lørdag 21. april 2012

Det hender store ting for tiden. Jeg blir i Sverige et år til: jeg skal ikke gjøre diplomen på NTNU og bli sivilarkitekt og få ring, jeg skal göra mitt exjobb på Chalmers och bli arsjitekt (for det er sånn man sier det på svensk). Jeg har fått sykkel og ser nye deler av byen hver dag.

Jeg brenner alle broer til Trondheim. Leiligheten er solgt. Jeg har levert inn Samfundetnøklene etter en fabelaktig helg på hyblene. Jeg har sagt fra meg studieplassen.

Det ser ut som om Trondheimskapittelet er over, Göteborgskapittelet er godt igang og blir lengre og bedre enn forventet, og jeg har begynt å smugtitte på starten av Oslokapittelet. Det ser meget lovende ut.

lørdag 3. mars 2012

Vinterdvalen er offisielt over

Årets første dag i tøysko. Årets første utendørsfika. Årets første bruk av solbriller.

Årets første utepils.

Nå, mars, gi meg mer! Mer av alt! Mer av finvær og søndagspromenader og kaffe to-go og dager med åpen jakke og skjerfet i vesken. Mer lav sol over kranene langs Göta älv og lens flare på alle bilder på telefonen og glad indiepop man kan danse til hele natten. Vi vil jo dette begge to.

torsdag 1. mars 2012

Til informasjon:

Våren kom idag!

Fikapaus ute, kaffe i pappkrus og lukkede øyne mot solen.

mandag 20. februar 2012

Men det er februar og selv om det er lyst til langt etter fem så er det fortsatt vinter. I Sverige sier man visst at det er i tiden frem mot fettisdag (altså imorgen) som er den tiden av året flest er deprimerte, vinteren som aldri slipper taket og alt man drømmer om er å kunne sykle til skolen og kjenne solen i ansiktet.

Treffer folk på krogen som spør om jeg savner Norge, og jeg svarer som vanlig at "Nej nej, Sverige er jo som Norge, bare litt bedre." Men jeg lyver, hele kroppen stemmer i meg at "Åååååh idag hater jeg Sverige!  Jeg skiter vel i köttbullar og tunnbröd og ishockey og hipstersvensker som ærlig talt ser ganske teite ut på håret, jeg vil til en hverdag i et by hvor jeg alltid treffer folk jeg kjenner på gaten og hvor vennene aldri er mer enn et kvartal unna. Jeg vil ha dyr kaffe på Dromedar og røyka laks og toilldag og spontantfyll på Samfundet. Jeg vil hjem til Trondheim!"

Åååååh bare litt til og så er det mars. Litt til. Litt til. Og så kan jeg begynne å leve igjen.

onsdag 8. februar 2012

Januar er over og det er lyst når jeg drar hjem fra skolen. Det begynner å krible i bena og meteorologene lover at våren kommer før 15. mars. Det kjennes som om vinterdvalen nærmer seg slutten, konsertprogrammet fyller seg opp og jeg får lyst til å gjøre noe annet enn å fike innendørs. Jeg begynner å løpe igjen, lager nye middagsretter og drømmer om alt jeg skal i sommerferien.

Drit i at det er minus 7 da, det er ikke mitt problem. Jeg har nemlig fylt opp D-vitaminlagrene mine og er klar for alt.

lørdag 21. januar 2012

Du våkner en morgen og du vet at alt er annerledes. Du ser det på lyset, kjenner det i luften, hører bilene langt der nede mye lavere enn før. Du reiser deg opp og ser ut. Allerede før du har sett det, vet du hva det er.

Det er snø. De første tre centimetrene med finkornet, deilig snø som kanskjekanskjekanskje kan få lov å ligge ut dagen.

onsdag 18. januar 2012

Sånn. Jeg er tilbake i en stad som inte är min, men som är min ändå. Jeg går i kjente gater som jeg ikke husker hvor går, har hverdag som jeg ikke husker hvordan jeg gjorde, jeg klatrer men med andre mennesker enn før jul, jeg sover akkurat like tungt som i innspurtsperioden.

Vi leverer et prosjekt for aller siste gang og presenterer for to hundre mennesker. Istedenfor ferie får vi en helg, og så begynner nye fag og jeg tar spårvagnen til skolen og leter etter nye auditorier og nye studioer sammen med gamle venner.

Det blir aldri vinter, og jeg som har klaget over Trondheimskulda de siste fire vintrene, sitter plutselig og ser på Marka minutt for minutt på Aftenposten TV. Parkasen henger i skapet. Det er bare utvekslingsstudenter som tror det her er parkasvær.