Irritert!

Jeg merker irritasjonen komme, og det irriterer meg i seg selv, for jeg liker ikke bli irritert for irrelevante ting sånn som denne, men på den annen side virker det greit, for det er faktisk det jeg irriterer meg over som er urettferdig, ikke min måte å takle det på.. Du er markant nå, vet du det, det er så demonstrativt, og i mine øyne unødvendig, for jeg håpet vi kunne klare å i det minste være venner, men du vil tydeligvis ennå ikke, og det er trist, det er masse trist. Jeg ville så gjerne. Jeg kan være grei når jeg vil, skjønner du, jeg er ikke bare kjip, husk kaker, presanger, gode øyeblikk og telefonsamtaler. Jeg skulle ønske... Jeg skulle ønske så mye. Men akkurat nå vet jeg ikke om det er noe vits i å ønske seg noe som helst fra deg, ikke en gang et ”hei”.

Så utrolig nørd å bli så irritert over Facebook. 

Lykken er...

Vi har fått oss fin og sjarmerende leilighet på Nedre Bakklandet!

Livet er komplett.

Jeg lærer aldri

Atter en bakfull dag etter atter en morsom kveld. Var ute med jobben for årets første torsdagspils og det var supert, men gud så sliten man blir etterpå. Nå har jeg nesten ikke drukket på veldig lang tid, og da merkes det ekstra godt når man drikker masse... Så idag har vært fyllesjukhelvete, tung i kroppen, vondt i hodet, fyllasmak i munnen, kvalm, dårlig matlyst... Og tidligvakt på jobb, som jeg til og med forsov meg til. Det er så dritt det! Å være bakfull er kanskje en av de verste tilstandene man kan befinne seg i.

Like fullt, ikveld skal jeg på konsert med The Lionheart Brothers.

Det er et yndig land...

Av og til tror jeg vi burde fortalt danskevitser istedenfor svenskevitser. Dagens opplevelse: Dansk gutt i 20-årene spør om 6 billetter, og jeg forteller på perfekt norsk at det kommer til å lønne seg å kjøpe Flexikort fremfor enkeltbilletter.
"Du trenger ikke snakke tysk med meg!" svarer dansken, og jeg forteller ham at jeg faktisk snakket norsk og ikke kan et ord tysk. Så det så.
"Kan du måske snakke engelsk?" sier kompisen hans.

Lenge leve de skandinaviske, ekstremt beslektede språkene.

Ka farsken steike?

De siste dagene har jeg snakket mye om dialekter og distrikter. Ekko er hjemme fra periferien, og på Romerike var samtlige dialekter i Norge samlet, noe også erfaring fra Trondheim viser fra tidligere visitter.

Noen dialekter er dog heitere enn andre. Jeg skal ærlig innrømme at Oslo 3 ikke er den peneste dialekten, men det er forsåvidt penere å snakke pent østnorsk enn å snakke stygt østnorsk, og dialekter fra dalstrøka innafor og fjellbygdene har jeg lite til overs for... Vestfold/Østfold og andre semisentrale deler av Østlandet er helt greit, og sørlandsdialekt er kjempesøtt. Ingeborg fra litt innenfor Risør snakker genialt, sånn apropos. Men jeg har lagt min elsk på siddis... Man kan ikke være sint på siddis, noe som ble bevist av Laerdes i Hamlet, som kommer stormende inn på scenen og roper "E ska dreba deg, Hamlet, e ska dreba deg!" og ingen er redde. Man må liksom være glad på stavangersk. Bergensdialekt er også ganske fint, særlig når Berge snakker, men jeg tror Knutsen og Ludvigsen har et poeng i at de snakker mye :) Nordvestlandsdialekter er det mye lyd i, og trønderdialekt har jeg faktisk litt problemer med, når det er bredt nok... Pinlig.  Men... jeg har lagt min elsk på nordlansk. Jeg aner ikke hvorfor, men jeg elsker tonefallet, jeg elsker de sære r´ene i noen av dialektene, jeg elsker apokopene, ja selv det friske utvalget banneord! Ah. Det høres så fint ut!

Jeg og Erle diskuterte oss frem til at vi tror vi kan date menn fra Stavanger og Nord-Norge utelukkende fordi de snakker fint. Hva de sier er ikke så farlig, bare de sier det på dialekt! (og hvis de i tillegg har førstegangstjenesten på K/S Norge og går i matrosdress... sukk.)

Bestevenner <3

Ikveld skal jeg hente Erik-Nicolai på flyplassen. Åh! Det blir så bra.

Amerikansk poet og nordlending i gullsusp

I forigårs var jeg og Mark på konsert på Garage med et helt ukjent amerikansk band som heter Cold War Kids. De var dødsflinke. Etter oppvarmingsbandet hadde de en poet på scenen, en venn av bandet, som leste dikt. Han var også bare skandaløst flink, og hadde skrevet et dikt som het ”Kvinne”. Bestemoren hans var norsk. Mark og jeg ble stående og prate med poeten etter konserten, og han var dødskul. Og Astrid var det peneste navnet han visste om! Han kunne sånn fire norske navn, og mitt var et av dem. Jeg fikk gratis CD fordi jeg er søt og sjarmerende, og alt for sent gikk Mark og jeg hjem, og stod opp morgenen etter alt for tidlig. Vi følte oss forferdelig intellektuelle på vei hjem, fra et utested hvor alle hadde politisk korrekte buttons og Kafka på innerlomma, skjegg og Converse. Men vi var de som fanget både poeten og trommisen.

