Jeg merker irritasjonen komme, og det irriterer meg i seg selv, for jeg liker ikke bli irritert for irrelevante ting sånn som denne, men på den annen side virker det greit, for det er faktisk det jeg irriterer meg over som er urettferdig, ikke min måte å takle det på.. Du er markant nå, vet du det, det er så demonstrativt, og i mine øyne unødvendig, for jeg håpet vi kunne klare å i det minste være venner, men du vil tydeligvis ennå ikke, og det er trist, det er masse trist. Jeg ville så gjerne. Jeg kan være grei når jeg vil, skjønner du, jeg er ikke bare kjip, husk kaker, presanger, gode øyeblikk og telefonsamtaler. Jeg skulle ønske... Jeg skulle ønske så mye. Men akkurat nå vet jeg ikke om det er noe vits i å ønske seg noe som helst fra deg, ikke en gang et ”hei”.
Så utrolig nørd å bli så irritert over Facebook.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar