Dogme

Jeg har troen på at jeg kan klare absolutt alt her i verden hvis jeg bare vil.

Å ville innebærer å jobbe hardt for noe, legge ned arbeid i det, engasjere seg i det, begrave seg under det, prioritere det over andre og kanskje morsommere ting, fokusere på det og terpe, terpe, terpe.

For tiden har jeg troen på at jeg rekker alt. Siden igår kl 0800 har jeg rukket å regne 10 timer matte, bli tatt bilde av på Samfundet for UKA et par ganger, pynte meg og ta på kjole, stikke på vorspiel, være på seksjonsball en god slump timer og spise meg stappmett på buffet og elske Pirums sanger, sove nok, ha matteprøve, levere øving i exfac, og forelesninger i KUH1014, KUH1011 og exfac. Jeg er dritfornøyd, og har brukt hele kvelden på velfortjent avslapning.

Trikset fremover nå, blir bare å holde på stålregimet hvor ikke et minutt kan gå til ureglementerte aktiviteter, og fylle dagene med matte, Regi, matte, kunsthistorie, matte, Regi, venner, matte, fest, matte, kaffe, søvn.

Ikke rart tiden flyr.