La monotonie

Det går liksom i matte, kaffe, matte, kaffe, hus, matte, kaffe, dårlige vitser og matte for tiden. Jeg ser integraler overalt. Jeg drømmer i cosinus-bølger. Alt som kastes, får en vektor jeg kan regne videre på. Jeg beregner sannsynligheten for at akkurat jeg skal slå fingrene i skarpe kanter, og den er større enn de andres. Det er forferdelig, selv om det er litt deilig å bare synke inn i et fag og la seg absorbere helt.

Matte, kaffe, matte, kaffe, matte, kaffe, matte, kaffe. Alt i samvær med Ruben og Fride. Det lover godt at vi ikke er lei av hverandre etter så mye samvær...

Billedbevis på at jeg har vært nord for Polarsirkelen

Vi ankom Unstad ganske sent på kvelden, etter å ha kjørt 500 km fra Tromsø. Jeg syntes det var kjempelangt (vi snakker Oslo-Trondheim, sånn for sammenligningens skyld), men tromsøfolket syntes det var helt ok. Iallfall, når du kjører til Unstad, kjører du en tunnel gjennom fjellet, og når du kommer ut, er det dette du ser. Det er helt spektakulært. Bukten vider seg ut, det er plass til fire gårder, ca 100 sauer og ti hester, samt de tretten fastboende, og oss fjorten surfere, mellom høye fjell og havet som står rett inn. Neste stopp: Grønland.

Erle og jeg er klare for bølgene. Her snakker vi full bade-burka, 5 mm våtdrakt, sko, hansker og hette. Og 5-6 grader i vannet. Vi har gledet oss til dette i et år, og kan ikke vente med å komme oss uti!

Jesper er Erles kjæreste, og han innehar en sunn skepsis til det å skulle bade i flere timer i våtdrakt, kun med en liten planke som hjelp. Men han ble flink til slutt!

Andre dagen var det ingen bølger, så da gikk vi på fjelltur istedenfor. Dette var lagunen vi kom til etter å ha kjempet oss over myr, snø og stein. Dvs, jeg kjempet, de andre spaserte, og jeg følte meg i skikkelig dårlig form. Etter hvert innså jeg dog at det er litt forskjell på medisinstudenter med fjelltopper i hagen og strenge treningsregimer, og meg, og jeg konstaterte med at jeg i det minste har bedre musikksmak og estetisk sans enn dem.

Vi griller på engangsgrill. Ikke sammenlignbart med grillmobilen, men det er alltid godt med svidde pølser og marshmellows, og det er hyggelig å bli kjent med nye folk! Alt i alt var det en særs vellykket tur, til tross for litt lite bølger. Men masse fjell, masse kos, masse sjø, masse god mat og masse andre bra ting. Hurra for TSI Surf!

Innimellom leser jeg faktisk til eksamen

Mamma var her i to dager, og det var ordentlig fint. Vi har vært litt turister, men mesteparten av tiden var vi skikkelig kule. Det er sånn det skal være å ha mamma på besøk, solen som skinner, nye sko på bena og utrolig teite internvitser. Steder vi var: Gløs, Samfundet, Klæbuveien, Bakklandet, Tyholttårnet, Midtbyen. Ting vi gjorde: spiste mat og kjøpte sko. Og skremte livet av mamma på Samfundet, "dere tenker ikke så mye på HMS, gjør dere?" Målte benlengde. (Jeg vant overlegent, takk for gode gener, pappa!) Ting vi så: en Hjort, en leilighet, en storartet utsikt fra Tyholttårnet (selv om jeg ikke fant Dragvoll), mine venner, mine steder. Tror mamma var fornøyd, jeg er såklart kjempefornøyd med litt besøk!

Nye sko - veldig fint med mor på besøk... (Jeg er glad i deg for mer enn bare skoene altså.)
Ellers innser jeg at jeg kanskje ikke er en veldig god fotograf kl 0840 søndag morgen med mobilkamera.

