Dagen før dagen

Kjøleskapet er fullt, huset er pyntet, alle gavene er pakket inn, jeg har sett Love Actually, hørt Sufjan synge julen inn, kakene er bakt, lysene er tent. Det eneste som mangler er å stryke bunadsskjorten. Så er alt klart.

Siste trikk mot sentrum

Slår aldri feil når det kommer til god humor for oss mindre drita en fredagskveld.

Gutt med eplecider og pubertalt fjes: "Skål da!"
Jente med glitterstrømpis: "Neei."
Gutt: "Åååh, du skal ikke ut?"
Jente: "Nei du, jeg skal hjem til kjæresten min."
Gutt: "Jeg kan bli med jeg!"
Jente: "Til kjæresten min? Du tror ikke det blir litt rart?"
Gutt: "Nei nei, vi blir bestiser vi to, vett."

Gutt med rød dynejakke til to jenter som ikke har begrenset seg på foundationbruken: "Jeg tipper dere to er kjærester på Facebook... skriver en blogg sammen hvor dere skriver om klær og gutter og sånn... og at dere er født i 1993"
Jentene: "Fnisfnisfnis, JAA!"

Julefestivalen 09

16. desember: St. Helen @ Brukbar (Trondheim)
18. desember: My Little Pony / Little Hands of Asphalt / Koret @ Parkteateret
19. desember: Go Fandango / Hiawata! / Cold Mailman @ Revolver
20. desember: William Fitzsimmons @ Garage
1. januar: Moddi / Therese Aune / Einar Stray @ Månefisken

Vil du være med, så heng på!

E N S E M B L E

Våkner til en telefon som bråker om konsert og alkoholinntak. Mumler ja, ergh, vet ikke, jaja, snart, legger på, lurer på hva som egentlig skjedde. Finner seg selv med putemerker i ansiktet, fullt påkledd, sovende i en seng dekket av rene klær, på et rotete rom dominert av en IKEA-pose full av papp og bøker om mur.

Vi har levert, og nå starter livet igjen. Klikk på plansjen for å se hva Tarjei (fine, flinke Tarjei!) og jeg har bedrevet tiden med innimellom kaffekonsumering og musikkprat. Vi er kjempestolte av resultatet, og venter i spenning på hva sensor kommer til å si på mandag!

To dager til innlevering

Produksjon: Tegne snitt, plan, skisser, diagrammer. Photoshop / InDesign. Scanne, printe, rescanne.

Middag på tegnesalen for x-te dag på rad. Variasjonsmønster: Fjordland - Rett i Koppen - nudler. Idag glemte jeg å skaffe papptallerken, så da fikk boksen lov å bli teipet sammen til tallerken også. Legg merke til posene under øynene.

Men for all del, vi blir ferdige vi.

Innspurt

Vi begynner å nærme oss innleveringsdatoen. Det er 4H-blyant, reduksjonsstav og tracer. Det er capa, kniv og modellering. Det er Rett-i-Koppen til middag, Walters mandler for å holde motet oppe og kaffe hele tiden. Vi har ikke vært å se utenfor aksen skolen-sengen på et par dager (med unntak av min lille eskursjon til Dragvoll for å ta 7,5 studiepoeng i psykologi). Men det er greit. Vi er fortsatt synk, vi er i rute, og vi sover mellom 6 og 8 timer hver natt.

Tirsdag skal det leveres, onsdag skal det flikkes og endres, torsdag skal det plottes og fredag er det vernissage. Da slår vi dørene opp og ønsker velkommen til Tarjei og Astrids teaterskole på Bakklandet. Gled dere!

Noen ganger

Noen ganger vet man bare at det kommer til å gå bra. Som når man sitter i en sofa på Brukbar i slutten av oktober og ikke kunne brydd seg mindre om bandet som spiller og om lyden er dårlig, selv om det er det man snakker om. Som når man drikker te og hører på the Smiths og det er høst og mørkt ute. Som når man sitter rett under taket i Storsalen og titter på de som jobber, og der nede ser man en tynn gutt med band-t-skjorte og alt for mange nøkler.

Som når man går nedover gaten et par uker senere med en annen hånd i sin hånd og vet at det har gått bra. Denne gangen gikk det bra.

I tøfler igjen

Det er umulig å unngå, det er den tiden på året igjen og det er bare å tømme Moleskinen for andre avtaler enn ARKITEKTUR 3: EKSAMENSPROSJEKT. Tarjei og jeg har slått hodene våre enda mer sammen enn tidligere i semesteret, og jobber nå som én (sinnsforvirret? tvekjønnet? kaffetørst?) person. Vi er i synk, vi er sånn ca i rute og foreløpig klarer vi oss ganske greit. Tror vi. Imorgen er det delgjennomgang, så da får vi vite om det stemmer eller om det bare er inni hodene våre alt er riktig.

Plassering av volumer på tomten med bearbeiding i Photoshop. Eyecandy til gjennomgang som vi satser på at slår an. Tomten vår er forøvrig parkeringsplassen rett ovenfor 7-11 på Bakklandet, hvilket betyr at alle tomtebefaringer ender opp med kaffeskitzing på Dromedar.

Vi har valgt oss tegl som materiale, og endelig har jeg fått bruk for min materialsamling på Flickr. Foreløpig vet vi ikke så mye om hvordan vår tegl kommer til å se ut, men den blir helt sikkert fin.

