Stor skuffelse på Stockfleths

Det er kjipt å være en sånn sur kunde som klager og whiner. Du prøver jo bare å gjøre jobben din så godt du kan. Kanskje er du også en ubrukelig sommervikar, kanskje er du bakfull. Jeg er fullt klar over alt dette, og jeg prøver å være grei. Som oftest.

Men når jeg har stått og lest på menyen deres at dere har iscortado, jeg har bestilt det på cafeen din fire ganger før (blant annet av fyren ved siden av deg), internettsiden deres "slår et slag for iscortadoen" deres, og du ser på meg som om jeg har bestilt en cortado med lamamelk fra Andesfjellene, og du lurer "jaha, og hvordan har du liksom fått den servert her før?", jeg guider deg gjennom hvordan du skal lage den, og du allikevel presterer å gjøre det feil (pappkopp istedenfor plast, itno sukker og lettmelk istedenfor H-melk), beklager, men da blir jeg litt grinete.

Min eneste hevn var at du slo inn feil pris, så jeg betalte 5 kr mindre enn ellers. Der fikk du den, liksom.

Working Class Hero, part 3

Det hender seg folk ringer og lurer på hvordan de ligger an i køen, eller vil melde en endring, eller noe annet jeg må skrive på saken. Da ser man også initalene på den som har vært inne på saken før.

I det siste har jeg fått veldig mange saker med initalene til han kjekke på jobben, som jeg ikke en gang har turt å hilse på, bare smugtitter på. Lurer på om det er mange fordi Noen prøver å fortelle meg noe. Eller om jeg bare legger ekstra godt merke til det når det er hans bokstaver. Eller om han bare får masete kunder som vil sjekke status.

Eller om jeg burde begynne å sosialisere mer igjen. Förbannad vara att starta 0700, jeg blir jo helt ødelagt!

Working Class Hero, part 2

Igår så jeg at en med samme navn som eksen min hadde ringt oss for hjelp. Det er omtrent 30 stykker i Norge som heter det samme som ham, og det her var i en annen landsdel enn han bodde i sist jeg så ham, så det var nok ikke ham. Men om enn for en liten stund, så godtet jeg meg litt over at tanken om at han stod fast et sted utenfor Haugesund og hadde fylt bensin på diesel-leiebilen sin.

Humre. Så ringte telefonen igjen.

Working Class Hero

Det var den dagen...
...jeg kjøpte meg hvite sko for skattepengene og drakk iskaffe på Fuglen før jobb.
... en av mine favoritt-eks-politikere ringte inn og trengte assistanse.
... ventilasjonsanlegget var ødelagt og det var 29 grader inne på kontoret selv kl 2030 på kvelden.

Alt i alt, en helt okå dag.

Åpningsreplikken du kan få billig av meg

Trikkestoppet på Olaf Ryes plass, lørdag kveld kl 2355. Ung kvinne i kattekjole og ballerinasko venter på trikken med kakeboks fra Deli di Luca i hendene, omringet av glade og mer eller mindre fulle folk.

Skallet mann, liksom tilfeldig: "Fordi du er den du er!"
Ung kvinne: "Hæ?"
Skallet mann, igjen: "Fordi du er den du er. Det står på kakeboksen din."
Ung kvinne: "Åja. Ha. Ha."

Ung kvinne snur seg bort og har ikke tenkt å fortsette samtalen. Skallet mann har.

Et kvarter senere går han av i Brugata etter å ha lagt ut om seg selv og sin eminense, og jeg har fortalt at jeg heter Karina og går kjemi på fjerde året.

Klarer ikke helt bestemme meg for om det var underholdende eller om jeg må få ladet iPoden min snarest.

Farmor og meg

Grandma and me, originally uploaded by humerfelt.

Farmor er den kuleste damen jeg vet om.

Aftentur

cortado og sushi - menneskene jeg er så glad i

første dag på jobb - fine familien min

gamle minner - nye sko - rusletur gjennom strøkene jeg elsker

The Shins - The Long Blondes - The Blow - The Little Hands of Asphalt - etc

klar for en lang sommer. her.