri gjør at du får sovet ordentlig: vente på flybuss, flybuss, vente på å sjekke inn bagasjen, vente på security, vente på flyplassen, boarde, vente i flyet, selve flyturen som også bare er venting, vente på å komme ut, vente på bagasjen, vente på flytoget, togturen som også bare er venting.

Jeg hater alle menneskene på fly som er altfor langt inn i intimsonen min: flyvertinner som ser helt like ut og snakker med samme monotone stemme når de forteller hvordan jeg skal løse ut redningsvesten min, barna som synger og gråter og sparker i setet hvis de sitter bak meg eller legger det ned i fanget ditt hvis de sitter foran meg, menn som lukter røyk eller dyr parfyme, folk ved siden av meg som bretter ut VG i fanget mitt så det eneste som er igjen av intimsonen min er inni meg, jeg hater de som snakker høyt og brautende eller kanskje aller verst, de som snakker til meg, selv om jeg har bygget opp så høye vegger rundt meg som jeg kan, men både iPod og bok. Ja, jeg er student, ja, jeg skal hjem for helgen, og for å være helt ærlig, så driter jeg ganske mye i å smalltalke med deg fordi vi ikke kan smalltalke i dette landet.

Jeg hater selve konstruksjonen fly hvor alt er rasjonalisert på bekostning av menneskelighet: beinplassen selv mine ben finner klaustrofobisk, doen, vinduene og setene som aldri stemmer overens, trallene... Og hvorfor er de eneste fargetonene som er lov i fly gråhvit og kjedeligblå?

Jeg hater kaffen på flyplassen og på flyet.

Jeg hater forsinkelsene, sikkerhetssjekkene og følelsen av å bli sett på som potensiell terrorist bare fordi tøyskoene mine har maljer i metall eller jeg er den heldige eier av en laptop, jeg hater å bli beepet over hele kroppen bare for å konstatere at tidligere nevnte tøysko har maljer i metall, jeg hater inkonsekventheten mellom ulike flyplasser og hvordan du noen steder mer eller mindre ender opp i bare trusa, mens andre steder kan dure igjennom med kniv og strikkepinner.

Jeg elsker å sitte på Flytoget i det vi kommer innover mot Oslo, og jeg kan se ut på bygårdene i Gamlebyen og tenke på bra nach jeg har vært på, se Middelalderparken og alltid tenke Øya, se huset hvor pappaen til Fride bor, se Operaen og fjorden - alltid fjorden - og til slutt, hoppe av Flytoget og finne en trikk hjem.

Mari er langt unna

Jeg snakker med en venninne av meg på MSN nå, hun kom inn på arkitekt sammen med meg, men har reist til Bolivia for et halvår med et eller annet Fredskorps isteden. Nå jobber hun på en jordbruksskole for unge urinnvånere og har brukt dagen idag på å ta imot grisunger. Grisunger! Og dette er en av mine mest urbane venninner. Imorgen skal hun sanke egg.

Jeg tenker at jeg burde jo ha benyttet sjansen jeg også, sett verden, opplevd noe nytt og alt det der. Lært et nytt språk, spist noe jeg ikke visste hva var.

Men hvem kan klage når man har brukt dagen på modellbygging og kvelden på å samle bilder til collage-kurset imorgen tidlig?

Riktig svar: Mine to sivingstudent-samboere som sliter med matteøvinger mens jeg klipper og limer. Ingen tvil om hvem som går i barnehagen fortsatt, nei...

Andre har handlelister på kjøleskapet

reis til
grei familie

vil ha mat og rom

ung og sur melk

en sprø sjelevenn

man er sterk
og på gråten

var du gift!

hvit mandag!
sukk nei
alltid liv

nydelig latter
vakker verden
våkne med han søte

lurejente

fin kaffelykke

dere synes
brus er gøy

naken merkelig gutt i senga

trett unik glemsom kvinne

min grøt
flott kjøp

velge mann under hardt stress

Kjøleskapspoesi, august 2008.

Stedet jeg kommer fra er kanskje ikke helt som alle andre

Dette er våre gamle naboer, og nå er nabohuset totalrenovert og til salgs.

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: For et nabolag. Og jeg som trodde alle andre også hadde det sånn da jeg var liten. Så ung, så naiv!

Og de kaller det skole!

Se arkitektstudenten! (Ja, mamma, jeg tror det er din gamle anorakk...)

Jeg klager ikke! De siste to ukene har vi vært på Ringve og tegnet, på Øysand og lekt i sanden, på pub-til-pub-runde på ca alle steder i Trondheim med skjenkebevilling, på byvandring, på beach party... Og vi har altså bygget drager, som ble behøring dokumentert av NRK. Les mer her! Klassen min er helt fantastisk, masse bra folk, lærerne er skjønne og jeg har flyttet inn på tegnesalen. Dette blir et fantastisk år.

Augustforsetter

Nytt semester, nye planer, ønsker, drømmer, håp.

- trene

- være flink på skolen

- gå hjem tidligere

- spise fem om dagen

- ikke baksnakke

- ikke impulsshoppe

- pusse opp skapet mitt

Haha. Ha.

Gamle minner

Og plutselig er det din sang som spilles, jeg har ikke hørt på denne CDen på lenge, men nå gjør jeg det, og jeg hører det i det den første rare akkorden kommer, din sang, det er et år siden nå, men jeg husker det fortsatt ganske godt. Det var en annen sommer, et annet sted, det var et utested som er lagt ned og det var en fin tid, egentlig, selv om det var skarpt avgrenset, og jeg ikke har hørt fra deg siden, men jeg tror kanskje jeg så deg på trikken en gang, men jeg er ikke sikker for jeg husker ærlig talt egentlig ikke helt hvordan du så ut, jeg sa en gang at du lignet på Frank Zappa og da ble du fornærmet for du synes ikke han var noe flink, men du minnet faktisk ganske mye om en ung Zappa og vi diskuterte mye musikk og prøvde å overgå hverandre i å skryte på oss å høre på små band den andre ikke hadde hørt om, og vi var litt uenige om hva som egentlig var bra, men så endte vi altså på Tom Waits og denne sangen. Da ble det din sang. Og av og til er det fint å høre den, for teksten passer godt, og så kan jeg tenke på hvor pen du var mens du satt ute en senkveld i slutten av juli på en langbenk i en stor hage og røyket med lukkede øyne.

Ikke akkurat ferdig med å pakke ut

Det er viktig å gjøre det viktigste først. Derfor hadde jeg vært i Trondheim i under en time da jeg laget kaffe på espressomaskinen, i omtrent seks timer da jeg jekket den første ølen, og i omtrent tretten timer da jeg til slutt kom meg hjem. Dette lover godt...

Etter ca fire timer var det kjøleskapsironi på gang.

Øya 08: Sunday

Øya innfridde alle forventinger, som alltid. Evig lykkerus til herlige band sammen med gode venner og masse øl. Gode historier kommer senere.

Veldig, veldig sliten nå. Og skolen begynner på tirsdag.

Øya 07: Rest In Peace

Da jeg hørte Maris og mitt "hemmelige" canadiske band som synger på fransk (oppdaget i Vika på Øya 2007, CD kjøpt på Tigers stand senere på dagen) i en butikk i Bordeaux i påsken, var det greit, for da var det jeg som kunne mye om fransk musikk og var kul. Da jeg hørte dem på Hennes & Mauritz i Sandefjord i sommer, skjønte jeg at Malajube var blitt mainstream og tilgjengelig for allmennheten. Bittert.

Men Øya 2008 kommer til å føre med seg mye bra! Dette blir min femte Øya, og jeg forventer like mange gode musikkopplevelser, gamle og nye venner, økologisk mat, freshe t-skjorter, kjekke gutter, gratis kaffe og fint vær som alle de andre årene. Det er én festival i mitt hjerte, og det er Øya. Alle de andre festivalene tidligere på sommeren, er bare et vorspiel. Det er Øya som er festen, siste innspurt før skolestart og før alvoret starter.

Welcome to the mountains

Pappa og jeg kom akkurat hjem fra tre dagers tur i Jotunheimen. Ruten var Sognefjellshytta - Fannaråkhytta - Skogadalsbøen - Sognefjellshytta. Veldig fin tur, selv om været ikke var helt på vår side... Jeg lar bildene tale for seg selv, med god hjelp av billedtekster.

Jeg er på vei til min første 2000-meters topp noensinne. Fannaråken ligger på 2068 moh... For å komme opp, må man brevandre over Fannaråkbreen, og det er ikke til å spøke med. Da jeg dro fra Oslo, var det 27 grader og sol, så jeg glemte såklart å pakke votter og lue, noe vi måtte gå til innkjøp av på Gjøvik. Ja, de så ganske rart på oss i sportsbutikken da vi kom og spurte etter lue og hansker. Men vi fant til slutt! Amundsen Sport på Gjøvik CC, you guys rock. Vottene og luene kom derimot godt til bruk på breen, da det regnet sidelengs og det siste stykket måtte klatres i sterk vind. Det var godt å komme frem.

Dette er fra Utladalen, på vei mot Sognefjellet siste dagen. Pappa har funnet trollet i fossen, og ellers hersker det liten tvil om hvorfor det er lett å bli overtroisk i dette landet... Tusser og troll er det overalt, og jeg tror jeg hørte Nøkken kalle.

Utsikt fra Skogadalsbøen mot Styggedalsbreen eller deromkring. Vi kom ned den dalen dag to, og Fannaråken er enda mye høyere. Høydedifferansen er intet mindre enn 1200 meter. Gi jenta litt kred, for her var det mye steinur! Og litt sauer... Og litt myr. Og Kvikk Lunch-pause. Blir det mer norsk enn dette? Jeg tviler.

En glad fotturist tar seg en pause ved Storebrui, som gynger under taktfast og taktløs marsj. Legg merke til den veldig blå elven, bjerkeskogen på 800 moh og hvor harmonisk jeg ser ut.

...og alt i alt var alle enige i at det var en bra tur. Jeg skal ikke si at jeg har blitt helfrelst på fjellet etter dette, det ble en del banning og sverting både over isbreen og i de verste bakkene, men det er fint å skue utover en enorm dal og vite at man har klatret opp hele dalføret på egen hånd, det er fint å tisse under åpen himmel, det er fint å spise mat noen andre har laget for deg på en hytta langt fra folkeskikken, og det er fint å legge seg tidlig fordi man skal ut og gå dagen etter. Forslag til hvor neste års tur går, mottas med takk!

Bare hjemme for å pakke om

Sol og varmt, 24 grader i vannet, rigge opp Laseren og endelig få seilt litt, gode venner, gamle venner, nye bekjentskaper, vafler, løpe rundt i skogen, sommerens første myggestikk, gode klemmer, tidlig opp sent i seng, pranking, bade fire ganger på en dag og sandslottkonkurranse.

Det er alltid bra vær i Vestfold, nærmere bestemt Sandefjordstraktene, det er alltid enormt koselig å være der, og det er alltid veldig avslappende og veldig slitsomt på en gang. Deilig å komme seg ut av Oslo for en liten stund.

Nå lokker fjellheimen!

Øya 08: Preparations

• Los Campesinos!
  
• Cold Mailman
  
• Les Petits Pilous
  
• Pilooski
  
• A Place To Bury Strangers
  
• Yoyoyo Acapulco
  
• Master Piece of Cake
  
• Love Octopus
  
• American Suitcase
  
• Samfunnshelvete

Listen over band man burde se bare fordi de har kule navn. Aner ikke hvordan musikk de spiller whatsoever.

Working Class Hero, part 4

Spiste lunch med Han kjekke idag.

Han: "Jobber du i helgen eller?"
Jeg: "Mm, både lørdag og søndag."
Han: "Jeg og. Når på dagen da?"
Jeg: "Fra ca halv ni, tror jeg."
Han: "Jeg og!!"
Jeg: "Da skal vi jobbe masse sammen, vi kommer til å bli bestevenner!"
Han: "Jeg gleder meg!"

I tillegg skal Han dødskjekke jobbe, så det er duket for å bli litt av en helg.

På tide å kjøpe stor hatt

Pri Kode Sted Studium Status Svar
--- ------- ---- -------- ------ ----
1 194 756 NTNU Arkitekt Tilbud Ja

NTNU = NTNU (Trondheim)

Jeg kom inn! Jeg er helt i himmelen, helt i hundre. Dette har vært Målet i to år, og nå er jeg her. Ikke noe mer teite videregående fag eller kunstschmunst på Dragvoll. Det føles bra, veldig bra, om enn litt tomt siden jeg har nådd det største målet jeg har satt meg på en stund. Jeg kom inn!

(Og så satser vi på at dette ikke lenger er tilfelle om fem år)

Det fikk Bodegaen til å blekne, liksom...

Vi er tilbake fra Slottsfjell! Og herregud, for et mojo vi må ha hatt! Jeg tror aldri jeg har blitt sjekket opp så mange ganger på så mange teite måter. Same goes for mine venninner. Favorittene følger her i tilfeldig rekkefølge.

- "Hvorfor ble du så fin nå?"
Sånn på din fjortende pils mener du, når du begynner å bli litt smådesp og hypp på å få med deg noe hjem? Hørt på Kastellnatt under Slagsmålsklubben.

- "Jag trodde först du var svensk, för svenska flickor är så mycket snyggare enn norska."
Nei, jeg er norsk og norsk to tha bone! Fortsettelsen var heller ikke særlig pen, en generell undervurdering av mine tekniske ferdigheter ("Kan du hente gaffa? Det er sånn sort, bred teip man pleier å bruke på scenen...") kombinert med å bytte ut navnet mitt med søtnos, førte til at jeg var ganske sinna etter åtte timers selskap med min med-frivillige stagehands.

- "Veldig hyggelig å treffe dere, men jeg må skikkelig tisse altså. Må du tisse? Skal du være med å tisse? Nei? Ikke?"
Går det greit hvis jeg må bæsje eller? En bekjent av en venn av oss som snublet over oss på vei til do, og førte en lengre samtale med en av tre jenter. Dette var avslutningen. Så herlig lite subtilt, og så hysterisk morsomt. Vi har ledd lenge av tissegutten etterpå...

- "Hvis ikke jeg kysser deg nå, så dør jeg!"
Hvis du ikke kjøper øl til meg nå, så dør jeg! Og så kan vi se an den kliningen senere. Kastellnatt igjen, i baren. Kompisen hans hadde akkurat kjøpt tre øl som han som var døden nær og en annen tok hver sin av og lot kompisen stå igjen og betale, før han gikk for å slå "vennene" sine. Da stod det igjen en øl til meg, som jeg tok før jeg løp bortover i sølepyttene til vennene mine.

- Dårlig dansing. Alltid en slager. Alltid!

Ellers var det fint å henge med fine venninner, treffe gamle og nye teknikervenner, drikke øl, snakke fransk på hytta, sitte foran lysbordet og se Kaizers og Superfamily, samt sjekke Samordna Opptak... Egen post kommer.