Hva det skal bli, spurte du? Stay tuned!

Hverdag

Livet er like morsomt, bare litt mindre intenst enn tidligere i høst. Det er mye jeg vil si, men jeg vet ikke helt hvordan. Det skal blogges skikkelig snart, men ikke akkurat nå.

Enn så lenge: mitt liv er førsteklasses. Jeg har det topp!

Hell i uhell

Jeg forstuet foten etter en litt lei kombinasjon av vin, høyhælte sko og en rampe
Og vips måtte jeg ta den pausen fra Livet jeg burde ha tatt for lenge siden
Kom meg jo ingen steder når jeg er halt og har en ankel som ser ut som en lilla appelsin

Hvem hadde trodd at det var så digg å ligge på sofaen
(Med foten høyt og bandasjert)
Spise sjokolade, drikke te, høre på Chopin og lese Norsk Murarkitektur?

Tror jeg må skade meg mer.

The great escape: Bergen

Av og til kan det bli litt mye av UKA, selv for en ihuga entusiast som meg. Derfor tok jeg med meg en litt tett nese, skissebok, paraply og en fin kjole til Bergen i helgen for å gjøre litt andre ting enn trønderfest og hybelfyll. Enkelt og greit. Tarjei skulle egentlig vært sidekicken min, men holdt sengen i barteland istedenfor med influensaen sin. Synd for ham! For Bergen var gøy!

Obligatorisk stopp på Bryggen i Bergen. Dette er utsikten fra en cafe som heter Sakristiet, hvor jeg fikk verdens beste kaffe med melk (seriøst. Så himla god da.), pratet kaffetull med fineste Magnus og baristaen Jan, som ifølge ryktene lager Bergens beste kaffe. Men Sakristiet altså, gå dit.

Midt i Bergen fant jeg plutselig Paris hengende på veggen, og da ble jeg ganske glad. Mesteparten av tiden gikk jeg bare rundt og virret, uten kart eller ide om hvor jeg var eller hvor jeg skulle, men med tegnebok og kamera. Meget vellykket.

Det var fantastisk fint vær, slik det alltid er når jeg er i Bergen. Så da kan man sitte ute og lese og se på utsikten. Eller smugfotografere de som gjør det.

Cappuccino på Kaffemisjonen. Magnus begynner å bli farlig flink til å lage kaffe. Jeg fikk lest ut boken om ressursansvarlig arkitektur og følte meg flink.

Jeg var også på loppis med Marie og venninnene hennes. Loppisen var litt så som så, men vi har iallfall funnet antrekkene til Bergens nye store supergruppe, Applepop. Datarock er bare så last year.

Ellers har jeg drukket enda mer kaffe, danset 60-talls dansing på Landmark med Röyksopp, spist grøt med Maya og på generell basis hatt det helt ekkelt bra. Livet er godt når man har få planer, det dukker opp kjentfolk og gratis kaffe overalt, tiden går i akkurat passe tempo, og man ikke skulle ønske man var på trønderfest en eneste gang.

Flere bilder her.

Oppdagelser / manifest

I det siste har jeg oppdaget to ting med Livet jeg synes er verdt å dele. Den ene handler om de rundt meg, og den andre handler om meg selv. På sett og vis henger de sammen.

1 ) Jeg vil være et fantastisk medmenneske, jeg vil se mine venner, jeg vil gi dem omsorg, klemmer, oppmerksomhet og kake, jeg vil være den man kan ringe til midt på natten.
Jeg vil gi deg troen på deg selv, jeg vil vise deg en flik av magi, jeg vil at du skal forlate meg og føle deg mer verdt enn da du traff meg.
Jeg vil dele mine gleder, min latter, min kjærlighet, så også du blir varm og lykkelig inni deg. Jeg vil overføre så mye godhet jeg kan, når jeg legger armene rundt deg.

2) Jeg vil være meg selv. Jeg trenger ikke være best til noe, for det er nok å bare være meg. I noen sammenhenger kan jeg være flinkest med verktøy, i andre sammenhenger kan jeg kunne mest om musikk. Jeg trenger ikke bruke tiden min på noe jeg ikke liker fordi jeg tror andre liker meg bedre om jeg gjør det. Det holder å bare være Astrid.

Er det rart jeg er fornøyd for tiden?

Mitt liv er fabelaktig

...En dans fra revy til konserter til vernissage til jentemiddager til besøk hjemmefra til kos til sene kvelder.

UKA 09: SKABARÉ

ska bare på premiere
ska bare på fest
ska bare lyse på Pirum
ska bare sove lenge for første gang på tre uker
ska bare drikke cava
ska bare gå i kjole
ska bare utsette skolen litt
ska bare få gode klemmer
ska bare løpe rundt i høyhælte sko
ska bare se en million bra band på Knaus
ska bare gå hjem kjempesent
ska bare en tur til Bergen
ska bare henge rundt med fine venner
ska bare drikke kaffe
ska bare ha det godt over gjennomsnittet bra
ska bare se revyen igjen og igjen og igjen
ska bare plinge

Det er oktober, det er UKA, og livet er godt å leve.

This is where I live

Trondheim må være det eneste stedet i verden hvor man kan være på vei fra A til B ca 0130 på en mandagskveld og treffe tre mennesker underveis: Alle er kjentfolk.

Sier det mest om døgnrytmen til meg og mine venner, eller strekningen jeg beveger meg?

