Sketches fra Hove

Jeg innser at jeg aldri kommer til å skrive en ekte Hove-post hvor jeg legger ut om alt som skjedde og forteller det i detalj på en fin måte. Derfor følger isteden highlights fra notatet "Hove notatbok" på mobilen.

- jeg får en øl og et par nye venner, og jeg blir gjenkjent av en fyr fra Samfundet jeg åpenbart har snakket med, men ikke bitt meg merke i. Pinlig! Men det er sol og øl og alle er glade.
- søster og jeg går tur i matchende regnjakker og forteller hverandre hemmeligheter. Festivalen starter imorgen.
- dønninger på en rullesteinsstrand... for en fin lyd!
- ny musikk å elske: The Black Kids. The Teenagers. Vi danser med såre føtter, men det er verdt det.
- en fremmed gutt kommer bort til meg, klokken er kanskje fem om ettermiddagen og han har gul bukse og en t-skjorte hvor det står "Jackie did it". Han drar i min blå t-skjorte for å se på trykket, gjenkjenner bandnavnet og gir meg tommelen opp. Bra band! The Wombats.
- og det er favorittbandet mitt, gladsangen og verdens skjønneste tekniker som danser backstage. Mamma ringer og forteller meg sensuren på eksamen (det gikk superbra!), jeg blir tilbudt jobb som runner på Leonard Cohen, og verden er bare sinnsykt grei med meg.
- perfekt lykke. To pils, en glad sjef, godmusikken, gamle samfundetbekjente og nye folkenvenner, soloppgang, det blir ikke bedre.
- Blood Red Shoes og en brisen Matias Tellez. Moro.
- vanligvis danser jeg ikke, og jeg danser ihvertfall ikke til elektro-musikk. Men nå danser jeg, jeg danser tullemoves og tenker at indiekids kan da virkelig ikke danse, men noe må jeg ha gjort riktig, for dette gikk jo fint.
- gratis kaffe! Bakfull, men gratis kaffe løser det meste. Følte meg som verste bakfulltrollet da jeg kom bort, men ble gjenkjent før jeg var nær nok til å se hvem jeg ble gjenkjent av og etter litt koffein og småprat, var formen på vei oppover.
- Yesayer, the Raconteurs, sliten i føttene og i hodet. Trenger desperat en sofa! Stikker backstage og slapper av, koser meg med sykt bra folk og DJ-musikk i bakgrunnen. Digg! Hjem og sove nå.
- Babyshambles kom ikke. Ikke overrasket, bare irritert.
- på National Bank-konsert, og så nær lykken som mulig. Det er gamle og nye sanger, "baby you and me are just a coincidence" og jeg er så glad! Jeg er sliten, men enormt glad. Jeg har tatt ut øreproppene og danser edru.
- og så er det over. Jeg forlater nye venner etter tre klemmer og et "vi sees", ser soloppgangen og kryper inn i teltet for aller siste gang på en stund. Fine minner.

Alt i alt en særs vellykket uke, selv om åtte dager i telt er litt stivt. Greit nok oppsummert av en ny venn: "Veldig bra festival, men den varte en dag for lenge, for idag har det ikke vært så mange bra konserter og alle er skitne, bakfulle og har lyst til å tisse på en skikkelig do."

(Ingrids fortellinger fra både under og etter festivalen, kan du lese her)