Sommerens nederlag

Jeg skulle besøke en venninne på Tøyen etter jobb. Planen var å bysykle bort. Og for å være sikker på å slippe å måtte ringe og si "æææh jeg vet ikke helt hvor jeg er men jeg har syklet forbi en moské og masse grønnsaksbutikker og kebabsjapper og alle her er ytlenninger og ingen bryr seg om normale trafikkregler" tok jeg med meg et av de gratis kartene over Oslo Sentrum vi deler ut til turistene.

Pinlig.

Men jeg fant frem på første forsøk.

Hørt om dansing

Fride etter at jeg har fortalt en morsom historie om da jeg var og danset til MSTRKRFT på Hove: "Astrid, jeg har sett deg danse, og tro meg, du har ikke sjekket opp noen som helst ved å danse. Sorry, men du kan virkelig ikke danse."

En kompis av min firmenning som observerer meg og firmenning danse på et lugubert sted på Grønland til ABBA: "Dere var ikke så heldige med dansegenene i deres familie, eller hva?"

Fra nå av kaller jeg meg bare Astrid Dance Dance Jump Jump.

Astrids tips til en vellykket Oslosommer

- Ta en spasertur over Frogner/Urra/Briskeby og kjøp (evnt få, hvis du har de rette kontaktene) en deilig iskaffe på Mocca. Eventuelt en dobbel cortado hvis det blåser.
- Kjør en ekstra runde i rundkjøringen ved Bislet Stadion bare fordi det minner deg om den gangen du kjørte femten runder rundt samme rundkjøring i russetiden med to gode venner, mens folket som satt og drakk på Store Stå Pub holdt tellingen for dere.
- Hør på Black Kids!
- Besøk en gammel venn på Vinderen og grill skikkelige hamburgere, og prat om alt og ingenting.
- Kjøp jordbær, økologisk vaniljeis og mørk sjokolade. Rens bærene og riv sjokoladen over is og jordbær. Nytes best sammen med en fin venninne man kan plukke opp i dodgy strøk på østkanten, med Den Gode Samtalen om sommerens festivalopplevelser og de kjekke guttene som tilbehør.
- Vend ansiktet mot solen og ignorer at du er bakfull.

Mmm, for et liv! Jeg virkelig elsker å være i Oslo om sommeren. Det er ennå mange kule ting som må gjøres før sommeren er komplett: Øya, søndagsmarked i Birkelunden, blåskjell på Lanternen, tilbringe mer tid i Frognerparken, havefester, cupping hos Tim Wendelboe hvis han driver med slikt ennå, oppdage hva som er sommerens kuleste utesteder (Revolver? Oslo Mek. Verksted? Dattera til Hagen?), ekspedisjon til Nordstrand og mye mer caféliv. Juli og starten av august ser ut til å bli meget bra, med andre ord!

Min min min!

Jeg har flyttet inn i verdens fineste leilighet i helgen. Husker du den scenen i Løvenes Konge når Mufasa viser Simba hele Løveriket? "One day, son, all of this will be yours." Sånn følelse hadde jeg da jeg våknet etter den første natten på det nye rommet mitt. Men så er det mitt allerede! Det oppdaget jeg da jeg gikk på badet, skrudde på de dimmede lysene i taket (hvor nørd er ikke det...?) og så gikk på kjøkkenet for å lage meg en kopp cappuccino på espressomaskinen Tim. Min egen leilighet! Mitt hjem! For en følelse. Jeg gleder meg til høsten.

Ja, dette er skryt uten forbehold og jeg er veldig stolt. Men det er lov, er det ikke det?

Et lite knurr

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg kommer til å begynne på feil studium til høsten på grunn av fuckup hos Samordna Opptak. Gud så lei jeg er av ettersending av papirer, vitnemål som havner i feil postkasser og telefonkøer... Og det er bare å vente i spenning til 20. juli for å se hvor mye papirer Opptakskontoret fikk til slutt og gadd å vurdere. Herregud!

Sketches fra Hove

Jeg innser at jeg aldri kommer til å skrive en ekte Hove-post hvor jeg legger ut om alt som skjedde og forteller det i detalj på en fin måte. Derfor følger isteden highlights fra notatet "Hove notatbok" på mobilen.

- jeg får en øl og et par nye venner, og jeg blir gjenkjent av en fyr fra Samfundet jeg åpenbart har snakket med, men ikke bitt meg merke i. Pinlig! Men det er sol og øl og alle er glade.
- søster og jeg går tur i matchende regnjakker og forteller hverandre hemmeligheter. Festivalen starter imorgen.
- dønninger på en rullesteinsstrand... for en fin lyd!
- ny musikk å elske: The Black Kids. The Teenagers. Vi danser med såre føtter, men det er verdt det.
- en fremmed gutt kommer bort til meg, klokken er kanskje fem om ettermiddagen og han har gul bukse og en t-skjorte hvor det står "Jackie did it". Han drar i min blå t-skjorte for å se på trykket, gjenkjenner bandnavnet og gir meg tommelen opp. Bra band! The Wombats.
- og det er favorittbandet mitt, gladsangen og verdens skjønneste tekniker som danser backstage. Mamma ringer og forteller meg sensuren på eksamen (det gikk superbra!), jeg blir tilbudt jobb som runner på Leonard Cohen, og verden er bare sinnsykt grei med meg.
- perfekt lykke. To pils, en glad sjef, godmusikken, gamle samfundetbekjente og nye folkenvenner, soloppgang, det blir ikke bedre.
- Blood Red Shoes og en brisen Matias Tellez. Moro.
- vanligvis danser jeg ikke, og jeg danser ihvertfall ikke til elektro-musikk. Men nå danser jeg, jeg danser tullemoves og tenker at indiekids kan da virkelig ikke danse, men noe må jeg ha gjort riktig, for dette gikk jo fint.
- gratis kaffe! Bakfull, men gratis kaffe løser det meste. Følte meg som verste bakfulltrollet da jeg kom bort, men ble gjenkjent før jeg var nær nok til å se hvem jeg ble gjenkjent av og etter litt koffein og småprat, var formen på vei oppover.
- Yesayer, the Raconteurs, sliten i føttene og i hodet. Trenger desperat en sofa! Stikker backstage og slapper av, koser meg med sykt bra folk og DJ-musikk i bakgrunnen. Digg! Hjem og sove nå.
- Babyshambles kom ikke. Ikke overrasket, bare irritert.
- på National Bank-konsert, og så nær lykken som mulig. Det er gamle og nye sanger, "baby you and me are just a coincidence" og jeg er så glad! Jeg er sliten, men enormt glad. Jeg har tatt ut øreproppene og danser edru.
- og så er det over. Jeg forlater nye venner etter tre klemmer og et "vi sees", ser soloppgangen og kryper inn i teltet for aller siste gang på en stund. Fine minner.

Alt i alt en særs vellykket uke, selv om åtte dager i telt er litt stivt. Greit nok oppsummert av en ny venn: "Veldig bra festival, men den varte en dag for lenge, for idag har det ikke vært så mange bra konserter og alle er skitne, bakfulle og har lyst til å tisse på en skikkelig do."