Sofaprat

JT: Hva er likheten mellom en sofa og en stol?
Ø: Ingenting.
JT: Hvorfor?
Ø: Fordi. Sofa: Bra. Stol: Nei.

E: Hva skiller en sofa og en stol?
JT: Alt.

M setter seg på en stol ved siden av oss i sofaen.

JT, Ø og E i kor: Nei!

Humøret er med andre ord på topp et lite stykke ut i byggeperioden! Internhumor + overtrøtt + bakfull gjør susen.

Bare innom for å sjekke at ovnen er skrudd av

Det er den siste fridagen min. Jeg hører på musikk som minner meg om bra dager, jeg ser folk helle kaffe fra to meters høyde mens vi roper "høyere! høyere!", jeg går på konsert og ser på alle mine vakre venner, jeg leverer neste ukes øving i varmelære, jeg danser i høyhælte sko, jeg smører matpakke, jeg tar på verneskoene.

Ikveld. Ikveld begynner det: byggebyggebyggebyggebygge øløløl byggebygge øløl byggebygge galla byggebygge stress!!stress! premiere!

Bare innom for å vanne plantene

...og informere alle venner og kjente i andre land og byer om at UKEprogrammet er ute: www.uka.no, så nå er det bare å finne ut når du vil komme på besøk for å henge ut på verdens lengste uke. Det blir bra!

Jeg gleder meg til premiere på UKErevyen, Je Suis Animal på Knaus, baristakurs, First Aid Kit på Klubben og Franz Ferdinand i Teltet, bare sånn of the top of my head.

Ladyhawke

Da: Øyanatt og god stemning på toppen av Oslo sammen med fineste Marie og halve Smuglesning.

Nå: bakgrunnsmusikk til et hektisk liv: UKA nærmer seg, bestegjengen har tatt opp tidenes kull, jeg prøver å lære tektonikk og bygningsfysikk på si.

Stop, you´re playing with my delirium

Det kiler i magen, er så mye på trappene nå. Hektisk høst, men jeg er så glad, akkurat nå, er så gira og klar, det eneste jeg trenger er tid til alt. Neste uke er det frem med arbeidsbukse og sveisemaske og så går det slag i slag i en salig blanding av bygging og ballkjole ut oktober.

En fordel med å være syk

Jeg har laget verdens beste blåbærkake! Den er så god at jeg kjenner at det kiler helt ned i tærne når jeg spiser den.

Og det beste er ... du vil ikke ha! Fordi jeg har influensa!

Øya 09: Kärlek och musik

På to intense dager på besøk i Oslo for å gå på Øya, har jeg opplevd mer enn jeg gjorde på to måneders ferie i Oslo.

Øya er... gamle venner fra Oslo, Trondheim og Berlin, det er den gode musikken jeg visste om og den gode musikken jeg oppdager, det er band man kanskje ikke hadde trengt å se, det er gode minner fra tidligere festivaler, det er pappglass med øl og økologisk mat, det er ivrige regnskurer og allværsjakke eller det er sol og Ray-Bans, det er nachspiel med vinyl, det er teknikerbekjentskaper, det er fine samtaler om arkitektur, det er kjole og Converse, og det er å se utover Oslo fra Stratos mens Ladyhawke spiller i bakgrunnen og man tenker at nå har jeg det sykt bra.

HER OG DER

Adeline og jeg har startet et nytt prosjekt: en billedblogg. To jenter, i hver sin by, med hvert sitt kamera.

Jeg synes du skal følge med på oss!

Working Class Hero, del 7

For å ikke snakke om det aller beste:

Ti minutter før jeg skulle gå hjem igår, ringte det en fyr som ville ha assistanse, men som ikke hadde dekning. Han ble rasende, på gebrokkent stavangersk, og forlangte å få tilbake pengene for medlemsskapet sitt snarest siden han ikke har fått det han har betalt for, blablabla. (Les villkårene dine!)

Jeg hørte på klagingen hans en stund, før jeg svarte, rolig og tydelig: "Beklager, men hvis du vil diskutere medlemsskapet ditt og eventuelt melde deg ut, må du ta kontakt med Medlemsservice på mandag. MANDAG."

Da er jeg long gone, for å si det sånn. Frihet smaker best når den føles så fortjent som nå!

Working Class Hero, del 6

Siste dagen. Aller siste dagen.


Og det er så stille. Det er fredag kveld, ingen ringer, ingen av de jeg har hengt med i hele sommer jobber, så jeg sitter her da, med tre fremmede. Orker ikke begynne på en ny "sååå... hvor lenge har du jobbet her da?" "Studerer du til vanlig eller?" og de samme svarene "Arkitekt ja... da er du mye på Operaen da, kanskje. Hehe." Jeg venter på den Vanskelige Telefonen som alltid kommer rett før du skal dra, som er nødt til å bli Ekstra Vanskelig idag siden det er siste dagen.

Alt i alt vellykket jobbing, fine folk, gratis frukt og penger jeg nesten ikke har rukket å bruke. Inntil jeg gjenoppdaget PayPal-kontoen min for noen dager siden. Så snart fylles postkassen min opp med de fineste ting fra Etsy!

Klar for Trondheim på mandag, Øya på onsdag og første helg hjemme på to måneder på fredag.

Typisk Oslo

På cafe. Måtte bare tegne litt. Eller skrive opp en sang.

