Parkliv

Det er sol og sommer i Trøndelag, og vi ruller frem grillmobilen, jekker en øl og slår oss ned i Høyskoleparken og spiller boccia til vi går lei og begynner å kaste freesbee isteden. Vi sitter på pledd med solbriller og vifter med nakne tær og sier at "til uken skal jeg begynne å lese." Folk vi kjenner kommer forbi, gamle sanger driver gjennom luften og det finnes ingen bekymringer. Det er fint.

Det er snart eksamen, og jeg er glad for at jeg for en gangs skyld klarer å konsentrere meg ganske godt når jeg først kommer meg inn i skyggene og inn på biblioteket. Det er ikke så mye som får tankene til å drive avsted, utenom drømmen om sommer i Sandefjord, ikke noe guttefjas som får meg til å se drømmende ut i luften, eller pille istykker viskelæret mitt i ren frustrasjon over teite ting jeg har gjort i fylla.

Men enn så lenge sitter vi i parken og ser mot solen, kjenner det varme i kinnene og strekker frem de vinterbleke leggene. Og jeg tror dette er starten på en sinnsykt bra sommer.