The cranky bitch is back

Jeg har utrolig mye innestengt irritasjon, frustrasjon og whining, men jeg bare klarer ikke få det ut. Det er intet mindre enn en skandale. Hva gjør man med sutring som man bare ikke blir kvitt liksom? Blir den liggende og mugne, eller vokser den ut av proposjoner og ender med å leve sitt eget liv?

Jeg fikk ikke leiligheten, og jeg er grinete. Jeg liker ikke mat for tiden, og det gjør meg litt bekymret. Jeg sliter med å finne serienummeret på macen så jeg kan få reparert den, og det irriterer meg grenseløst. Jeg synes kjærligheten er vanskelig og fascinerende lite gjensidig, og jeg er frustrert. Jeg har ikke så lyst til å henge med folk, og det forundrer meg. Det er trøndervær igjen, og det fører lett til whining. Jeg skulle ønske jeg var ferdig med eksamen, og bare tanken får meg til å gå i vinkel.

Good news: Endelig i rute igjen med fysikkoppgavene.