"Working" Class Hero, del 5

Sommer gjør meg så herlig uproduktiv. Skal jeg på jobb rundt 15, kan du banne på at jeg ikke får gjort noe særlig før den tid. Jeg kunne gått på Arkitekturmuseet, Stenersenmuseet, DogA, Henie Onstad, Astrup Fearnley osv, slik det står i boken min at jeg skal gjøre i sommer. Jeg kunne ha ryddet rommet og vasket festivalskoene, jeg bare glemmer det hele tiden. Det hender at jeg rekker å treffe gamle venner, eller jeg rekker en kaffe i byen, såvidt. Late dager, altså.

Little by little, step by step, men jeg må si jeg gleder meg til semesteret er igang og jeg beveger meg i normalt tempo igjen.

Slottsfjell 09: skoene

Sommerens festivalsko klarte å holde seg relativt rene forbausende lenge. Helt til nachet søndag morgen.

Jeg har blitt en Vanskelig Kunde

Dagens offer: Java. En cafe jeg egentlig liker, om enn litt dyrt, de er flinke, cafeen er drevet av en arkitekt og de har supernice bakervarer.

Men altså, idag bestilte jeg en cappuccino. Den ble servert med store bobler - jeg kunne speile meg i dem. Og den smakte vondt. Brent, dårlig, litt sånn Ruben og jeg lagde dem i starten på FrancisFrancisen, før vi skjønte hvordan maskinen virket. Jeg hadde betalt 38 kr. Ikke fornøyd. Satt i vinduet og funderte litt. Klage eller ikke klage? Liker ikke være vanskelig, men liker ikke vond kaffe heller. Gikk tilbake til kassen.

"Åh, vil du ha en kaffe til?"
"Eh, nei. Jeg vil klage på denne."

Kaffen blir diskutert. Han smaker. Er enig, den smaker dritt. Han sier takk for at jeg klager, det er sånn han blir bedre, lager en ny, jeg smaker, den er god, han sier takk igjen og spør om jeg vil ha en biscotti til kaffen, og sier takk enda en gang.

Vanskelig Kunde = Bra Kunde?

Slottsfjell 09: en suksess

Det var...
hardt arbeid, fine folk, brødskiver med pålegg, MAlite og LED, sprø døgnrytme, verdens skjønneste teknikergutter som jeg håper jeg snubler over en annen gang, bra band, høy lyd, punktlighet, mobiltelefon som ringer til alle døgnets tider, frokost på Bare Barista med Jane Eyre, vakre gutter, ØL, nachspiel, sol, kos, og sinnsykt stas.

Nå har...
jeg ikke lenger fingeravtrykk på venstre tommel lenger, men desto mange flere gode minner.

Gleder meg til neste år allerede.

Stor skuffelse på Stockfleths

Det er kjipt å være en sånn sur kunde som klager og whiner. Du prøver jo bare å gjøre jobben din så godt du kan. Kanskje er du også en ubrukelig sommervikar, kanskje er du bakfull. Jeg er fullt klar over alt dette, og jeg prøver å være grei. Som oftest.

Men når jeg har stått og lest på menyen deres at dere har iscortado, jeg har bestilt det på cafeen din fire ganger før (blant annet av fyren ved siden av deg), internettsiden deres "slår et slag for iscortadoen" deres, og du ser på meg som om jeg har bestilt en cortado med lamamelk fra Andesfjellene, og du lurer "jaha, og hvordan har du liksom fått den servert her før?", jeg guider deg gjennom hvordan du skal lage den, og du allikevel presterer å gjøre det feil (pappkopp istedenfor plast, itno sukker og lettmelk istedenfor H-melk), beklager, men da blir jeg litt grinete.

Min eneste hevn var at du slo inn feil pris, så jeg betalte 5 kr mindre enn ellers. Der fikk du den, liksom.

Working Class Hero, part 3

Det hender seg folk ringer og lurer på hvordan de ligger an i køen, eller vil melde en endring, eller noe annet jeg må skrive på saken. Da ser man også initalene på den som har vært inne på saken før.

I det siste har jeg fått veldig mange saker med initalene til han kjekke på jobben, som jeg ikke en gang har turt å hilse på, bare smugtitter på. Lurer på om det er mange fordi Noen prøver å fortelle meg noe. Eller om jeg bare legger ekstra godt merke til det når det er hans bokstaver. Eller om han bare får masete kunder som vil sjekke status.

Eller om jeg burde begynne å sosialisere mer igjen. Förbannad vara att starta 0700, jeg blir jo helt ødelagt!

Working Class Hero, part 2

Igår så jeg at en med samme navn som eksen min hadde ringt oss for hjelp. Det er omtrent 30 stykker i Norge som heter det samme som ham, og det her var i en annen landsdel enn han bodde i sist jeg så ham, så det var nok ikke ham. Men om enn for en liten stund, så godtet jeg meg litt over at tanken om at han stod fast et sted utenfor Haugesund og hadde fylt bensin på diesel-leiebilen sin.

Humre. Så ringte telefonen igjen.

Working Class Hero

Det var den dagen...
...jeg kjøpte meg hvite sko for skattepengene og drakk iskaffe på Fuglen før jobb.
... en av mine favoritt-eks-politikere ringte inn og trengte assistanse.
... ventilasjonsanlegget var ødelagt og det var 29 grader inne på kontoret selv kl 2030 på kvelden.