(Ingrids fortellinger fra både under og etter festivalen, kan du lese her)

Don´t panic

Jeg drar på Hove idag, og jeg blir borte i godt over en uke. Neppe tilgjengelig på nett før neste lørdag/søndag/mandag, men relativt god på mobil, håper jeg. Dog lover jeg intet... Det blir iallfall deilig med en uke langt fra allfarvei, med god musikk, sistas in da hoodies, øl und krøll, rigging, mygg og teltliv, bading og løpe barbeint på stranda og alt annet som måtte dukke opp. Jeg er klar for alt! Programmet ligger her, så vet du hvor jeg er til enhver tid, eventuelt også hva du kan irritere deg grønn over at du går glipp av, selv om det er mulig å sende en SMS med kodeord (i´m a) "LOSER" til nittiåtteblablabla og fortelle hvilken konsert du vil jeg skal ringe deg under så du får med deg en sang eller to. Dessuten fikk jeg tidenes gladnyhet for noen dager siden: mine aller beste venner dukker opp på festivalen. Så da er jeg trygg på at jeg kommer meg opp om morgenen, når Fuglen-folka står klare med en dobbel cortado til meg.

Som sett på MSN

13.39.59 Astrid: jeg spiste sushi igår :) :)
13.40.11 Adøllinn: bitch
13.40.19 Adøllinn: jeg hadde sex hele morgenen
13.40.24 Astrid: bitch

Høhø. Hø.

Oh God, could it be the weather

Seriøst, det kan regne så mye det bare vil så lenge jeg har mammas regnjakke, en gratis sydvest, blå Converse (tok med blå og røde hjem, for de som lurte) og Queens of the Stone Age og Foo Fighters står på scenen. Slike ting blir det tog av, i god FK-ånd. To favorittband på to dager er kjempestas, og festivalsommeren er herved igang. (For dere som leser på Planet Samfundet, under her er det en video hvis dere ikke ser den, for det gjør ikke jeg på Planeten.)



Fride og jeg snek oss rundt for å titte på det tekniske utstyret. Fun fact: Samme mikser på Wood-scenen som på Klubben, nei, Knaus faktisk, siden man kjøpte ny Klubbenmikser i våres. Høhø. Samme lysbord som i Storsalen. Pluss et bord til og rundt 40 hoder i riggen! Og min arbeidsoppgave på denne festivalen er å plukke søppel... Bittert, men satser på litt mer moro på Hove.

(Ti poeng til den som tar referansen i tittelen og sporer den til et av høydepunktene på Wooden -05 og -07!)

Hvordan låser man et telt, liksom?

Jeg skal på Hovefestivalen og jobbe opprigg, og min kjære søster skal jobbe under festivalen med noe pressegreier. Problemet er bare at hun ikke har tenkt seg ned samtidig som meg, men to-tre dager etter meg. Så derfor, kjære venner, skal jeg reise til Tromøya alene, sette opp telt alene, jobbe på Hoves største scene alene, sove i telt alene, skaffe meg venner alene osv osv osv. Jeg merker den sosiale angsten tar tak allerede. For å ikke snakke om at det å slå opp telt, kanskje ikke er det jeg er aller best til her i verden. Dessuten ligger både arbeidsbukse og hansker i Trondheim, vi snakker urutinert til tusen her! Knurr.

Skal du på Hove? Eller enda bedre, skal du jobbe med Hoveoppriggen? Let me know!

Luksus hos ´a mor

Deilig med økologiske grønnsaker, fancy juice, ubegrensede mengder fetaost og egen hage, men best av alt... tørketromlede truser.

Jeg slikker på en Split mens jeg runder Mathiesen

Nå er jeg hjemme i sengen på barnerommet. Livet mitt i Trondheim er stuet i høyden på rundt regnet 4 kvadratmeter, og resten av tingene har jeg i tursekken her hjemme. Nå venter jobb imorgen tidlig, Wooden til helgen og massevis av gamle venner jeg bare dør etter å treffe. Men først: semesterkavalkade.

Dette var semesteret da...
...Fride ble min store kjærlighet, vi var først mye på fylla og så mye på skolen, men hele tiden med et arsenal av gode vitser, kaffe, klemmer, teite historier og råkkenråll.
...jeg pådro meg tidenes verste blåmerke på leggen noensinne etter en litt lei historie.
...jeg spiste grøt hver fredag i Hangaren med gode venner, og satt og drodlet på Realfagsbiblioteket etterpå.
...vinteren var tung og lei og mørk og jeg låste meg inne sammen med Thomas Dybdahl, og jeg kom ikke ut igjen før jeg møtte et skikkelig snodig band på Klubben som fikk meg til å danse og le. Og etter det kunne ikke verden gjøre noe annet enn å gå oppover.
...jeg lærte å sveise! Og ikke minst, fikk mye skryt for fine sveiser.
...kjærligheten var som en stor tallerken med tagliatelle: sjansen for at du fikk tak i den samme snoren hvis du dro i to tilfeldige ender, var lik null, med de knuter og forviklinger det førte med seg. Men det var god saus på tagliatellen.
...jeg ble litt mer voksen på mange måter: jeg tok beslutninger jeg ikke trodde jeg skulle ta, kjøpte en leilighet, kom meg hjem i tide (iallfall i én av ti tilfeller) og lærte meg å like både broccoli og sild.
...verden åpnet seg: jeg dro til Frankrike i påsken i over en uke og opplevde både Paris og Bordeaux på egen hånd, og jeg dro til Lofoten midt i eksamensinnspurten for å surfe og se lyse netter.
...jeg hilste på Stig van Eijk. Det i seg selv var ikke så spennende, men resten av kvelden var hysterisk morsom, for å ikke snakke om at Spitposten kunne rapportere om at Stig hadde spydd på Dusken.
...vi grillet i Høyskoleparken istedenfor i Frognerparken, men ellers var alt helt det samme.

Flyttedistanse: 2 km

Sakte men sikkert forsvinner livet ned i esker, poser, sekker og kofferter. Rommet mitt ser ut som Beirut, det er ting overalt, poser, klær, vinflasker, gummistøvler og registropper i hopetall. Jeg lurer på hvor alle tingene kommer fra. Det blir nok en lang natt med rydding og pakking.

Imorgen flytter vi. Og jeg leverer siste eksamen.

I overimorgen drar jeg hjem. Jeg har bodd i Trondheim et helt år, og fy flate så fort det har gått.

Christians motetips, del 1

Hørt på Choco Boco, etter en flaske rødvin, en onsdagskveld i mai:

Astrid: jeg fatter bare ikke hva jeg skal ha på meg... Jeg gidder jo ikke se ut som om jeg har pyntet meg masse for det her, men jeg vil jo ikke være stygg og komme i hettegenser heller da.
Christian: du må jo ha på en kjole! Men altså... En kjole du kunne gått med Converse til. Da vet du at du er causual nok. Kan du gå med Converse til det, så er du ikke overdressed.
Astrid: men jeg kan jo ikke gå med Converse på restaurant?
Christian: neinei, men du kunne ha gått med Converse, og det er det viktigste.

Jeg tok ballerinasko isteden.
Derimot vil jeg gjerne ha innspill på hvilke par som burde få bli med til Oslo, Wooden og Hove, siden jeg bare har plass til to par mens to andre må (hysj, ikke si det til dem!) sove litt i en bod ved Høyskoleparken til jeg kommer og redder dem i juli.

Man tager en espresso, litt sukker, isbiter og melk...

Plutselig skjønte jeg hvor utrolig lett det var å lage iskaffe på egen hånd, for å ikke snakke om at det er mye, mye billigere enn Dromedar.

Litt kvalm nå. (Og ikke bare på grunn av det store iskaffeinntaket) Men mest glad.

