onsdag 24. oktober 2007

Semiotikk er ikke min greie liksom

Jeg hater meg selv når jeg er forelsket. Jeg blir så dum og naiv og tror på alt og ingenting, og leser for mye i alt. Men jeg prøver å la være denne gangen. Orker ikke. Så jeg lar deg spille "Girl in Oslo" uten at den handler om meg, jeg lar deg hete det samme som det neste t-banestoppet hjemme uten å legge noe mer i det, jeg lar deg gi meg gratis kaffe gjentatte ganger uten at du er noe mer enn hyggelig, jeg lar deg se på meg med de fantastiske øynene dine og tro at du bare liker blikkontakt, jeg lar deg massere meg uten håp om at du er noe annet enn snill med mine stive skuldre.

Men jeg gleder meg veldig til vil skal drikke kaffe, "anytime", var det ikke det du sa?

4 kommentarer:

emelie sa...

Du prøver å la være, men hvor lenge klarer du det? Men ja.. noen ganger er det koselig å bare lukke øyne og ører og bare henge med.

plingrid sa...

Jeg har fortsatt ikke sagt noe til mamma. Men når du skriver om det i bloggen din, er det gossip time. Hmm, jeg tror jeg skal ringe henne nå.

plingrid sa...

Jeg bare tulla. Men jeg sendte en liten fugl til henne for å hviske inn i øret hennes. (whist)

kristin sa...

Å, så god denne posten var! Jeg snublet innom bloggen din, og har blitt sittende og lese, litt gladere enn for ti minutter siden.