Alt i alt, en helt okå dag.

Åpningsreplikken du kan få billig av meg

Trikkestoppet på Olaf Ryes plass, lørdag kveld kl 2355. Ung kvinne i kattekjole og ballerinasko venter på trikken med kakeboks fra Deli di Luca i hendene, omringet av glade og mer eller mindre fulle folk.

Skallet mann, liksom tilfeldig: "Fordi du er den du er!"
Ung kvinne: "Hæ?"
Skallet mann, igjen: "Fordi du er den du er. Det står på kakeboksen din."
Ung kvinne: "Åja. Ha. Ha."

Ung kvinne snur seg bort og har ikke tenkt å fortsette samtalen. Skallet mann har.

Et kvarter senere går han av i Brugata etter å ha lagt ut om seg selv og sin eminense, og jeg har fortalt at jeg heter Karina og går kjemi på fjerde året.

Klarer ikke helt bestemme meg for om det var underholdende eller om jeg må få ladet iPoden min snarest.

Farmor og meg

Grandma and me, originally uploaded by humerfelt.

Farmor er den kuleste damen jeg vet om.

Aftentur

cortado og sushi - menneskene jeg er så glad i

første dag på jobb - fine familien min

gamle minner - nye sko - rusletur gjennom strøkene jeg elsker

The Shins - The Long Blondes - The Blow - The Little Hands of Asphalt - etc

klar for en lang sommer. her.

Hint: spist mye is i det siste

Ca en gang i semesteret har jeg en Sterk Mening, som jeg passer på å sende inn til Dagbladet. Jeg har ikke noe særlig meninger om ting som ikke angår meg direkte, så en titt i arkivet viser at jeg enten mener ting om idioter på kaffebar, eller min egen eksamensvegring.

Så nå er det bare å gjette, mens jeg venter på å få gavekortet mitt på Platekompaniet i postkassen. Er det ikke egentlig ganske passé å gi bort gavekort på CD-er...?

Situasjonsnitt 1:200

Section 1:200, originally uploaded by humerfelt.

Synes på en måte det er litt bittert at den tegningen jeg er mest fornøyd med, er den minste. Men jeg har iallfall lært meg å tegne trær med contéstift.

Intermezzo

og nå har vi levert
cavaen er drukket

solen skal nytes
venner skal treffes
mat skal grilles
klær skal vaskes
og rom skal ryddes

og på onsdag faller sensuren.

Siste innspurt / siste rester

Stansted, januar 2009: "Hi, can I have... ten bags of dried mango, please? You see, I really adore them, but I haven´t found them anywhere in Norway, so yes, I am kind of stocking up on them..." Følte meg litt teit, men det var verdt det. Og så sparte jeg et par-tre poser til en gang jeg virkelig trengte dem.

NÅ.

Gløshaugen, mai 2009: Produsere alt materiale. Høre all musikken på iPoden. Drikke enda mer kaffe. Ha reservepult på EL i tilfelle det blir for mye støy eller for lite strøm på tegnesalen. Og spise tørket mango. Digg!

Idag skal jeg ikke bli arkitekt

Akkurat idag skulle jeg gitt hva som helst for å gå på andre året på en bachelor i fransk på Dragvoll. Eller sitte og lese til 3. avdeling juss i Oslo.

Prosjektet og jeg... er ikke så gode venner. Men det er vi sjelden for tiden. Det er sikkert litt som å være gift: man er nyforelsket i starten og får aldri nok av hverandre, men så etterhvert, som man vokser og blir bedre kjent, ser man dårlige sider ved hverandre og bruker mesteparten av tiden på å irritere seg over skjevheter og uvaner man ikke får unna. Av og til ser man det som gjorde at man forelsket seg til å begynne med.

Jeg ser ikke det idag.

Mest sannsynlig ser jeg det ikke før noen dulter meg i siden og sier "fytterakkern! bra mann! eh. jeg mener. prosjekt." og minner meg på hva jeg elsket da jeg begynte, hva jeg jobber med hver eneste dag, og hva som er resultatet, og at det potensielt er helt ok.

Ååååh, jeg vil ut i solen.

17. mai i Trondheim

17. mai at Samfundet, originally uploaded by humerfelt.

Nå er det tradisjon: øltest og festligheter 16. mai med bestegjengen - champagnefrokost med bra folk - slacke rundt og spise dyr, dyr is - grilling og hvitvin i bakgården med de som måtte finne på å ramle innom - Festmøtet på Samfundet og et spedt forsøk på fest og moro etterpå.

Det er ikke Kongen på Slottsbalkongen, men det er ikke så dumt det her heller.

Different different but same same

• gammel ("retro" / "vintage") jakke fra mammas skap eller loppis - check
• trange olabukser av merke type dyrt - check
• Slitte Converse-sko - check
• dyr skinnveske kjøpt på studietur - check

Føler meg fryktelig spesiell her jeg prøver å skille meg ut blant alle de andre, liksom.

Midlertidig flyttemelding

Den offisielle starten på eksamensperioden kommer først når Sniffkoppen flytter inn i tegneskuffen.

Übermensch, liksom

Lang to-do-liste.

Litt lenge til fristen på Prosjektet gjør at det føles okå enn så lenge.

Italienskeksamen drar seg nærmere fortere enn jeg får lest.

Har skapt en slags kaoskontroll i å ligge litt på forskudd med ting som ikke er så prekære, men som likefullt må gjøres.

Våkner hver morgen senest 0800 av solen som står opp over EL-bygget: vekkerklokke unødvendig.

Digresjoner og kaffepauser har man tid til enn så lenge.

Klatring også. Mye klatring.

Klarer til og med å holde mynteplanten i live.

Politimester Bastian is back

Kardemomme by, originally uploaded by humerfelt.

...og så går vi på konsert dere

Bob Hund - Bob Hnud - danse og svette i fin kjole - treffe alle de fine menneskene - rope og hoie - ekstranummer herfra og til månen - rom&cola - lete etter folket - perlekjeder og maske - hvor er hitsene daaaaa (argh)

Jose Gonzalez - stol og venninne - masse røyk og bare litt lys - fint lys sådan - vakre harmonier - introvert type - kos kos kos - cognac og sukker - franske vitser - siste vanlige kveld for meg på Huset i år

Kaizers Orchestra på Blæst - OH MY GAAAWD!! - skjulte hits - allsang - svett og hipp - danse - synge - litt tinnitus - urut å glemme øreproppene... - øl og mojitos - tight - intenst - Under Månen for siste gang - max potensiale i OW og én strobe (note to self) - rock, ompa, skrangle og generell lykke i det vi vandrer ut i den varme natten med litt fuktige sko og klam rygg

Yeah.

Etter en lat helg med gøyal bursdagsfest, caféturer, rusling på Bakklandet, Ila, sentrum og Solsiden, seiltur med nordnorske gutter, generell musikklykke og mye moro med franske besøket, er det ingen unnskyldninger igjen for å ikke starte på eksamensprosjektet snarest. Nå er det galleriet og meg i fire uker.

Something Special

Dette er en fortelling om nostalgi. Jeg har truffet Bigbang så mange ganger før, sett dem på konsert et utall ganger i Oslo, hørt istykker Poetic Terrorism på biltur da vi akkurat hadde fått lappen, tatt imot Greni en gang han stagedivet, hilst på ham på Øya en gang, elsket de gamle albumene og følt at de (iallfall av og til) har vært definerende for livet. Sånn var det på videregående: Det var Bigbang, og det var annen musikk. Enkelt.

Slikt endrer seg jo, man blir større, oppdager Myspace, får seg Spotify og en iPod full av annen hipp musikk. Men når Bigbang først skal spille på Samfundet, er det liten tvil om at jeg skal jobbe.

Kan man angre? Nei. Fantastisk trivelig produksjon, med fine Maria som tour manager og teknikere som bare smiler og ler. Småpratet med bandet etter konserten og jeg liker å tro at jeg nesten fikk dem med på å surfe. Nesten. Og det er stas å høre sanger jeg fortsatt kan utenat og jeg vet akkurat hva de kommer til å si og hvordan konsertene er bygget opp, men det er fortsatt topp. Og det er i Storsalen, fine fine Storsalen!

En konsert til ikveld. Yeah.

Høflig gjeng

vi er nok over gjennomsnittet både høflige og ivrige
vi førstisser
eller så er det det at vi ikke er så vant til forelesninger lenger
(det er jo så få)

men vi klapper altså etter hver forelesning vi har i et auditorium

Det spirer

Og så, snart, er det tilbake til Trondheim igjen, for første gang på noe som føles som altfor lenge. Jeg gleder meg til å legge meg i min egen seng, jeg gleder meg til å treffe alle de fine folkene jeg ikke har sett på evigheter, jeg gleder meg til å sette meg på plassen min på skolen og konstatere at det fortsattt er rotete i skuffene, jeg gleder meg til å vandre rundt i nye sko i et Trondheim som er klar for vår, jeg gleder meg til å være tilbake på Samfundet, jeg gleder meg til å lage kaffe, egg og bacon med samboerne, jeg gleder meg til å stikke innom Stella Snella, jeg gleder meg til å åpne min egen Mac igjen med mitt eget rot på, jeg gleder meg til å bane meg vei på Stripa kl 12.

Eksilet har gitt meg tid til å planlegge alt som skal gjøres før semesteret er over: Nå skal det bli buldring sent og tidlig, nye joggesko som skal innvies, et garderobeskap skal kjøpes og monteres, et annet skal males og shines opp, grillings i parken, den spede starten på UKE-jobbing, lese Harry Potter på italiensk, gå til legen og tannlegen for å sjekke at alt virker og at det fortsatt er null hull, begynne på eksamensprosjektet (!!!), jobbe på konserter igjen, prate, drikke mojitos på SS på torsdager, lese, drikke kaffe på tegnesalen og på Sito, levere selvangivelsen, finne sommerjobb, sove. Og så får vi jo se hvor mye av dette som lar seg gjennomføre på de åtte ukene som er igjen av semesteret.

14 kg -> 27 kg

Tre uker. Den tiden det tar for bagasjen min å bli nesten dobbelt så tung, og formere seg fra å være en sekk til å bli en veldig full sekk og en like full bag. Forklaringen kan finnes i:
- å ha med seg et kilo parmesan hjem. Mannen i butikken trodde vi tullet da vi (til sammen) ville ha to og et halvt kilo parmesan. Vakuumpakket. I 500 grams porsjoner.
- å kjøpe to par sko. Og litt klær.
- å gå bananas i Bialettibutikken: fra nå av er det ingen tvil om hvem som har tegnesalens kuleste kaffe.
- å kjøpe absurde mengder skissebøker i Assisi.
- å klare underverket å ikke miste noenting.