Prokrastinering og narsissisme (de to vanskeligste ordene jeg kan)

Hvis det var noen tvil, ja, jeg har fått utdelt en ny hjemmeeksamen... Og denne er slightly vanskeligere enn den forrige, men allikevel tar jeg meg tid til å leke med Photo Booth. Lenge siden sist. (Kan du noe om kubisme? Ring meg!)



Jeg skjønner egentlig hvorfor dette ikke er noe jeg leker med så ofte. Youghurt er godt da. 



Utgangspunktet for denne litt meningsløse aktiviteten var egentlig at jeg syntes jeg var fin på håret idag, og lurte på hvordan det så ut i profil. Og her finner jeg det ikke ut, men jeg finner ut hvordan jeg hadde sett ut som totempæl... Kjekt å vite. 



Ingen god pose her altså, men jeg synes det ble ganske fine farger med solbrent hud, blå t-skjorte og grønn plakat i bakgrunnen. Og turistene på gaten lurte helt sikkert på hvorfor det satt en jente og gapte i vinduet. 

Baby You´re a Rich Man

Det lukter så godt ute. Det lukter Frognerparken og Akerselva, det lukter grønne trær og nyklippet gress. Vi går barbeinte, spiser is midt på dagen og spiller fotball og kubb på kvelden. Jeg går omveier for å unngå å gå på asfalt, men foretrekker gangveiene langs Nidelven, eller å gå langs Høyskoleparken i Klæbuveien istedenfor Elgeseter. Hvis jeg vil, kan jeg gå like fort som elven.

Jeg spaserer til Ila en tidlig morgen, signerer de viktigste papirene i mitt liv hittil og får det fotodokumentert. Meg, selger og en slesk megler (som etter et kjapt googlesøk viser seg å være et år eldre enn meg, skremmende saker!), og så går vi ut i solen igjen og jeg fatter ikke hvorfor jeg tok på jakke, og jeg og selger går til Gløs og snakker om skole, ferie, hans bror og leiligheten. Leiligheten jeg akkurat har kjøpt! Jeg feirer med iskaffe og solbrente skuldre i Ilaparken på dagen, og med rødvin og en gammel kompis på kvelden. Det er en uke og to dager til jeg drar hjem, og før den tid skal jeg flytte, ringe, skrive en oppgave, spise sushi, drikke mer vin, sosialisere, ligge i en park og slappe av på Løvepleddet og ti tusen andre ting. Men det er best å slappe av idag og, nyte stillheten og roen før jeg får en ny hjemmeeksamen, og prøve å jevne ut skillet på ryggen.

Kjære alle kjente i Trondheim: gled dere til innflyttingsfest! Tipper det blir i september en gang.

5793 ord, 704 minutter

Jeg sov lenge, drakk kaffe, satte meg og skrev. Sølte kaffe, skrev litt til, leste over, venter på telefon, fikk noen andre til å lese over. Meget fornøyd med å ha klemt inn ordene "stormende forelskelse" og "i det gylne snitt". Printer.

Tiden går fort, og nå er det faktisk sommer. Det er to uker til jeg er hjemme på ferie, til jeg er tilbake i Oslo. Jeg drømmer om det om natten, gleder meg til Frognerparken og Kaffefuglen og sushi med Adeline. Jeg må huske å omadressere posten. Spørsmålet er bare: hvor til?

Venter fortsatt på telefon.

4302 ord, 562 minutter

Lå på Marinen i mange timer med en venninne på Løvepleddet og spiste hjemmelaget eplekake, leste Aftenposten og snakket om store og små ting. Vi så etter dyr i skyene og hørte musikk fra Bakklandsdagene, sparket bort en litt nærgående fotball og smugtittet på de søte guttene som spilte freesbee. Det er en skam å legge eksamensperioden oppi dette godværet... Og så er det godt å vite at jeg ikke bryr meg så mye om eksamenen min, men prioriterer å fylle opp D-vitaminlageret mitt isteden.

3132 ord, 472 minutter

Sov på min arm! Natten gömmer
under sin vinge din blossande kind.
Lycklig och varm snart du drömmer
flyr mig i drömmen som våg flyr vind.

Fångas igen. Flämtar. Strider.
Vill inte. Vill. Och blir åter kysst.
Slumra min vän! Natten skrider.
Kärleken vaktar dig ömt och tyst.

Sov på min arm! Månens skära
lyftes ur lundarnas skugga skyggt
och på din barm o min kära
täljer dess återglans timmarnas flykt.

Helig den frid hjärtat hyser
mitt i den virvlande blodströmmens larm!
Slut är din strid. Månen lyser.
Vårnattsvind svalkar dig.

(Evert Taube - Nocturne) Bare fordi det er en utrolig vakker tekst, og den aller vakreste versjonen er den med Jesper Lundegaard og Mads Vinding. Åh, det er pent det.

2199 ord, 345 minutter

Jeg bruker hele dagen på å rigge lys i Storsalen. Vi flikker, finstiller, stiller om, patcher, programmerer, drikker kaffe, finstiller en gang til, klatrer opp og ned i stiger og drikker med kaffe. Jeg bruker hele kvelden på å gå tur på Øya, drikke kaffe og spise sjokoladekake (for en kombinasjon!) og snakke om fine ting.

4 dager igjen.

Two down, two to go

Hjemmeeksamen er igang, så nå sender jeg ivrig mailer jeg burde ha sendt for lenge siden, sjekker Facebook og diverse blogger, og alt annet festlig man kan ta seg tid til når man uansett skal sitte på macen hele dagen. Ting var bedre da jeg var støkk på Gløs med kladdebok og kalkis og kaffe. Nå er det liksom mac, Janson og løsvektste. Ganger to.

La meg oppsummere:

• Pensum: ca 1500 sider. Pensum lest: ca 3 sider. Pensumbøker i min eie: 2 av 7. Tror jeg.
  
• Forelesninger: 2 timer x 3 dager i uken. Mitt oppmøte: ca 40%.
  
• Obligatoriske oppgaver: 1 oppgave på 2000 ord. Kommentarer: Godkjent. "Bra og informativ innledning, bra komparativ analyse og kunsthistorisk plassering, noen småfeil her og der."
  
• Eksamen: 1 ukes hjemmeeksamen. Mine planer for uken: Lunsjmøte 1130 onsdag, møte venninne 19 onsdag, jobbe på Samfundet torsdag og fredag, potensielt psildefrokost 1000 søndag, møte 1300 mandag, nipils 2100 mandag, levere oppgave 1200 tirsdag.
  
• Håpefullt mål: C. Realistisk mål: stå.
  

"Da er du jo russ i år, Astrid!" -anonym roomie

Hurra! Nå er jeg ferdig med videregående for andre gang i mitt liv! Matteeksamen ble gjennomført med glans på fredag, og etter fem timer med trigonometri, derivasjon, sannsynlighet og vektorer, samt americano på termos, dyr sjokolade, juice og sukkererter, kunne jeg vandre ut av Trondheim Spektrum med en følelse av mestring og sommerferie. Det føltes godt. Vi har snakket litt om det å gå ut av Spektrum i det siste. Sitater av typen "Jeg føler meg alltid mindre når jeg går ut enn når jeg går inn," og "Jeg tror man mister all kunnskap i det bygget" dukker hyppig opp, men for meg, i det jeg går ut er det bare en følelse jeg kjenner, og det er følelsen av å være ferdig. Følelsen av ferie, frihet og endelig sove lenge om morgenen for å så stå opp og gjøre ingenting (jamfør idag). Resultatet kan jeg bekymre meg for senere, men jeg er ferdig, jeg har gjennomført, jeg har ferie, det er virkelig en av de beste følelsene i verden. (Og så begynner vi med hjemmeeksamen 1 av 2 på tirsdag, hu hei.)

