mandag 20. februar 2012

Men det er februar og selv om det er lyst til langt etter fem så er det fortsatt vinter. I Sverige sier man visst at det er i tiden frem mot fettisdag (altså imorgen) som er den tiden av året flest er deprimerte, vinteren som aldri slipper taket og alt man drømmer om er å kunne sykle til skolen og kjenne solen i ansiktet.

Treffer folk på krogen som spør om jeg savner Norge, og jeg svarer som vanlig at "Nej nej, Sverige er jo som Norge, bare litt bedre." Men jeg lyver, hele kroppen stemmer i meg at "Åååååh idag hater jeg Sverige!  Jeg skiter vel i köttbullar og tunnbröd og ishockey og hipstersvensker som ærlig talt ser ganske teite ut på håret, jeg vil til en hverdag i et by hvor jeg alltid treffer folk jeg kjenner på gaten og hvor vennene aldri er mer enn et kvartal unna. Jeg vil ha dyr kaffe på Dromedar og røyka laks og toilldag og spontantfyll på Samfundet. Jeg vil hjem til Trondheim!"

Åååååh bare litt til og så er det mars. Litt til. Litt til. Og så kan jeg begynne å leve igjen.

4 kommentarer:

Siri sa...

Jeg er sjokkert! Hva skjedde med trondheimssyken?! Er du kurert?

astrid sa...

Vel, spør meg igjen 1. mars og så kan vi jo se hvor landet ligger da! Mest sannsynlig i Sverige. Men det må vel være lov å ha litt hjemlengsel innimellom for det?

aDeLiNe sa...

"Sverige er jo som Norge, bare litt bedre" UNNSKYLD?!?!?!

Maria Amelie sa...

Åh kjære deg! Håper du har det bedre siden den posten. I Norge har det vært sol, kaffen er fortsatt dyr og vi kjent folk sitter på fast jobb eller hjemme, og er svært lite i gatene. Nyt studietiden:-) klem