Spørsmålet nå er: klarer jeg å slanke bagasjen på en uke i Oslo/på hytta, eller blir den bare enda tyngre?

Du vet du går arkitekt når...

...lærerne dine kommenterer tekniske tegninger etter en halvflaske vin og litt campari.
...karakterskalaen din, ved vurdering av skissebøker, består av følgende symboler: fisk - fot - skilpadde - mark. (Jeg fikk en skilpadde med mark på skallet.)
...alle tegningene har kaffe/rødvin/parmesan/olivenolje-flekker.

Åh, livet i Italia er bare flott altså.

Ut i verden

Tirsdag: Oslo
Onsdag: Milano
Torsdag: Venezia
Lørdag: Assisi
Om en stund: Siena
Så: Firenze
Tilslutt: Milano
En uke i: Oslo

Tilbake i Trondheim om en måned. Sakte men sikkert fylles sekken med tegnesaker, skissebøker, kamera, sitteunderlag, målebånd, viskelær og klær.

Si ifra hvis du vil ha kort! Jeg har ambisjoner om å tegne vakre kort til alle som sender meg adressen sin.

Fra avtaleboken

Francis Kere poster, originally uploaded by humerfelt.

www.kere-architecture.com

Ser lovende ut! Og så har jeg vært flinkis og laget plakat i InDesign, for aller første gang, og tapetsert AB-fakultetet med den.

Dagens skuffelse

Aldri så entusiastisk som da jeg oppdaget at det stod DO NOT PANIC på den nyinnkjøpte røykvarsleren

Aldri så skuffa som da jeg innså at det egentlig stod DO NOT PAINT

Tøvær

Det var masse snø i Trondheim, 20 cm pudder dekket byen i et mykt teppe i flere dager, vi tråkket små stier gjennom Høyskoleparken og akte hjem fra skolen i mykt mykt pudder. Så kom tøværet, og så frøs det igjen. Og nå er det som det alltid er her, lange flak med is dekker asfalt og bakken ned fra Gløs er livsfarlig, så vi går rundt isteden, og kommunen strør alt for lite og alt for sent. Men dagene blir lenger og lenger, og prosjektet mitt ser ut til å bli en flytebrygge, så skalafigurene og jeg drømmer om sommer og bading, og om tre uker er jeg i Italia. Jeg kan ikke vente.

Den gang da.

Hei mamma!

Jeg lever!

Så vet du det.

En utfordring

The students will design a bath house for 10 men and 10 women. The site is the empty square along Nidelven in the end of Kongens gate. At the moment, the site is a parking lot.

The task is to focus on the interplay of water and human body, and to create a construction that enables the most functional and poetic meeting of these two. Functional meaning that all the basic activity in such a building are well thought, for instance undressing, moving around, staying warm and washing oneself. Poetic meaning that the architecture is enhancing the site qualities with the help of materiality, lights and views in a meaningful and beautiful way, creating an atmosphere suitable for bathing, meeting people, even leaving the everyday thoughts behind for a while.

At the same time, the site is urban and the use of the structure is public.

Finally, in the design we are going to use: 1) heavy materials, stone, concrete etc to take care of the meetings with the water, and 2) light materials, wood, glass etc to take care of the warmth needed in our climate and to articulate the levels of privacy in a very urban situation.

Tomten sett fra Kjøpmannsgata.

Tomten sett fra Bakklandet.

Innlevering: 11. mars.

In absentia

Imorgen braker ISFiT løs!

Krig og fred og politikk og sånn
musikk og møter og teater og sånn
lys og venner og øl og sånn
skole og jobb og søvn sånn av og til

Nysnø

Det handler om små gleder:

- gøyale vestlendinger på Knaus, både on stage og off stage
- å tenke "hoho, et hvitt lerret!" om nysnø på vei hjem, og bruke lang tid på å trampe opp obskøniteter i løssnøen i høyskoleparken
- kompiskonsert og danseglad venninne
- kokkelimonke på Edgar en søndag med vennene og sjokoladekake

Allikevel klarer det ikke helt å nulle ut mitt livs største sorg:
- jeg kan ikke drikke melk for tiden. Ingen cappuccino og ingen sjokomelk, helt frem til en gang uti mars.

Viktig melding

Nå ligger det bilder fra London og Cambridge ute på Flickren min. Altså:

www.flickr.com/humerfelt

for de som vil se hva jeg bedrev tiden med i England.

Livet liksom

Og sånn går det. Det går opp og det går ned, og det aller meste av tiden går det opp opp opp, det er gamle venner nye venner tegnesaker og kaffe, det er snø akebrett hemmelige smil og råkkenråll, det er sen kveld tidlig morgen sprit och musik, det er sjokolade lys og klatresko.

Men idag er en pledd pjusk og ensom-dag. For man må ha noen sånne også, sies det, for å vite hvor bra alle de andre dagene er.

This is London - in pictures

London var veldig fint, og mesteparten av tiden gikk jeg rundt og så på hus. Resten av tiden drakk jeg kaffe eller vin, eventuelt tok jeg tuben og hørte på The Blow, eller kjøpte te.

