Dette er en fortelling om nostalgi. Jeg har truffet Bigbang så mange ganger før, sett dem på konsert et utall ganger i Oslo, hørt istykker Poetic Terrorism på biltur da vi akkurat hadde fått lappen, tatt imot Greni en gang han stagedivet, hilst på ham på Øya en gang, elsket de gamle albumene og følt at de (iallfall av og til) har vært definerende for livet. Sånn var det på videregående: Det var Bigbang, og det var annen musikk. Enkelt.
Slikt endrer seg jo, man blir større, oppdager Myspace, får seg Spotify og en iPod full av annen hipp musikk. Men når Bigbang først skal spille på Samfundet, er det liten tvil om at jeg skal jobbe.
Kan man angre? Nei. Fantastisk trivelig produksjon, med fine Maria som tour manager og teknikere som bare smiler og ler. Småpratet med bandet etter konserten og jeg liker å tro at jeg nesten fikk dem med på å surfe. Nesten. Og det er stas å høre sanger jeg fortsatt kan utenat og jeg vet akkurat hva de kommer til å si og hvordan konsertene er bygget opp, men det er fortsatt topp. Og det er i Storsalen, fine fine Storsalen!
En konsert til ikveld. Yeah.
søndag 26. april 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
<3
Åh.. For en helg! For en helg!!
Åh, jeg husker da conversa var nye i lissene, kakene var mange, SK var gøy og teatret var nær og el gikk på repeat.
jess. det var sånn det var i de tider. og det var akkurat sånn det føltes i helgen, jeg følte meg faktisk nesten 18 og tilbake på teaterloftet igjen.
Legg inn en kommentar