Kast loss!

Såklart er det teit at det regner. Det er teit at du aldri ringte, at jeg har pådratt med senebetennelse en måned før eksamen, at jeg ikke eier økonomisk sans, at jeg hoster og at rommet mitt er rotete. Men whining og surmuling fører ingen veier.

Det er på tide å heise flagget til topps, stikke kniven mellom tennene og sette sjøbein. Vi kaster alle sorgene på havet, vi hever våre senebetente armer i været og roper "Kast loss, full fart forover!" og setter kursen fryktløst mot alt som er tungt og vanskelig: eksamen, fylleangst og fysiske plager. Vi ler når vi ser hindre, for vi vet at vi kan klare brasene. Hva er vel en skarve semesteroppgave? Eller en tom lommebok? Bare enda en utfordring! Hah, vi er uovervinnelige når vi vil.

Repetisjon av dogme: Jeg kan klare absolutt alt her i verden når jeg bare vil.

Kast loss, sett seil, grip dagen og vri ut alt du klarer av den!