Ellers feiret vi 17. mai i går, med tog, is, hodepine, Vestfoldbunad, festmøte, laks, og gode venner. Alle er så pene i bunad, kjoler og dress! Virkelig. Dessuten, det er vel lov å godte seg litt over at det snødde i Oslo mens det var sol her? Høhø.

Dagen idag har forøvrig blitt brukt til å lage og spise denne her:

Ruben 22 år

La monotonie

Det går liksom i matte, kaffe, matte, kaffe, hus, matte, kaffe, dårlige vitser og matte for tiden. Jeg ser integraler overalt. Jeg drømmer i cosinus-bølger. Alt som kastes, får en vektor jeg kan regne videre på. Jeg beregner sannsynligheten for at akkurat jeg skal slå fingrene i skarpe kanter, og den er større enn de andres. Det er forferdelig, selv om det er litt deilig å bare synke inn i et fag og la seg absorbere helt.

Matte, kaffe, matte, kaffe, matte, kaffe, matte, kaffe. Alt i samvær med Ruben og Fride. Det lover godt at vi ikke er lei av hverandre etter så mye samvær...

Billedbevis på at jeg har vært nord for Polarsirkelen

Vi ankom Unstad ganske sent på kvelden, etter å ha kjørt 500 km fra Tromsø. Jeg syntes det var kjempelangt (vi snakker Oslo-Trondheim, sånn for sammenligningens skyld), men tromsøfolket syntes det var helt ok. Iallfall, når du kjører til Unstad, kjører du en tunnel gjennom fjellet, og når du kommer ut, er det dette du ser. Det er helt spektakulært. Bukten vider seg ut, det er plass til fire gårder, ca 100 sauer og ti hester, samt de tretten fastboende, og oss fjorten surfere, mellom høye fjell og havet som står rett inn. Neste stopp: Grønland.

Erle og jeg er klare for bølgene. Her snakker vi full bade-burka, 5 mm våtdrakt, sko, hansker og hette. Og 5-6 grader i vannet. Vi har gledet oss til dette i et år, og kan ikke vente med å komme oss uti!

Jesper er Erles kjæreste, og han innehar en sunn skepsis til det å skulle bade i flere timer i våtdrakt, kun med en liten planke som hjelp. Men han ble flink til slutt!

Andre dagen var det ingen bølger, så da gikk vi på fjelltur istedenfor. Dette var lagunen vi kom til etter å ha kjempet oss over myr, snø og stein. Dvs, jeg kjempet, de andre spaserte, og jeg følte meg i skikkelig dårlig form. Etter hvert innså jeg dog at det er litt forskjell på medisinstudenter med fjelltopper i hagen og strenge treningsregimer, og meg, og jeg konstaterte med at jeg i det minste har bedre musikksmak og estetisk sans enn dem.

Vi griller på engangsgrill. Ikke sammenlignbart med grillmobilen, men det er alltid godt med svidde pølser og marshmellows, og det er hyggelig å bli kjent med nye folk! Alt i alt var det en særs vellykket tur, til tross for litt lite bølger. Men masse fjell, masse kos, masse sjø, masse god mat og masse andre bra ting. Hurra for TSI Surf!

Innimellom leser jeg faktisk til eksamen

Mamma var her i to dager, og det var ordentlig fint. Vi har vært litt turister, men mesteparten av tiden var vi skikkelig kule. Det er sånn det skal være å ha mamma på besøk, solen som skinner, nye sko på bena og utrolig teite internvitser. Steder vi var: Gløs, Samfundet, Klæbuveien, Bakklandet, Tyholttårnet, Midtbyen. Ting vi gjorde: spiste mat og kjøpte sko. Og skremte livet av mamma på Samfundet, "dere tenker ikke så mye på HMS, gjør dere?" Målte benlengde. (Jeg vant overlegent, takk for gode gener, pappa!) Ting vi så: en Hjort, en leilighet, en storartet utsikt fra Tyholttårnet (selv om jeg ikke fant Dragvoll), mine venner, mine steder. Tror mamma var fornøyd, jeg er såklart kjempefornøyd med litt besøk!

Nye sko - veldig fint med mor på besøk... (Jeg er glad i deg for mer enn bare skoene altså.)
Ellers innser jeg at jeg kanskje ikke er en veldig god fotograf kl 0840 søndag morgen med mobilkamera.

Igår kveld satt vi (som så ofte før) i parken og grillet. Ettersom mamma hadde fylt opp kjøleskapet, var det full feinschmeckerkost på meg: grillspyd med scampi, laks og grønnsaker, fruktsalat og cava. Jeg skulle ønske det alltid kunne være sånn: bekymringsløse sommerkvelder, med gode venner og grill, sitte barbeint på løvepleddet og kjenne på en potensielt gryende sommerforelskelse jeg skal la seile sin egen sjø til etter fredag en gang. For på fredag er det faktisk eksamen, så da er det full Skjerpings (haha...ha...) i seks dager, før jeg trekker i bunad og feirer nasjonaldagen med god samvittighet.

Sand overalt

Surfing i Lofoten i helgen var helt sinnsykt bra! Herregud, som jeg koste meg! Highlights: Sol, høye fjell, bølger, longboards, kjekke surfegutter, Nordlandspils, fantastisk mat, strålende utsikt, bilturer med høy musikk, grilling i fjæra, nye venner, sjokolade, fjas, ERLE og bare glede og stas alt sammen. Kom hjem med flere skjell til samlingen, sand i alle lommer, sokker og sko, klamydia i vesken og et par færre matteoppgaver å regne. Muligheter for bilder senere...

Akkurat nå skal der drikkes champagne.

Lykkelig nå

Det er så deilig å endelig ha musikk i ørene igjen. Etter en vinter i stillhet kan jeg endelig høre på det jeg vil, når jeg vil, utforske, oppdage, elske gamle helter. Fantastisk. Nå kan festivalsommeren komme! I tillegg tjener jeg penger på å drive med lys for tiden (sjekk ut mine venner på Nattrock), og det er nesten like kult som at jeg stikker til Lofoten på torsdag for å surfe med Erle. Hurra for livet! (Det er lenge til eksamen, er det ikke?)

Parkliv

Det er sol og sommer i Trøndelag, og vi ruller frem grillmobilen, jekker en øl og slår oss ned i Høyskoleparken og spiller boccia til vi går lei og begynner å kaste freesbee isteden. Vi sitter på pledd med solbriller og vifter med nakne tær og sier at "til uken skal jeg begynne å lese." Folk vi kjenner kommer forbi, gamle sanger driver gjennom luften og det finnes ingen bekymringer. Det er fint.

Det er snart eksamen, og jeg er glad for at jeg for en gangs skyld klarer å konsentrere meg ganske godt når jeg først kommer meg inn i skyggene og inn på biblioteket. Det er ikke så mye som får tankene til å drive avsted, utenom drømmen om sommer i Sandefjord, ikke noe guttefjas som får meg til å se drømmende ut i luften, eller pille istykker viskelæret mitt i ren frustrasjon over teite ting jeg har gjort i fylla.

Men enn så lenge sitter vi i parken og ser mot solen, kjenner det varme i kinnene og strekker frem de vinterbleke leggene. Og jeg tror dette er starten på en sinnsykt bra sommer.