I går var jeg en tur på Romerike Folkehøyskole for å se Hannah spille Gjertrude i Hamlet. For et show! Hannah er heitekveite og danset dørty med en nordlending i gullsusp. Vi hang på Romerike en time eller så etter forestilling og hilste på alle de gale menneskene som lever av teatralsket. Litt leirskole, litt teatersjel, litt jeg skulle ønske jeg gikk på lyslinjen her og litt takk og lov jeg er her bare en time. Og så hørte vi på Knutsen og Ludvigsen i bilen.

En lang tankerekke

Valentourettes i går, kjempemoro! Knallkonsert. Alle hitsene på rad og rekke, her var Gutta og To Fulle Menn og Her Kommer Vinteren og Øl og Paranoid... Savnet Bestevenner og Du Er, men ellers intet å klage på. Koselige folk å gå med, og t-skjorteselgerne var heite. Skjønner ikke greia med å kaste ølglass mot scenen, særlig ikke med masse øl i. Man blir våt, og ølen på Rockefeller er så dyr at man burde heller passe på å få i seg absolutt alt. Men de sier øl er bra for håret. Håret er forøvrig nyklippet, man ser rett og slett føkkings fin ut. Litt overoptimistisk å skulle gå hjem over Blindern, men det er sikkert bare sunt. Jeg fikk en effektiv påminner på hvorfor jeg vil bo nærme Samfundet til høsten, men også på at jeg faktisk kan leve med å bo et stykke unna. Det er tross alt 6 km fra Rockefeller og hjem. Husjakten i Trondheim er litt stress, og den mest stressa av oss er for tiden i Finnmark, uspesifisert. Jeg jobber for mye. Han siste har jeg ikke sett siden en fest forrige uke en gang. Stålgrått vann og lite folk i dag, og tidlig opp i morgen. Skal feire mormor og finne en neger etter jobb. Først... sove.

Pen i pilotbriller

En fremmed smilte til meg på trikken på vei hjem idag. Han var ikke så fryktelig heit, men det spiller ingen rolle.

People are sheep

Jeg lar meg stadig fascinere.

For tiden lar jeg meg fascinere av dumme, dumme mennesker... Turister, som de populært kalles. Om de er fra Toten eller Japan, Bergen eller Tyskland, mange av dem er forbausende dumme. Som en av skipperne sier ”Man legger igjen hjernen før man drar på ferie!” Fra å ikke finne veien til Bygdøfergen, når det er intet mindre enn fire store skilt og de aller fleste har rutetidene i hånden, til å nekte å skjønne at når billetten er gyldig en time, må de kjøpe en ny når de skal tilbake etter fem timers intens museumstitting, til å anta at jeg snakker russisk, eller til å stille det alltid like morsomme spørsmålet ”Do you speak English?” eller til å rett og slett stå og se fergen, og i det vi går, rope ”Jammen, jeg skulle jo være med!” Idioter og dåsemikler! Jeg blir sint, men jeg ler aller mest.

Poenget er at jeg tror ikke jeg er noe bedre selv når jeg er ute og flyr. Jeg klarte ikke å stemple billetten min på S-Bahn i Berlin, jeg har kræsjet i glassdører i Trondheim, jeg fant aldri Oscar Wilde-museet i Dublin (eller... det var stengt), jeg føler meg dum og ubrukelig fordi jeg ikke kan snakke fransk når jeg er i Antibes, eller glemmer hva regning er på italiensk i Dolceaqcua. Kanskje skipperen faktisk har rett... Man blir litt dum med en gang man forlater trygge og vante omgivelser. Jeg har dog to innvendinger. Det hjelper masse å kunne engelsk, da virker du med en gang mindre dum, og så tror jeg mange av de norske som driter seg ut på Sporveiens takstsystem, lider av et lite bønder i byn-syndrom. Jeg derimot, lider sikkert av byjente har det gøy på landet-syndromet, og kan fortsatt peke på lammene på jordene og rope ”babysævver!!”

Fascinerende.

Vi begynner på nytt...

Mitt livs spennende bloggaktivitet flyttes herved hit ettersom den tidligere adressen, astridincork, er noe misvisende ettersom jeg rett og slett ikke lenger befinner meg i Cork. Ikke har jeg tenkt å befinne meg der på en stund heller... Altså trengte man en ny blogg, og den ble her. Innholdet blir muligens litt annerledes, det blir mer dype tanker og notater og mindre "idag har jeg..." og kanskje også mindre sensur ettersom jeg ikke har tenkt å gi mamma adressen hit :)

Ellers er det mye i denne verden i tillegg til blogging man kan bli avhengig av... For tiden er jobben avhengig av meg. Jeg er avhengig av kaffe. Kaffen er avhengig av fattige bønder lenger syd enn meg. Fattige bønder er avhengige av en liten andel av pengene jeg betaler for kaffen. Pengene mine er for tiden ikke-eksisterende. Min tilstedeværelse på irc og msn har gått ned, og muskelmassen muligens opp. Det er sol og jeg blir solbrent, og livet er ganske godt her i Oslo, når man har noen å ha teselskap med, noen med et ekstremt spoonetalent, og når man ikke savner Cork i det hele tatt.