Amerikansk poet og nordlending i gullsusp

I forigårs var jeg og Mark på konsert på Garage med et helt ukjent amerikansk band som heter Cold War Kids. De var dødsflinke. Etter oppvarmingsbandet hadde de en poet på scenen, en venn av bandet, som leste dikt. Han var også bare skandaløst flink, og hadde skrevet et dikt som het ”Kvinne”. Bestemoren hans var norsk. Mark og jeg ble stående og prate med poeten etter konserten, og han var dødskul. Og Astrid var det peneste navnet han visste om! Han kunne sånn fire norske navn, og mitt var et av dem. Jeg fikk gratis CD fordi jeg er søt og sjarmerende, og alt for sent gikk Mark og jeg hjem, og stod opp morgenen etter alt for tidlig. Vi følte oss forferdelig intellektuelle på vei hjem, fra et utested hvor alle hadde politisk korrekte buttons og Kafka på innerlomma, skjegg og Converse. Men vi var de som fanget både poeten og trommisen.

I går var jeg en tur på Romerike Folkehøyskole for å se Hannah spille Gjertrude i Hamlet. For et show! Hannah er heitekveite og danset dørty med en nordlending i gullsusp. Vi hang på Romerike en time eller så etter forestilling og hilste på alle de gale menneskene som lever av teatralsket. Litt leirskole, litt teatersjel, litt jeg skulle ønske jeg gikk på lyslinjen her og litt takk og lov jeg er her bare en time. Og så hørte vi på Knutsen og Ludvigsen i bilen.