GS ser meg

Som konstatert så ofte før, Trondheim er en ganske liten by, og faren for at du treffer noen du kjenner på gaten, er skyhøy. Det er sjelden jeg kommer meg et sted uten å ha sagt hei tre-fire ganger på veien, men nå i det siste har det blitt helt ekstremt.

Jeg ble venn med Einar og Nils Christian i virkeligheten og på Facebook rett før påske, og via Facebook oppdaget vi at vi er så godt som naboer. Jeg har aldri sett noen av dem på Bakklandet i de syv månedene jeg har bodd her. Det var frem til nå. Nå treffer jeg Nils overalt og ingensteder, og jeg kan ikke bevege meg på cafe, eller ut om morgenen for å kjøpe brød og melk, uten å treffe Einar. Opplevelsen som topper det meste, var å treffe Einar klokken fem om morgenen på vei hjem fra Samfundet, hvorpå han kan fortelle meg ting jeg ikke kan huske å ha gjort, fra en fest i februar. Dagen min er rett og slett ikke komplett uten at jeg har truffet Einar, Nils eller begge to, det har nå blitt såpass rutine å snuble over en eller to av dem at det kan likestilles med å pusse tenner eller drikke kaffe til frokost. 

Kort oppsummert: Dette er første gangen i mitt liv jeg synes det er på sin plass at jeg føler meg overvåket.

Derimot er det godt mulig det også bare er finværet som gjør at vi henger ute alle sammen, eller at jeg har havnet i en litt ufin mastergradsstudentrytme, eller at det er sånn det går med husfolk. Og så føler jeg meg jo litt kul som alltid kan vinke til noen da.

Il primo caffè freddo

For meg er årets første iskaffe minst like viktig som den første utepilsen. Den første iskaffen kommer i kombinasjon med pilotbriller, strålende sol, ullsokker i skoene (for det er kaldt på kvelden, må vite) og en liten gressflekk hvor man kan sitte med plastbegeret sitt og vende pilotbrillene mot solen. Denne dagen var altså idag. Og bare for å drive hemningsløs reklame: iskaffen på Dromedar var sinnsykt god. Nå er det vår for alvor. 

Everything is going wrong but we´re so happy

Jeg gleder meg sinnsykt til å se The Wombats på Hove. Jeg tror det blir kjempebra! Her snakker vi indierock for alle penga, Liverpool-aksent og klær i sterke farger. Og fin tekst. Jeg klarer ikke dy meg for å tenke at de er SÅ 2008, men jeg liker det.



Det er kjærlighet, litt som idag morges da jeg våknet ved siden av Fride. Etter kullmiddag og en fin fest sov hun her, og så spiste vi egg, bacon og drakk espresso.

She had cards to play but chose not to

Det hender seg jeg tenker at livet hadde vært enklere hvis jeg hadde lært meg to ting: å tenke før jeg snakker og å gå hjem i tide. På den annen side så hadde jeg gått glipp av uendelig mye moro på den måten.

På besøk hos meg

Smartere mennesker vil påstå at jeg utsetter å skrive oppgaven min. Jeg er potensielt enig, men jeg vil vise frem noen av tingene jeg er glad i... Jeg blogger jo sørenmeg aldri bilder. Og jeg skal skrive i hele kveld.

Verdens fineste julegave, bilde av Erle og meg på Vestkapp ifjor sommer. Det blåste masse, og vi var slitne og solbrune og hadde surfet i tre dager. Digg! Skjellene er fra Hoddevik og solbrillene ble innkjøpt til beach party i februar. Gode minner.

Hørt på fylla: "Sender du kort, får du kort." Det vet jeg alt om, din bedrevitende nisse, synd du ikke er litt mer likanes, så kunne du blitt med hjem og sett på postkortveggen min. Hjemmelagde kort, bursdagskort, kort fra Tulum, Berlin, Cork, Paris, Italia, Taize... Send kort! De havner på veggen. Legg særlig merke til det kuleste kortet oppe i høyre hjørne, hvor det står "Astrid - You rule". Det er sendt fra Nashville av en fyr som heter Derrick Brown, en poet Mark og jeg møtte på Garage i våres.

Barndomsminner på speilet. Passer alltid på.

Slik starter dagene. Adressas kulturdel (her er Raga Rockers bekreftet til Storås, og Samfundets kampfond bevilger penger til Kvarteret i Bergen), espresso fra den nye og fine mokkakannen i stål fra Bordeaux, og espressokoppene jeg kjøpte til Ruben til jul. Er det søndag, er det egg og bacon på gang.

Et lite innblikk i livet mitt altså. Egentlig hadde jeg tenkt å ta bilde av skjerfene mine, Converse i tre ulike farger og slitasjegrad, buttons og sminke, men det får bli en annen gang.

Følelsen av søndag, del 2

Alpeluen har jeg mistet. Stripete genser ligger på gulvet. Skjørt og småsko ble byttet ut med bukse og Converse etterhvert, og jeg er fortsatt svimmel etter å ha kjørt karusell. Det var varmt på vingården, hett på Moulin Rouge, svett i Tour de France og generelt god stemning i hele Frankrike i går. Nevnte jeg den hjemmelagde karusellen? Lurer på om noen berget hestene. Herregud. Obelix ble møkkings, Pink Panter var der, en Brie strippet i buret, loffen, french dogen og drueklasen var litt varme, og det var høy alpelueføring, samt mange pantomimeartister, bohemer og rødvinsdrikkende menn med tynn bart. For å ikke snakke om den gående pappvinen og Marie Antoinette. Og følelsen av å gå hjem tidlig om morgenen i strålende solskinn og høre riffet fra "Suser avgårde" og synge "Det er grålysning og ikke en lyd i byn, og jeg er på vei hjem til en uoppredd seng..." for seg selv. Bilde av Toska og meg foran Eiffeltårnet kommer etterhvert. Vi var pene!

Nå venter en kopp kaffe, og så skal jeg på skolen.

Fransk tankegang

Jeg leser i A Year in the Merde at det franskmenn gjør de første ukene etter en av sine uproposjonalt lange ferier, er å planlegge neste ferie, og innimellom eksamenslesingen er det akkurat det jeg også gjør. Konklusjonen er: Jeg tror jeg får utløp for rastløsheten min i sommer. Hittil er planene Norwegian Wood, Hovefestivalen, fjelltur med pappa, et par dager på hytta i Sandefjord, Moldejazzen, Knatten og Öyafestivalen.

Og innimellom alt det skal jeg jobbe litt i Oslofjorden og flytte i Trondheim. Hu hei hvor det går!

Utforsk! Drøm! Oppdag!

Med våren kommer også rastløsheten. Jeg merker det kribler i føttene, trangen til å bevege seg er tilbake. Ønsket om å se nye horisonter, smake ting jeg aldri har smakt før, snakke fremmede språk, høre nye sanger, lukte eksotiske strøk og kjenne en annen vind stryke meg over kinnet.

De to siste årene har jeg brukt våren til å planlegge å reise avsted. Jeg tok farvel med Oslo og farvel med Cork. Jeg flyttet fra alt kjent, pakket livet ned i en koffert, betalte overvekt på flyet og startet på nytt. Blanke ark og massevis med fargestifter, og et hav av muligheter... Det var fantastisk.

Men ikke denne våren. I år skal jeg bli. Jeg skal fortsette med det jeg har drevet med i år, nesten iallfall. Jeg skal flytte. Jeg skal begynne på ny skole. Men jeg skal fortsatt være på Samfundet, fortsatt jobbe på Byneset, fortsatt henge med alle vennene jeg har fått i år, fortsatt drikke Dromedarkaffe.

Det er litt deilig. Men litt rart. Jeg gir Jarle Klepp ordet:

Å, jeg skulle ønske jeg kunne dra til Kina, sier du, men du mener ikke så mye med det, det er bare det at du kunne tenke deg å se noe annet, kanskje? Men den unge kvinnen du sier det til tar det til seg, det legger egg i hjernen hennes, små egg som klekker fort, og slipper ut små forvirra dyr, som kjenner seg fremmede, men som vet at det er i Kina de hører hjemme, men hvor er dette Kina, skal vi ikke komme oss dit? Kina, Kina, Kina, hvisker dyra i hodet, for det er Kina de kommer fra. (...) ...og hun som ser denne filmen kjenner at det du sa må stemme, det må være noe med Kina, noe som forstyrrer henne, noe som hun tiltrekkes av, og det er de nyutklekka dyra i hjernen hennes som vandrer rastløse omkring, de sier Kina, Kina, Kina, de leter og leter, bygger midlertidige hytter der oppe i skallen, men finner ingen ro, går omkring med skjepper og vandrestokker og leter etter sitt egentlige hjem, Kina, som de ikke kjenner med vet at de kommer fra, og dyra klør i hodet hennes så hun begynner å spare, hun begynner å lese kinesiske bøker, hun begynner å studere for å lære seg språket og kulturen, og neste sommer reiser hun til Kina, og dyra i hodet hennes kan legge ned vandrestavene, kompassene, de kan slappe av hjemme hos henne nå, for de er hjemme, de har kommet hjem, de smiler til hverandre og sier kjenn, kjenn, og de har god grunn til det, for nå er de hjemme, kjenn, kjenn, vi er hjemme, vi er der vi alltid skulle være, og det heter Kina her.
(Fra Mannen som elsket Yngve av Tore Renberg)

Jeg har en ganske sterk følelse av at dette heller ikke kommer til å hjelpe mot rastløsheten min. Bra jeg skal til Lofoten om tre uker!

Følelsen av søndag

Dette er en kvalitetssøndag. Alt er sånn det skal være, og jeg vil at alle søndager skal være omtrent slik. Egg og bacon, juice og espresso. Mindre bakfull enn forventet. Sol, vårjakke og sommersko. Gåtur til Ila, den gode samtalen. Café Stolt, og den eneste baristaen i Trondheim som kjenner oss igjen. Cortado. Solen som speiler seg i Nidelven, vinterbrunt gress, fuglekvidder og snøhauger. Vennskap. Potensialet i å skulle ta en utepils idag.

Men jeg blir ikke kvitt rastløsheten jeg har følt hele uken.

The cranky bitch is back

Jeg har utrolig mye innestengt irritasjon, frustrasjon og whining, men jeg bare klarer ikke få det ut. Det er intet mindre enn en skandale. Hva gjør man med sutring som man bare ikke blir kvitt liksom? Blir den liggende og mugne, eller vokser den ut av proposjoner og ender med å leve sitt eget liv?

Jeg fikk ikke leiligheten, og jeg er grinete. Jeg liker ikke mat for tiden, og det gjør meg litt bekymret. Jeg sliter med å finne serienummeret på macen så jeg kan få reparert den, og det irriterer meg grenseløst. Jeg synes kjærligheten er vanskelig og fascinerende lite gjensidig, og jeg er frustrert. Jeg har ikke så lyst til å henge med folk, og det forundrer meg. Det er trøndervær igjen, og det fører lett til whining. Jeg skulle ønske jeg var ferdig med eksamen, og bare tanken får meg til å gå i vinkel.

Good news: Endelig i rute igjen med fysikkoppgavene.

Jeg skal ikke

Jeg trodde jeg kunne gå igjennom denne beslutningsprosessen uten å begynne å gråte, men så kom Fride, sånn i siste liten. Tusen takk for tilliten. Tusen takk for tilliten alle sammen, jeg tror aldri jeg har fått et så stort kompliment før noensinne, men enda mer takk til dere som også tror jeg trenger to år til. Gi meg to år på å begynne å studere, på å finne et sted å bo, på å bli ferdig med bindingstiden min, på å bygge tidenes kulisser og på å bli større og mer reflektert, på å lage det fundamentet jeg trenger for å klare noe sånt.

Og så tar vi det igjen i 2011.

Like subtil som et lysende neonskilt

Og jeg hater meg selv for det.

Derimot er jeg meget stolt over at jeg var på skolen kl 12.00 idag og hadde fysikkforsøk! Det var særdeles få av mine venner som hadde troen på at det kom til å gå, men jeg var der, og jeg var smart. Jess.

...og la meg poengtere at det ikke var jeg som stod og banket på Choco Boco da det åpnet for å spise frokost etter at man hadde funnet ut at det var for sent å gå på et av byens hoteller for å spise ettersom klokken var halv 11 på morgenen. Mamma, jeg er fornuftig!

Hverdag igjen

Og da er jeg tilbake i Trondheim, tilbake på skolen idag (jeg klarte en av to skoler, det er god statistikk og jeg er fornøyd), tilbake i livet, fylte kjøleskapet med grønnsaker og gikk på visninger i Høyskoleparken. Så skulle jeg bare på Samfundet og spise kake og drikke kaffe og smugtitte etter en gutt, vi (jeg og Fride, altså, men vi fortalte vitser om ham og det var moro det og) tok en pils, kniste med en gammel UD-pang, vi gikk på FK for å "si hei", noen plinget, vi drakk øl, vi danset og vips så var jeg ganske godt i farta. Jeg skal på Gløs imorgen i 9-tiden og regne ti tusen oppgaver matte før det er grøtspising.

Det er med andre ord ikke lenger ferie, men hverdag igjen. Det er et fint liv jeg lever. Ubrukelig, men fint.

Teaser: Paris

Jeg er mongo med internett, så her kommer noen bilder fra Paris, men bare de som er i landskapsformat, siden jeg ikke klarer å snu de andre bildene mine i blogger. Flere på Facebook. Go check it out.

Dette er utsikten fra Montmartre, god Ameliestemning, crepes og creme brulee, mye amerikanske stemmer og gode muligheter for karrikaturtegninger av deg selv. Vil du egentlig ha en karrikatur av deg selv? Vi trodde ikke det. Er en grunn til at vi ikke skal bli politikere, liksom.

Morsom grafitti på vei ned fra Montmartre.

Kanskje egentlig et høykantbilde, men what the heck: Fransk ingeniørkunst på sitt beste for over 100 år siden, Tour d´Eiffel, by night. God utsikt, engstelig mamma: "Jeg vet han bygde masse broer og sa at et tårn bare er en bro oppover, men man pleier da ikke ha heiser i broer?" Priceless.

"Hjelp, vi er fanget i en glassmonter! Hjelp!" Morsom og spennende gåtur i Marais med fransk guide. På fransk. Jeg fikk med meg en del, men på et gitt tidspunkt klarte jeg ikke ta inn mer fransk, og så etter gøyale ting isteden. It´s all in the details, liksom. Marais var bra sted, likte det godt, selv om jødebakeriet ikke akkurat scorte topp på service.

Place Pompidou, utsikt fra Centre de Pompidou. Masse fin samtidskunst! Aye.

Ellers var vi på Louvre... Musee d´Orsay... Shopping... Mer gåtur... Flere bilder og mer info kommer. Se ellers søsters blogg for en bokstavelig talt (hoho) festlig omtale av turen.

Nå skal jeg nemlig lage meg erkefransk middag: gåselever, løkkompott, salat, brød og en rar pølse som lukter i hele kjøkkenet.