Ka farsken steike?

De siste dagene har jeg snakket mye om dialekter og distrikter. Ekko er hjemme fra periferien, og på Romerike var samtlige dialekter i Norge samlet, noe også erfaring fra Trondheim viser fra tidligere visitter.

Noen dialekter er dog heitere enn andre. Jeg skal ærlig innrømme at Oslo 3 ikke er den peneste dialekten, men det er forsåvidt penere å snakke pent østnorsk enn å snakke stygt østnorsk, og dialekter fra dalstrøka innafor og fjellbygdene har jeg lite til overs for... Vestfold/Østfold og andre semisentrale deler av Østlandet er helt greit, og sørlandsdialekt er kjempesøtt. Ingeborg fra litt innenfor Risør snakker genialt, sånn apropos. Men jeg har lagt min elsk på siddis... Man kan ikke være sint på siddis, noe som ble bevist av Laerdes i Hamlet, som kommer stormende inn på scenen og roper "E ska dreba deg, Hamlet, e ska dreba deg!" og ingen er redde. Man må liksom være glad på stavangersk. Bergensdialekt er også ganske fint, særlig når Berge snakker, men jeg tror Knutsen og Ludvigsen har et poeng i at de snakker mye :) Nordvestlandsdialekter er det mye lyd i, og trønderdialekt har jeg faktisk litt problemer med, når det er bredt nok... Pinlig.  Men... jeg har lagt min elsk på nordlansk. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg elsker tonefallet, jeg elsker de sære r´ene i noen av dialektene, jeg elsker apokopene, ja selv det friske utvalget banneord! Ah. Det høres så fint ut!

Jeg og Erle diskuterte oss frem til at vi tror vi kan date menn fra Stavanger og Nord-Norge utelukkende fordi de snakker fint. Hva de sier er ikke så farlig, bare de sier det på dialekt! (og hvis de i tillegg har førstegangstjenesten på K/S Norge og går i matrosdress... sukk.)