fredag 11. januar 2008

Curiosity killed the cat, and my conscience is killing me

Egentlig vil jeg bare slippe alt jeg har i hendene, dra hjem til Oslo, klemme henne og synge "It´s gonna be all right, it´s gonna be allright" helt til det går over. Om det så tar en uke. Jeg vil drite i skolen, drite i Regi, drite i hele Trondheim, jeg vil bare at hun skal smile igjen. Jeg vil banke ham opp, sende trusselbrev, jeg vil bake kaker til henne, jeg vil gå på kino og smugle henne inn på konserter, jeg vil bare at hun skal være glad igjen.

Problemet er bare at jeg har en kraftig bihulebetennelse og ikke kommer meg vekk fra Bakklandet. Og jeg er så bekymret, og så lei meg, og jeg har så utrolig dårlig samvittighet for at jeg ikke kan være der når hun trenger meg mest.

5 kommentarer:

plingrid sa...

Du er teh best. <3

emelie sa...

Noen ganger tar det bare litt tid før alt blir bra igjen.

Tiqui sa...

Wow, du gav meg tårer i øynene på de korte linjene. Det skal litt til å skape slik innlevelse på så kort tid. Denne var en veldig fin tekst.

Håper det går bra med venninnen din.

astrid sa...

Tiqui: Lillesøster :) Men det går fint nå. (Se plingrids kommentar)

astrid sa...

Tiqui: Lillesøster :) Men det går fint nå. (Se plingrids kommentar)