Igår kveld satt vi (som så ofte før) i parken og grillet. Ettersom mamma hadde fylt opp kjøleskapet, var det full feinschmeckerkost på meg: grillspyd med scampi, laks og grønnsaker, fruktsalat og cava. Jeg skulle ønske det alltid kunne være sånn: bekymringsløse sommerkvelder, med gode venner og grill, sitte barbeint på løvepleddet og kjenne på en potensielt gryende sommerforelskelse jeg skal la seile sin egen sjø til etter fredag en gang. For på fredag er det faktisk eksamen, så da er det full Skjerpings (haha...ha...) i seks dager, før jeg trekker i bunad og feirer nasjonaldagen med god samvittighet.

Sand overalt

Surfing i Lofoten i helgen var helt sinnsykt bra! Herregud, som jeg koste meg! Highlights: Sol, høye fjell, bølger, longboards, kjekke surfegutter, Nordlandspils, fantastisk mat, strålende utsikt, bilturer med høy musikk, grilling i fjæra, nye venner, sjokolade, fjas, ERLE og bare glede og stas alt sammen. Kom hjem med flere skjell til samlingen, sand i alle lommer, sokker og sko, klamydia i vesken og et par færre matteoppgaver å regne. Muligheter for bilder senere...

Akkurat nå skal der drikkes champagne.

Lykkelig nå

Det er så deilig å endelig ha musikk i ørene igjen. Etter en vinter i stillhet kan jeg endelig høre på det jeg vil, når jeg vil, utforske, oppdage, elske gamle helter. Fantastisk. Nå kan festivalsommeren komme! I tillegg tjener jeg penger på å drive med lys for tiden (sjekk ut mine venner på Nattrock), og det er nesten like kult som at jeg stikker til Lofoten på torsdag for å surfe med Erle. Hurra for livet! (Det er lenge til eksamen, er det ikke?)

Parkliv

Det er sol og sommer i Trøndelag, og vi ruller frem grillmobilen, jekker en øl og slår oss ned i Høyskoleparken og spiller boccia til vi går lei og begynner å kaste freesbee isteden. Vi sitter på pledd med solbriller og vifter med nakne tær og sier at "til uken skal jeg begynne å lese." Folk vi kjenner kommer forbi, gamle sanger driver gjennom luften og det finnes ingen bekymringer. Det er fint.

Det er snart eksamen, og jeg er glad for at jeg for en gangs skyld klarer å konsentrere meg ganske godt når jeg først kommer meg inn i skyggene og inn på biblioteket. Det er ikke så mye som får tankene til å drive avsted, utenom drømmen om sommer i Sandefjord, ikke noe guttefjas som får meg til å se drømmende ut i luften, eller pille istykker viskelæret mitt i ren frustrasjon over teite ting jeg har gjort i fylla.

Men enn så lenge sitter vi i parken og ser mot solen, kjenner det varme i kinnene og strekker frem de vinterbleke leggene. Og jeg tror dette er starten på en sinnsykt bra sommer.

GS ser meg

Som konstatert så ofte før, Trondheim er en ganske liten by, og faren for at du treffer noen du kjenner på gaten, er skyhøy. Det er sjelden jeg kommer meg et sted uten å ha sagt hei tre-fire ganger på veien, men nå i det siste har det blitt helt ekstremt.

Jeg ble venn med Einar og Nils Christian i virkeligheten og på Facebook rett før påske, og via Facebook oppdaget vi at vi er så godt som naboer. Jeg har aldri sett noen av dem på Bakklandet i de syv månedene jeg har bodd her. Det var frem til nå. Nå treffer jeg Nils overalt og ingensteder, og jeg kan ikke bevege meg på cafe, eller ut om morgenen for å kjøpe brød og melk, uten å treffe Einar. Opplevelsen som topper det meste, var å treffe Einar klokken fem om morgenen på vei hjem fra Samfundet, hvorpå han kan fortelle meg ting jeg ikke kan huske å ha gjort, fra en fest i februar. Dagen min er rett og slett ikke komplett uten at jeg har truffet Einar, Nils eller begge to, det har nå blitt såpass rutine å snuble over en eller to av dem at det kan likestilles med å pusse tenner eller drikke kaffe til frokost. 

Kort oppsummert: Dette er første gangen i mitt liv jeg synes det er på sin plass at jeg føler meg overvåket.

Derimot er det godt mulig det også bare er finværet som gjør at vi henger ute alle sammen, eller at jeg har havnet i en litt ufin mastergradsstudentrytme, eller at det er sånn det går med husfolk. Og så føler jeg meg jo litt kul som alltid kan vinke til noen da.