Dette er noen av bildene jeg tok. Flere kommer på Flickr i nær fremtid, og en billedpost fra Cambridge kommer nok her også hver øyeblikk.

Det er viktig å se opp, lærte jeg i London. Og så er det viktig å se til høyre så man ikke blir påkjørt, noe jeg nesten lærte the hard way.

Atter et kroneksempel på gleden av å se opp. Dette er altså Norman Fosters The Gherkin i City, og jeg tok også en titt på biblioteket på LSE som han også har tegnet. Jeg sanket maks mengde nerdepoeng hos lærerne mine da jeg kunne fortelle at "jeg hadde snakket med brukerne av biblioteket om hvordan de opplevde biblioteket", dvs hørt Adrians venner whine over hvor bråkete det var der. Yeah.

British Museum. Min første skikkelige arkitektorgasme i London. Ooooho! Jeg hører de har andre ting på det museet, men for meg var bygget nok for denne gang.

I denne gaten bodde Adrian. Rekkehus er kult. I 4. klasse kan man visstnok ta et fag som heter Rekkehus, hvor man drar på eskursjon til (ja, nettopp) London for å se på rekkehus. Nice.

Obligatorisk bilde fra Tate Modern. Fine museet sitt, det er alltid like moro å gå og se igjen mine gamle venner Matisse, Rothko og Dalì, med flere.

Turen kort oppsummert: Were there people in London? Really? I did not notice.

This is Cambridge

Studenter + gamle vakre bygg + øl + shopping + kjekke gutter + hemmelige collegebarer + fine colleger på rekke og rad + fine venninnen + pubmiddag + tegnepause på cafe + livsfarlige sykler + tørket mango + visittkort + nye votter + tilfeldige nordmenn

"Hvorfor skjer sånne ting bare når vi er sammen?"

Fordi vi er best.

This is London

Jeg er alene i London. Vel, nesten alene, jeg bor hos en venn som går på LSE, så helt alene er jeg ikke.

Men først og fremst er det meg, et par slitte Converse, et kamera og to kart som er på oppdagelsesferd. Vi går oss vill i strøket rundt LSE og finner fantastiske smug, vi låner en Audioguide på Tate Modern og ser Braques og Matisse, vi blir ekstatiske på Topshop og bruker opp alle pengene på en fantastisk stripete vintagegenser, vi setter oss på cafe for å drikke en middelmådig kaffe og tegne omgivelsene, vi tar tuben byen rundt. Innimellom tar jeg bilder, mye av tiden hører jeg på musikk. Mest av alt koser jeg meg.

(Bilder kommer når jeg kommer hjem.)

Opposisjon

Man trenger: en arkitektureskursjon for å se på fagverk i tre i en gammel flyhangar, et digitalkamera og to arkitektstudenter med minst 60 studiepoeng i kunsthistorie.

Resultatet blir en impulsiv, aggressiv og spontan kunstserie. Man kan gjerne kalle det ready-mades, eller collage, med et sterkt samfunnspolitisk budskap. Les under bildene for å få tolkningen! (Obs - denne bloggposten kan tolkes noe ironisk)

Et symbol på samfunnet slik vi ser det. Det hvite arket symboliserer menneskeheten slik den en gang var, men det komforme samfunnet presser ned alt det vakre og fine menneskene bærer på. Noen prøver å bryte ut av mønsteret, men det går ikke! De er fanget, fanget i sin egen komformitet og av sine egne barrierer. Ingen slipper unna!

Samfunnet slår deg i trynet hver eneste dag. Her er det ikke noen milde begynnelser, bare harde fakta.

Du trodde du hadde funnet meningen med livet etter å fulgt den lange og krokete veien livet tar, men til slutt ender du bare i en haug med søppel uansett.

Lillestrøm - det mest konforme og nedpressede stedet på hele jorden. Og så her finnes det individer som ønsker å komme seg ut, men heller ikke her klarer det.

The Circle of Life - innesperret i et firkantet samfunn basert rundt masseproduksjon, og hvor alle er like. Like i den grad at alle tilsteber sin egen unikhet, men ender opp med å gå i Converse og trange jeans uansett. Unikt my ass.

Av og til handler det om å ta seg fri

Det handler om å tenke: "Hei, vettu hva, det er fredag, det er helg, alle er tilbake og Samfundet holder åpent. Regne ikveld blir for teit. Seriously."

Det handler om å gjøre: kjempetrivelig kjøring med finfine pangen og 63 parkanner på bittelille Knaus til et band vi ikke helt hadde sansen for.

Det handler om å få: gode klemmer av alle, endeløse mengder kaffe, eksamenstips fra byggingeniørene, stryking på ryggen og to riggepils før sengen lokker.

Idag handler det om å jobbe: regne, lese, notere, forstå. Innen fredag kan jeg alt. Nok, iallfall.

Vær min undergurt!

- Eksamen = eksamenshumor, med tematikk hentet fra statikkens spennende verden. Det er faktisk så teit at jeg ikke føler for å poste det, og derfor forholder meg stille.

Nytt år...

...nye muligheter...

... ny Moleskine-almanakk ...


... ny eksamensperiode ...
Merde.

Dagens trivia

Visste du at Gregers Gram var fra Heggeli? Og at det tilfeldigvis er stedet jeg har vokst opp? Sjekk filmen i linken, så skal jeg sjekke nøyere med farmor hvordan dette egentlig har seg.